Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Stavanger er organisert i fem forskerskoler: Forskerskole i økonomiske og administrative fag (ECOBA), Forskerskole i politikk og samfunn (POLSOC), Forskerskole i sosialt arbeid og velferd (SWEL), Forskerskole innen arkeologi- og kulturarvsstudier (ITEM) og Forskerskole i serviceledelse, internasjonal business og hotelledelse.
Opptak: De fleste av våre ph.d.-studenter finansieres gjennom stipendordninger som fører til at lønn og tilsettingsforhold administreres av universitetet. Ved søknad på ledig stipendiatstilling søker du automatisk opptak til doktorgradsprogrammet.
Ny stipendiat ? Doktorgrad på 1-2-3
Ph.d.-veileders ansvar: Hva skjer før, under og etter oppstartsfasen?
Om programmet
Målet for utdanningen er at kandidatene skal oppnå vitenskapelig kompetanse på høyeste nivå, samt å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet arbeid innen de aktuelle fagområdene.
Ph.d.-utdanningen kvalifiserer til forskningsvirksomhet og annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Utdanningen omfatter et selvstendig forskningsarbeid i form av en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt faglig nivå. I tillegg skal kandidaten gjennomføre en opplæringsdel i faglig kontekst, metode og teori som gir dybde og bredde i eget fag. Ph.d.-utdanningen inkluderer også trening i formidling av vitenskapelig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten.
Programmets oppbygning
Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (30 studiepoeng) og en forskningsdel som utgjør avhandlingen (150 studiepoeng). Doktorgradsutdanningen er tre år, alternativt fire år inkludert karrierefremmende arbeid (pliktarbeid).
Forskerskole i økonomiske og administrative fag (ECOBA)
Forskerskolen i økonomiske og administrative fag (ECOBA) utdanner forskere som studerer hvordan mennesker og bedrifter fungerer og samhandler i organisasjoner og markeder.
Forskerskolen bygger videre på masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS og gir rom for en rekke type faglige fordypninger innenfor økonomi- og administrasjonsfagene.
Her kan nevnes problemstillinger knyttet til investerings og finansieringsbeslutninger, lønnsdannelse og arbeidsmarkeder, miljø, energi og ressursøkonomi, ledelse, motivasjon og læring, strategisk markedsføring, innovasjonsprosesser og nettverksanalyser. Les mer om forskerskolen.
Leder: Professor Mari Rege
Nestleder: Professor Aslaug Mikkelsen
Forskerskole i politikk og samfunn (POLSOC)
Målet med Forskerskolen i Politikk og Samfunn (POLSOC) er å skape et tverrfaglig forskningsmiljø ved UiS for doktorgradsstudenter med teoretiske, metodiske og empiriske base innenfor statsvitenskap, sosiologi, media- og kommunikasjonsstudier, organisasjons- og ledelsesstudier, miljøpolitikk og kjønnsforskning
Klimaendringer gir utfordringer for bærekraftige utviklingsmål, globalisering og digitaliseringsprosesser endrer vilkårene for arbeid, kommunikasjon, helse og infrastruktur. Sosial ulikhet, migrasjon og stigende populisme setter press på sosiale og politiske prosesser, reiser nye spørsmål om ressursallokering og utfordrer grunnleggende sosiale og demokratiske strukturer. Private og offentlige institusjoner og organisasjoner står overfor nye krav innen ledelse og innovasjon.
Forskerskolen i politikk og samfunn gir et tverrfaglig forskningsmiljø for PhD-studenter som tar sikte på å takle disse utfordringene.
Bredt nedslagsfelt
Sosiologi: Egnede emner for sosiologi ph.d.-studenter er varierte og reflekterer de viktigste forskningsområdene blant sosiologipersonellet på UiS, som alle omkranser en kjerne av kulturell sosiologi i bred forstand. Disse temaene inkluderer sosial klasse, kjønn og ulikhet; kultur; migrasjon og etniske forhold; mikrososiologi; digital sosiologi. Studentene kan gå i gang med prosjekter av både kvalitativ og kvantitativ karakter.
Statsvitenskap: Følgende statsvitenskapsdisipliner er dekket av forskerskolen: komparativ politikk, internasjonale relasjoner, offentlig forvaltning og ledelse, offentlig politikk, politisk sosiologi, politisk teori og metoder. Innenfor disse brede områdene vil doktorgradsstudenter møte et faglig personale med fokus på emner som: Energi og miljøpolitikk; klimapolitikk, bærekraftoverganger og studier relatert til FNs bærekraftige utviklingsmål (SDG); offentlig politikk på lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonale nivå; styring på flere nivåer, innovasjon og reform i offentlig sektor; internasjonale organisasjoner og forhandlinger; interessegrupper, lobbyvirksomhet og korporativisme; offentlig mening, valgatferd og partikonkurranse; mediatisering av politikk, politisk kommunikasjon og politisk dagsordeninnstilling.
