OTICS – Havbruksteknologi

Storskala offshore-oppdrettsanlegg

Befolkningsvekst fører til økt etterspørsel etter sjømat. Akvakultur i sjø har blitt en effektiv oppdrettsteknikk. De fleste havbruksnæringer som bruker åpne merder og fleksible flytende anlegg, er vanligvis begrenset til beskyttede kyststeder.

På grunn av mangelen på egnede beskyttede steder, parasittinfeksjoner, oksygenunderskudd og forurensing i kystnære områder, er det viktig med utvikling av nye oppdrettskonsepter på mer utsatte steder. Denne utviklingen har akselerert på grunn av utviklingstillatelser for fullskalatesting av nye konsepter i oppdrettsnæringen.

Erfaringer fra olje- og gassindustrien til havs de siste tiårene er et solid grunnlag for å designe nye offshore fiskemerder. I tillegg til å utforme en robust struktur for å tåle det tøffe miljøet, må fiskevelferd sikres ved å implementere ny utforming av merdene.

Videre må struktur og interaksjon mellom merder og fisk tas i betraktning når man vurderer oppdrettsanlegget. For å overvinne de nevnte utfordringene og for å forbedre utformingen av oppdrettsanlegg til havs, er nøyaktig dynamisk respons og strukturell analyse viktig.

Forskningsarbeidet ved UiS (ledet av Lin Li og Muk Chen Ong) fokuserer på utvikling av oppdrettsstrukturer for utsatte offshore-lokasjoner. Detaljerte numeriske studier inkludert global respons og hydrodynamisk analyse, og lokal struktur- og utmattelsesanalyse er utført på det koblede systemet, inkludert støttestrukturen, nettburet og fortøyningssystemet.

Avanserte numeriske modeller basert på beregningsvæskedynamikk (CFD) er utviklet for å løse interaksjoner med væskestruktur mer nøyaktig. Videre vil skalerte modelltester av den foreslåtte oppdrettsstrukturen utføres i slepetanken ved Harbin Engineering University, Kina for å validere de numeriske modellene.

Muligheten for implementering av det foreslåtte designet vil bli studert i modellskalaen via eksperimenter og i full skala med de validerte numeriske modellene. Den numeriske og eksperimentelle studien vil også gi anbefalinger for utvikling av designstandarder for oppdrettsanlegg. Per i dag gir UiS-forskere teknisk bistand til norske havbruksbedrifter i søknader om nye utviklingsprosjekter.

Transport av forurensning og lus

Et av de største behovene i havbruks- og fiskerisektoren er implementering av effektive analyser og forvaltningsmetoder for å sikre bærekraft, økonomisk levedyktighet, minimering av negative påvirkninger på miljøet og risiko for menneskers helse.

Matavfall og infeksjon av lus er to viktige spørsmål vi må ta i betraktning under oppdrett i stor skala. Det er viktig å utføre havmodellering for å oppnå strømningsforhold som sikrer at det ikke blir høy konsentrasjon av forurensning og luseinfeksjoner.

Numeriske simuleringer av havmodellering med forurensningstransport (matavfall og luseinfeksjoner brukes som forurensningskilder) vil bli utført. Denne studien vil gi en nyttig teknisk vurdering av risikoen for forurensning som oppdrettere kan ta i betraktning før de bestemmer plasseringen av oppdrettsanlegget.

Mitokondrieglykolyse som mål for sykdomsbekjempelse av patogene stramenopiler

Universitetet i Stavanger og eksperter fra Universitetet i Kent, Universitetet i Cambridge og Universitetet i Aberdeen tar sikte på å undersøke et uvanlig biokjemisk trekk i en gruppe viktige patogener, inkludert laksefiskparasitten Saprolegnia parasitica.

Prosjektleder er Mark var der Giezen fra Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknikk ved UiS. Dette prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og avsluttes i 2024.

Les mer om prosjektet her.

Ansvarlig innovasjon i norsk lakseoppdrett: Utfordringer, dilemmaer og forbedringer​

​De norske lakseoppdrettsselskapene er innflytelsesrike i den stadig mer globale oppdrettsnæringen. Dette prosjektet studerer dilemmaer som oppstår mellom økonomiske, miljømessige og sosiale utfordringer i lakseoppdrettsnæringen i Norge, Canada, Australia og Chile gjennom å kartlegge de globale nettverkene av ledende norske lakseoppdrettsfirmaer.

