Lærerstudenter engasjeres i prosessen med å utvikle skikkethet for yrket, spesielt i forhold til kommunikasjon, samarbeid og konflikthåndtering. Undervisningsopplegget planlegges og gjennomføres i et samarbeid mellom faglærere på campus og praksislærere i universitetsskolene.
Partnerskapet bidrar med kunnskap om hva som kreves av lærerstudenter for å kunne fasilitere læring og engasjement hos elever. Prosjektet har relevans for fagfeltet fordi både lærerstudenter og nyutdanna lærere opplever utøving av situasjonsbestemt klasseledelse som særlig utfordrende. Prosjektet bidrar også til utvikling av praksislæreres veilederpraksis.
Simulering som pedagogisk metode gjennomføres årlig med alle 1. års studenter på både 1-7- og 5-10-utdanningene. Formålet er å bidra til kunnskaper og å utvikle ferdigheter knyttet til profesjonsutøvelse gjennom økt grad av studentaktiv læring ved bruk av arbeidslivsrelevans – eller utvidet praksis.Her får studentene øve på og lære fra erfaring med situasjonsbestemt klasseledelse. Evalueringene så langt har vært svært positive. Studentene blir satt inn i en autentisk kontekst og så spiller situasjonen seg ut. I simulering er lærerstudenten seg selv. Sammen med universitetsskolene utarbeides scenarioer for ulike praksissituasjoner lærere står i som krever handlingskompetanse. De er knyttet til læringsutbytteformuleringene og kriteriene i skikkethetsforskriften. Felles for alle scenarioene er at de omhandler profesjonsetiske dilemmaer og krever handling. Hvordan velger studenten å håndtere den enkelte situasjonen?
Etter simuleringsaktiviteten reflekterer studentene over egne handlinger og holdninger, og kritisk tenkning er et sentralt element i denne fasen. Prosjektet har følgesforskning, som undersøker hvordan simulering, mestringstillit og økt bevissthet om kritisk tenkning kan bidra til en bedre håndtering av spenninger mellom teori og praksis i studiet. Studentenes bevissthet om egen metakognisjon måles gjennom et verifisert psykologisk testbatteri og i fokusgruppeintervjuer.
Ved å delta i undervisningsopplegget, erfarer praksislærerne å få en relasjon til studentene og tematikken, som de kan bygge videre på når studentene kommer ut i praksis. Dermed er alle aktører bedre forberedt på praksisperioden. Sammen med faglærere på campus vil praksislærere fra universitetsskolene i framtidige simuleringer ha rollene som markører og fasilitatorer.
Prosjektleder og fagansvarlig for simulering som pedagogisk metode i lærerutdanningene er Mette Hvalby, førstelektor ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, spesialpedagogikk og idrett (IGIS). Hun har, sammen med kollega Mette Tindvik Hansen fra Høgskolen i Østfold, presentert prosjektet på flere nasjonale og internasjonale konferanser. I denne artikkelen kan du lese mer om prosjektet Simulering som pedagogisk metode knyttet til skikkethetsvurdering i grunnskolelærerutdanningen.
Referanser
Angelini, M. L. (2021). Learning Through Simulations: Ideas for Educational Practitioners. Springer.
Hvalby, M. & Hansen, M.T. (2024) Simulation as a Pedagogical Method for Developing Pre-Service Teachers’ Suitability – A Collaborative Pilot Study. AMPS PROCEEDINGS SERIES, 33.2, 323-339. Simulation as a Pedagogical Method.