Om beredskapsrådet

Her finner du mandat, mål, medlemmer, møtereferat, årsrapporter og kontaktinformasjon.

Publisert 17. mar. 2021. Sist oppdatert 20. nov. 2024

Tre portrettbilder — Fra venstre sekretariatsleder Marie Røyksund, rådsleder Roar Nese og rådssekretær Ingeborg Nymoen.

Rådets mandat

Rådets overordnede mål er å være et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren.

Overordnet mål

Rådet skal bidra til å styrke arbeidet med risikostyring, sikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren, og inkluderer både statlige og private utdanningsinstitusjoner. En prioritert oppgave for rådet er å utvikle og dele kunnskap og beste praksis på områder det vurderes hensiktsmessig, og bidra til erfaringsdeling og samordning mellom virksomhetene.

Organisering

Rådet bør ha 14 medlemmer. NTNU og UiO er fast institusjonsmedlem. De andre fire faste medlemmene er fagskolene ved Nasjonalt Fagskoleråd, folkehøyskolene ved Folkehøgskolerådet, Samskipnadsrådet og Norsk Studentorganisasjon (NSO). De faste medlemmene oppnevner et medlem og et varamedlem fra egen virksomhet. Universitets- og høgskolerådet (UHR) oppnevner seks høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav fire fra offentlige universiteter og høyskoler og to fra privat sektor. UHR sikrer kontinuitet ved å unngå at alle rådsmedlemmer skiftes ut samtidig. Beredskapsrådet kan formidle anbefalinger til UHR når det gjelder endringer i rådssammensetningen. I tillegg oppnevner KD to medlemmer fra de underliggende direktorater/direktoratslignende virksomheter. Medlemmer oppnevnes for tre år med mulighet for re- oppnevning i tre år.

Medlemmene må ha god kjennskap til og ansvar for arbeidet med sikkerhet og beredskap ved den virksomhet vedkommende er ansatt/tilknyttet. Det tilstrebes representativitet med tanke på størrelse, profil, kompetanse, kjønn og geografi. Leder for rådet velges blant medlemmene for en periode på normalt tre år.

Arbeidsform

Rådet utarbeider overordnede målsetninger for en treårsperiode med årlige handlingsplaner. Arbeidsformer vil variere, men faste aktiviteter er rådsmøter, årlig konferanse og jevnlige samarbeidsmøter med representanter fra KD og andre aktuelle samarbeidsparter. Rådet synliggjør relevant informasjon og kunnskap via egen nettside, sosiale medier, webinar og konferanser. I tillegg til å gi oppdrag og ansvar til sekretariatet, kan rådet nedsette arbeidsgrupper og innlede samarbeid med andre aktører eller fagmiljøer.

Rådet bør ha fem møter i året, tre møter i løpet av vårsemesteret og to møter i løpet av høstsemesteret. Ett møte hvert semester bør være fysisk. Vertskap for de fysiske møtene bør gå på rundgang blant virksomhetene.

Sekretariat

Universitetet i Stavanger (UiS) ivaretar en fagligbasert sekretariatsfunksjon for rådet. Sekretariatet skal være en faglig rådgiver og pådriver for arbeidet i rådet, lede og utføre prosjekt, og sørge for praktiske funksjoner som saksforberedelse, møteinnkalling, referatskriving og dokumentasjon, samt andre relevante arbeidsoppgaver. Sekretariatet har løpende dialog med aktuelle kontaktpersoner i KD og andre samarbeidspartnere.

KDs rolle og finansiering av Rådet

KD har opprettet rådet og fastsatt dets mandat, og eventuelle endringer i mandatet skal godkjennes av KD. Rådet står videre fritt til å operasjonalisere mandatet. Rådet holder KD oppdatert gjennom jevnlige dialogmøter, samt årsrapport og handlingsplan for kommende år. KD skal ikke ha observatørstatus i rådet, men kan delta i enkelte møter for å gi informasjon om overordnede krav og føringer etc.

KD tildeler et årlig beløp til UiS som blant annet skal dekke utgifter til sekretariatsfunksjonen. Midlene er lagt inn som en økning i budsjettrammen til UiS. Institusjonene dekker selv utgifter for eget medlem til deltakelse i møter, årlig konferanse og annen aktivitet i regi av rådet.

Beredskapsrådets medlemmer

Medlemmene i Rådet representerer et bredt spekter av institusjoner og virksomheter i UH-sektoren.

Roar Nese, sikkerhetsleder (UiB), representant for offentlige universiteter og høgskoler (leder for Beredskapsrådet)

Johan Løberg Tofte, fungerende direktør for HMS og beredskap (UiO), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Torkil Ramstad, underdirektør - Seksjon for sikkerhet og beredskap (NTNU), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Jan Egil Heinecke, sikkerhetsleder (UiA), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Bård Tollefsen, sikkerhetsleder (NMBU), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Odd Arne Paulsen, avdelingsdirektør for organisasjon og økonomi (UiT), representant for offentlige universiteter og høgskoler

Pål Wæraas, drifts- og sikkerhetssjef (Kristiania), representant for private høgskoler

Simen Østgaard, seniorrådgiver - Strategic Planning and Integration (BI), representant for private høgskoler

Ernst Sundt, Head of risk and Compliance,Noroff Education (Noroff University College), representant for Fagskolerådet

Herleif Sandbakken, CSO/teamleder sikkerhet og beredskap i Norges Forskningsråd, representant for KDs underliggende direktorater og virksomheter

Agnethe Sidselrud, fagdirektør i Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), representant for KDs underliggende direktorater og virksomheter

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder (Folkehøgskolerådet), representant for Folkehøgskolerådet

Fam Karine Heer Aas, seniorrådgiver (Samskipnadsrådet), representant for Samskipnadsrådet

Jens Kristian Øvstebø, studentrepresentant (Norsk studentorganisasjon), representant for Norsk Studentorganisasjon

Mål for beredskapsrådet 2022-2025

Overordnet mål for rådet de neste årene.

Rådet er et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren. Det tas sikte på at statlige og private institusjoner opparbeider seg kunnskap om feltet slik at de kan arbeide systematisk og godt med dette.

En viktig oppgave for rådet vil være å legge til rette for at det kan utvikle seg en samordnet praksis i sektoren på områder det vurderes hensiktsmessig, og bidra til deling av beste praksis og erfaring mellom virksomhetene. Rådet bør blant annet bidra til at private virksomheter tilegner seg kunnskap om krav og føringer som er gitt fra myndighetene til de statlige institusjonene.

Mål 2022-2025:

Beredskapsrådets rolle og ansvar i det forebyggende sikkerhet- og beredskapsarbeidet i kunnskapssektoren er tydelig definert, avklart og implementert.
Beredskapsrådet har etablert et faglig fundament som omfatter aktuelle begreper, prinsipper og metoder for å tilrettelegge en felles forståelse og «beste praksis» i sektorens arbeid med sikkerhet og beredskap.
Beredskapsrådet har etablert en oversikt over hvilke arenaer erfaringsdeling og læring skjer i sektoren i dag, og utarbeidet en strategi for hvordan denne samhandlingen kan og bør styrkes.