Politiet ventar som regel med å skyte til ein truande situasjon har utvikla seg til eit angrep, og dermed må viktige avgjerder takast under sterkt tidspress. Desse situasjonane har vi liten kunnskap om, viser Steinar Henriksens forsking.
Det er store forskjellar i kor ofte innsatspersonellet til politiet i den operative tenesta vurderer å bruke fysisk makt. Som regel avgrensar maktbruken seg til fysiske inngrep utan bruk av våpen, og oftast retta mot yngre menn som er rusa eller psykisk sjuke.
I perioden frå 2005 til 2018 løyste politiet skot mot person i gjennomsnitt ved to hendingar i året. Desse situasjonane er som oftast dynamiske og skot blir avfyrt på kortare avstandar.
Ved at politiet ventar med å skyte til ein truande situasjon har utvikla seg til eit angrep, fører dette til at viktige avgjerder blir tekne under sterkt tidspress. Utover Spesialenheten for politisaker sine etterforskingar, har vi avgrensa dokumentert kunnskap om desse situasjonane.
Dette skuldast blant anna at politiet manglar eit rapporteringssystem for all bruk av makt på nasjonalt nivå. Dermed får ein ikkje ei systematisk erfaringslæring for den operative treninga til politiet.
Henriksens forsking byggjer på data samla inn frå politiet både i Noreg og på New Zealand. Det er blant anna gjord ei kvantitativ undersøking om bruk av fysisk makt blant innsatspersonellet til politiet i operativ teneste. Det er også gjennomførd intervjuar med innsatspersonell som har brukt skytevåpen mot ein person.
Forskingsresultata hjelper til kunnskap om bruken til politiet av fysisk makt og om situasjonar kvar politiet bruker skytevåpen. Dette er kunnskap som kan nyttast i operativ trening ved Politihøgskolen og i politidistrikta.
Henriksen forsvarde avhandlinga si Norwegian Police Training for and Use of Force då han disputerte for ph.d.-graden i samfunnstryggleik og risikostyring ved Universitetet i Stavanger 11. juni 2020.
Steinar Henriksen er politiutdanna og arbeider ved Politihøgskolen i Oslo.