Medie- og journalistikk; handler om medias rolle i samfunnet på det individuelle, organisatoriske og strukturelle nivå og dekker digitale journalistikkstudier, sosiale medier og teknologistudier, politisk kommunikasjon, mediesystemer og organisasjoner, samt dokumentarproduksjon.
Organisasjon og ledelse; inkluderer prosessperspektiv, innovasjon og forandring, lederskap, institusjonell etnografi, organisatorisk kompleksitet, begrunnelser og legitimitet. De feltene spenner over privat, offentlig og frivillig sektor.
Senter for kjønnsstudier; forsker på og underviser om hvordan makt og ulikhet påvirker samfunnet. Senteret har som ambisjon å drive tverrfaglig grunnforskning, som utforsker forskjellige dimensjoner av strukturell ulikhet, og hvordan disse betingelser bidrar til å understøtte, nedbygge eller stratifisere forskjellige former for liv og eksistens. SFK samarbeider med den nasjonale forskningsskolen for kjønnsstudier (The National Research School for Gender Studies).
Til sammen reflekterer bredden av fagområder som dekkes av disiplinene innebygd i POLSOC den brede anvendelsen av samfunnsvitenskapelig forskning på samfunnsutfordringer. Forskerskolen POLSOC vil tilby et tverrfaglig hjem for kandidater som tar sikte på å svare på slike utfordringer, fremme et forskningsmiljø basert på vitenskapelig ekspertise, bærekraft og innovasjon.
Sentralt i POLSOC’s tilnærming til doktorgradsutdannelsen er å tilby ph.d.-kandidater en arena for kritisk grunnforskning som er dedikert til etiske refleksjoner, en «bottom-up» tilnærming og deltakelse basert på samarbeid. Det er forventet at ph.d.-kandidater tar aktivt del i, og er med på å organisere forskningsaktiviteter.
Leder: Professor Raul Ferrer Conill
Nestleder: Professor Oluf Langhelle
SFK: Professor Lene Myong
Forskerskole i sosialt arbeid og velferd (SWEL)
Forskerskolen i sosialt arbeid og velferd utdanner forskere innen sosiale problemstillinger og utfordringer i samfunnet, samt utvikling av velferdstjenester og profesjonell praksis innen ulike velferdssektorer.
SWEL en tverrfaglig forskerskole i sosialt arbeid og velferd. Sosialt arbeid er et internasjonalt forskningsfelt med mål om å fremme sosial endring, utvikling, inkludering, sosial rettferdighet og myndiggjøring. Velferd knytter seg til fagfelt innenfor velferdsstaten som skal sikre at menneskers sosiale rettigheter ivaretas og styrkes.
Sosiale problemstillinger og utfordringer
Forskerskolen startet opp 1. november 2019, og skal være en arena for forskere som er tidlig i sin forskerkarriere og som jobber med doktorgradsprosjekter. I forskerskolen kan kandidatene ta del i forskningsfellesskap med andre ph.d.-kandidater, veiledere og andre erfarne kollegaer om prosjekter som retter søkelys på sosiale problemstillinger og utfordringer i samfunnet, samt velferdstjenesteutvikling og profesjonell praksis innenfor ulike velferdssektorer.
Forskerskolen har kandidater med både sosialfaglig profesjonsbakgrunn og/eller annen disiplinbakgrunn, som gjennom sin deltakelse i SWEL samarbeider med undervisere, profesjonelle og forskere fra ulike fagområder som sosialt arbeid, sosiologi, pedagogikk, sosialpolitikk, kriminologi, folkehelse m.m.
Utvikle kunnskapsbaserte tjenester
SWEL stimulerer og utfordrer deltakerne til å ta en aktiv rolle i å synliggjøre sosiale utfordringer og bidra til kunnskapsutvikling og utvikling av mer kunnskapsbaserte tjenester som kan bety en forskjell for velferdspraksiser.
Forskerskolens aktiviteter inkluderer muligheter til å utvikle avansert forskningskompetanse gjennom ph.d.-kurs, workshops, seminarer, samt muligheter for både formell og uformell kunnskapsutveksling i kollegiet og i forskningsfellesskapet.
Leder: Professor Ingunn Studsrød
Nestleder: Professor Sarah Hean
Forskerskole innen arkeologi- og kulturarvsstudier (ITEM)
ITEM er en forsknings- og læringsplattform for ph.d.-kandidater som ledes av forskere ved Arkeologisk museum, UiS.
Forskerskolen er tverrfaglig og utforsker ulike utrykk for identitet og væren i tid og rom gjennom materiell kultur, naturvitenskapelige tilnærminger og landskapsbruk. Vi anvender metoder og empirisk materiale på tvers av disipliner og felt som arkeologi, antropologi, kulturstudier, miljøhistorie, konservering, geologi og museologi.
ITEM tilbyr kurs og veiledning i tverrfaglig kunnskapsproduksjon og kritisk tenkning rundt tema som liv/død, ulikhet og mangfold, bærekraft, menneske-miljø interaksjoner, relasjoner mellom mennesker og dyr, teknologi, migrasjon, slektskap og (de)kolonialisering. Vi sikter mot å være førende i forskerutdannelsen nasjonalt og å fremme samarbeid gjennom mobilitet og internasjonalisering for ph.d.-kandidater og fakultetsmedlemmer som er medlemmer av ITEM.