Forskningspartnere i prosjektet er Universitetet i Stavanger (med professor Ragnar Tveterås og førsteamanuensis Marte C. W. Solheim) og Pontificia Universidad Catolica de Chile. I tillegg til et sterkt forskerteam, er to doktorgradsstudenter og to postdoktorander med i teamet. I prosjektet samarbeider UiS med sentrale partnere i lakseoppdrettsnæringen i Norge, i tillegg til industripartnere. Sammen med andre interessenter fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner og reguleringsorganer, spiller de en viktig rolle i å skape ny kunnskap som er relevant for teoretiske, Empiriske studier: Betegner studier og resultater som er basert på forsøk eller observasjoner og ikke bare resonnering eller logikk og praktiske formål.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av Arnt Fløysand fra Høgskulen på Vestlandet. Prosjektperiode: 2019-2024.

Qualidiff – Kvalitetsbasert differensiering av laks​

Qualidiff er et visjonært forskningsprosjekt som vil styrke den langsiktige konkurranseevnen og motstandskraften i norsk lakseoppdrett gjennom kvalitetsbaserte differensieringsstrategier.

Prosjektet har som mål å gi ny teoretisk innsikt og praktiske retningslinjer for muligheter, fordeler, krav og kostnader knyttet til ulike kvalitetsbaserte differensieringsstrategier gjennom hele laksens verdikjede. Et av de viktigste spørsmålene som tas opp i prosjektet er: I hvilken grad er norsk laks differensiert i markedet, og hva er kostnadene og kravene knyttet til ulike differensieringsstrategier i hele verdikjeden?

Prosjektet pågikk over fire år, startet i 2018 og er finansiert av Forskningsrådet. Det består av en gruppe forskere fra Nofima, NORCE, University of Stirling og University of Florida. For å sikre relevans har Qualidiff en referansegruppe bestående av tre næringsdeltakere, inkludert en fôrprodusent (Skretting), ett eksportfirma (Villa Seafood) og Norges sjømatråd.

Fra UiS deltar prof. Yuko Onozaka og prof. Ragnar Tveterås. Videre er Andreea-Laura Cojocaru, post.doc. ved UiS Business School, fullt ansatt i Qualidiff-prosjektet og finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektleder er Geir Sogn-Grundvåg (Nofima).

SaRa – Vurdering av lakseforordning

SaRA er et fireårig forskningsprosjekt (2017-2021) fra Norges forskningsråd som skal undersøke lisenssystemet for akvakulturproduksjon. Prosjektet ledes av Tonje Osmundsen ved NTNU Social Research med NOFIMA, NORCE, Universitetet i Stavanger (Ragnar Tveterås, Sigbjørn Landazuri-Tveteraas) og Universitetet i Florida som forskningspartnere.

Forskerne vil se på de fem vanlige lisensrundene som er fullført til dags dato, og lisensene for spesielle formål som stamfisk, utstillings- og utviklingstillatelser. Forskerne vil studere prosessene der lisensene ble tildelt, og særlig se på gjeldende og nylige reguleringsendringer, for eksempel de grønne lisensene og utviklingstillatelsene, og implementeringen av produksjonsområdesystemet basert på "trafikklys". Funksjonen til lisenssystemet og bruken av MTB som en sentral måling vil bli analysert. I tillegg til casestudier vil SaRA gjennomføre økonomiske analyser på et samlet nivå for å undersøke styrkene og svakhetene til det nåværende systemet. Dette arbeidet vil muliggjøre politiske råd for framtidige forbedringer av systemet.

Prosjektet har så langt hentet ut data om lisensene for spesielle formål (forskning, utstilling og utviklingstillatelse), de vanlige lisensrundene siden 2002, samt de økonomiske forholdene knyttet til MTB og produksjonskostnader. I tillegg til en serie forelesninger om foreløpige funn, har prosjektgruppen publisert flere vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. Stipendiaten Fabian Rocha Aponte disputerte i juni 2020. Doktoravhandlingen er tilgjengelig i Brage. I sin avhandling analyserer Rocha Aponte forholdet mellom markedsorganisasjon og offentlig regulering i naturbaserte næringer, med lakseoppdrett som empirisk tilfelle. I løpet av de resterende månedene av prosjektet skal det publiseres flere artikler, og prosjektdeltakerne fokuserer på å formidle resultater.