Kritisk, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning
Sentralt i ITEM’s tilnærming til doktorgradsutdannelsen er å tilby ph.d.-kandidater en arena for nysgjerrighetsdrevet grunnforskning, faglige diskusjoner og etiske refleksjoner. Samarbeid mellom kandidater og veiledere står i fokus, og det er forventet at ph.d.-kandidater tar aktivt del i, og er med på å organisere, forskningsaktiviteter.
Forskerskolens hovedoppgave er å kvalitetssikre opplæringsdelen av ph.d.-løpet. Forskerskolen tilbyr ph.d.-kurs som adresserer vital teoretisk og metodologisk kunnskap, så vel som et mangfold av nye retninger i den internasjonale forskningsfronten. Kursene er åpne for eksterne ph.d.-kandidater.
Viktige mål for forskerskolen er å fremme tverrfaglig samarbeid, faglig meningsutveksling og åpen diskusjon, og skape et godt psykososialt arbeidsmiljø i samarbeid med museets øvrige forskningsmiljø og internasjonale nettverk.
ITEM vil legge til rette for kunnskapsproduksjon på tvers av fag- og institutt-grenser, sørge for at kandidater blir integrert i fakultetets og ph.d-programmets øvrige aktiviteter, og sikre høy kvalitet gjennom samarbeid med ekstern ekspertise. ITEM samarbeider med den nordisk/baltiske ph.d.-skolen i arkeologi, Dialogues with the past.
Leder: Professor Anja Mansrud
Nestleder: Førsteamanuensis Marie Kjærnet Ødegaard
Forskerskole i serviceledelse, internasjonal business og hotelledelse (SLIHM)
Forskerskolen i serviceledelse, internasjonal business og hotelledelse utdanner forskere innen tjenesteytende næringer generelt, og turisme og gjestfrihet spesielt.
Våre nåværende doktorgradsstudenter driver med forskning innenfor fagfelt som markedsføring, ledelse, internasjonal business, serviceledelse og innovasjon, strategi og ledelsesmessige beslutninger, men spesialiserer seg også i turismeopplevelser, reiselivsøkonomi, digital tjenesteøkonomi eller hotelledelse. I tillegg er alle tjenesteytende virksomheter (næringer) i privat og offentlig sektor av forskerskolens forskningsinteresse.
Leder: Professor Lars Ingvar Bergkvist
Nestleder: Professor Gro Ellen Mathisen
Opplæringsdel
Opplæringsdel for doktorgradskandidater i ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.
Opplæringsdelen kan tas løpende, men hovedtyngden bør gjennomføres i løpet av det første året av opptaksperioden. Kursdelen i opplæringsdelen utgjør 30 studiepoeng, og må være gjennomført og godkjent før innlevering av avhandlingen.
Opplæringsdelen skal sikre bredden i kandidatens vitenskapelige skolering og gi kompetanse i framlegging og vurdering av egen og andres forskning. Gjennom opplæringsdelen skal kandidaten også gis mulighet til kontakt med internasjonale forsknings- og forskerutdanningsmiljøer.
Godkjenning av hele opplæringsdelen
Opplæringsdelen skal vere gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres inn. All aktivitet må være tilstrekkelig dokumentert. Krav til dokumentasjon finner du under egen fane på denne siden. Mangelfull dokumentasjon kan medføre forsinkelse i innleveringen. Søknaden sendes med epost til programmets ph.d.-koordinator.
Skjemaer
Finn nyttige skjema for deg som er ph.d.-student ved ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.
For stipendiater til og med 2021- kullet (tatt opp før 2022)
For stipendiater f.o.m. 2022 kullet
Retningslinjer
Oversikt over de lover, forskriftene og retningslinjer som gjelder for ph.d.-kandidater, både som studenter og som arbeidstakere for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.
Kurs og emner
Kursene er studiepoenggivende, og åpne for eksterne ph.d.-kandidater.
Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner via Studentweb.
Ph.d.-kandidater betaler ikke semesteravgift.
Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket.
Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.
Er du ikke ph.d.-kandidat ved UIS, men ønsker å ta et emne?
Kandidater som ikke er tatt opp på program ved Universitetet i Stavanger må melde seg på kurs via nettskjema
Kurs legges ut fortløpende etter hvert som de er klare. Vær oppmerksom på at nye kurs kan legges ut i nettkatalogen gjennom hele semesteret.
En generell oversikt over kurstilbud finnes under:
Kurs og seminarer - ph.d. i samfunnsvitenskap
Kurs i generiske ferdigheter (UiS Skills Development Programme)
Ressurser og verktøy
Ph.d. on track (litteratur, referanser, publisering)
Veileder til ph.d.-løpet
Eksterne doktorgradsstudier
Ønsker du å ta en doktorgrad mens du jobber? Eller er du en aktiv forsker med vitenskapelig arbeid som du ønsker å fremstille til en doktorgrad?