Enhetlig rammeverk for regulering av multiteknologisk akvakultur

Dette er et fireårig forskningsprosjekt (2021-2025) fra Norges forskningsråd som skal undersøke lisenssystemet for akvakulturproduksjon. Prosjektet ledes av Ragnar Tveterås ved UiS med Universitetet i København, Universitetet i Bergen, NTNU og University of Florida som forskningspartnere. Andre partnere er BluePlanet / Stiim Aqua Cluster, Sjømat Norge, Bellona og flere kystkommuner (NFKK).

Lakseoppdrett er en svært innovativ industri, mye drevet av miljøutfordringer som lakselus. Både innovative lukkede akvakulturanlegg og offshoreanlegg har dukket opp de siste årene. Framveksten av ny produksjonsteknologi i oppdrettsnæringen gir samfunnet nye utfordringer når det gjelder å utvikle ny politikk som muliggjør bærekraftig vekst i alle dimensjoner – økonomisk, miljømessig og sosialt. Norge har rett og slett ikke et politisk rammeverk som gjør at lakseoppdrettsnæringen kan ta i bruk ny havteknologi.

Dette prosjektet har som mål å gi viktig innsikt som muliggjør etablering av et integrert og konsekvent regelverk for myndighetene for det nye spekteret av akvakulturteknologi. Prosjektet har deltakelse fra laksenæringen (BluePlanet / Stiim Aqua Cluster, Sjømat Norge), miljøorganisasjoner (Bellona) og kystkommuner. Vi kombinerer økonomi, statsvitenskap og biologiforskning som vil gi ny kunnskap om kostnadene og fordelene ved ny teknologi, inkludert miljømessige og sosiale kostnader og fordeler for samfunnet. Forskningen vil redegjøre for miljømessige, sosiale og økonomiske bekymringer som uttrykt i FNs bærekraftsmål. Vi tar sikte på å foreslå nye regler for havbruk som vil gi lakseselskaper sterke insentiver for å redusere miljøpåvirkningen og skape innovasjon.

Økonomi for bærekraftig havbruk

Havbruk er en raskt voksende industri. De viktigste driverne for denne veksten kan finnes i stagnerende fangst av villfisk og økende etterspørsel etter sunn mat. Industrien står også overfor noen voksesmerter, som gradvis skaper mer konflikt med andre brukere av marine områder, økende bekymring for miljøpåvirkningen fra havbruk, samt helse og velvære for havbruksarter. Bransjens miljøpåvirkning (ESG) blir stadig viktigere blant samfunnsbevisste investorer, og bærekraft er allerede en viktig driver for selskapenes atferd. En utvikling som sannsynligvis vil eskalere framover.

Lakseoppdrett i Norge har vært en enorm suksess siden det kommersielle gjennombruddet på begynnelsen av 1970-tallet. Siden rundt 2012 har imidlertid produksjonsveksten stagnert på grunn av bekymring for næringens miljøpåvirkning og negative effekter på fiskehelse. Samtidig har politikerne høye ambisjoner om framtidig produksjonsvekst. Å nå disse målene vil bare være mulig hvis framtidig vekst anses bærekraftig.

Målet med dette prosjektet er å anvende økonomisk teori for å løse bærekraftsproblemer i havbruk. Målet er å gi samfunnet økonomiske verktøy for å hjelpe til i dets forsøk på å finne en balanse mellom positive og negative virkninger av havbruk, og å fremme havbrukspraksis som er i tråd med samfunnets krav om bærekraftig vekst.

Sentrale temaer i dette prosjektet er:

• Verdsettelse av eksternaliteter i akvakultur av laks
• Private kostnader ved lakseinfeksjoner
• Private kostnader for sykdom i oppdrett av laks
• Kostnadsfordelen med regelverk i oppdrett av laks
• Virkningen av teknologiske endringer i håndteringen av eksternaliteter i lakseoppdrett

Dette er et internt prosjekt ved UiS som blir ledet av professor Bård Misund.

Biokjemi og genomikk av patogener hos hummer og kreps

Gruppen Molekylær parasitologi og mitokondrie-biokjemi ved UiS studerer biokjemi og genomikk fra flere viktige patogener innen husdyr og fiskeri.

De har spesielt jobbet med krepsepest og hummervirus.

Les mer på forskergruppens side.