Back to Blood: Pursuing a future from the Norse Past

Jane Skjoldli sitt forskarprosjekt handlar om korleis moderne norrøninspirerte heidningar brukar, tolkar og opplever skildringar av vikingtid og norrøn religion i dataspel, filmar og TV-seriar. Skjoldli nyttar ulike metodar, mellom anna digital undersøking, medieanalyse og feltarbeid, og undersøkinga skal munna ut i ei bok.

Prosjektet handlar om resepsjon i vid forstand, som selektiv gjenvinning og kreativ gjenbruk av før-eksisterande materiale, og konstruksjon av religiøse verder og verdiar. Korleis interagerer moderne heidningar med populærkulturelle produkt som både kjem av og bidreg til kommersialisering av eit materiale som er nært og kjært for mange av dei? Kva lyttar norrøninspirerte moderne heidningar til, kva ser dei på, og speler? Kva ser dei som meir og mindre relevant og kompatibelt med korleis dei sjølve ser på norrøn religion, vikingar, og resepsjon av kjeldemateriale frå og om norrøn tid?

Fredrik Gregorius’ prosjekt undersøker plassar assosierte med vikingtids kultur og religion og korleis seinare skildringar av desse og den tydinga plassane blir gjevne, speglar ideologiske konstruksjonar som viser korleis me forholder oss til nordisk kultur. Gregorius spør mellom anna korleis resepsjonen av det norrøne blir påverka av rådande idear om skandinavisk etnisk identitet og kulturarv.

Prosjektet undersøker korleis statleg finansierte museum og arkeologiske utgravingar presenterer vikingtida, men også korleis moderne heidningar og nasjonalistiske grupper ser på dei same plassane og kva ideologiske fortellingar som blir konstruerte kring dei. I tråd med nyare debatt om kvinners rolle i vikingsamfunnet, blir kjønn og endra ideal for mannlegheit og kvinnelegheit sentralt emne, og korleis dette samverkar med endra oppfatningar om kultur og etnisk identitet. Eit anna sentralt spørsmål er korfor dei undersøkte plassane framleis er så omdiskuterte og tydingsfulle. Forutan historisk forsking vil prosjektet nytta feltarbeid i både Norge og Sverige. Mellom plassane som vil bli undersøkte, er Uppåkra arkeologiska centrum, Lofotr vikingmuseum og Gamle Uppsala, og prosjektet vil munna ut i ei bok og artiklar.

Tao Thykier Makeeff sitt post dok-prosjekt (2020-2022) handlar om vikingrelatert kampsport og korleis dette forholder seg til tema som kroppslegheit, kjønn, verdigheit og tilhøyrsle, spiritualitet, heilag stad/plass, landskap og natur, og grensetrekking opp mot nasjonalistiske agendaer.

Prosjektet vil undersøka samspelet mellom bruk av nordisk historie hos kampsportlærarar og det varierte spekteret av konstruksjonar kring religiøse og spirituelle identitetar hos samtidige heidningar, re-enactors og andre individ som ofte ikkje passar inn allereie etablerte, analytiske kategoriar. I prosjektet undersøker Makeeff korleis det å trena kroppen innanfor historisk kampsport kan skapa kjensler av kroppsleggjorte band til fortida, til naturen og til landet ein lever i, og korleis dette kan utgjera metodar for å sakralisera rom, erfara einskap med andre og med landskapet, og finna ny verdigheit gjennom kroppsleggjorte, historiske og miljørelaterte narrativ. Desse perspektiva vil kasta nytt lys på korleis religion, ritualisering og fysisk trening samverkar, og adresserer aktuelle emne som økologisk medvit, kjønn og politiske syn. Prosjektet vil resultera i tre vitskaplege artiklar.

I Anna Økstra sitt PhD-prosjekt (2020-2024) fordyper hun seg i historisk håndverk, og undersøker hvordan aktørnettverket rundt noen få utvalgte arkeologiske funn har utviklet seg siden de ble funnet. Ved å bruke sin doble identitet som både antropolog og håndverker/vever, tar arbeidet hennes en tverrfaglig tilnærming.

Gjennom en Aktør-Nettverksteoretisk linse (ANT) utforsker hun de intrikate forbindelsene mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører, og analyserer de dynamiske relasjonene som former narrativene rundt arkeologiske gjenstander. Disse gjenstandene tjener ikke bare som håndgripelige representasjoner av menneskelig oppfinnsomhet, men også som aktører i sin egen rett, som påvirker trajektoriene til arkeologisk forskning og tolkning.

Økstras prosjekt går utover tradisjonelle faglige rammer, og søker å avdekke det komplekse samspillet mellom materiell kultur, sosiale relasjoner og kunnskapsproduksjon. Ved å ta i bruk en refleksiv metodologi, har hun som mål å belyse hvordan disse aktørnettverkene har utvidet og forandret seg over tid. Prosjektet bidrar til forståelsen av den komplekse sammenvevingen mellom materiell kultur og menneskelig interaksjon, og belyser ANT sin rolle i å avdekke historiene bak historiske håndverk og deres betydning i en moderne diskurs.

Dette prosjektet er ein analyse av korleis den kombinerte viking og metal-festivalen Midgardsblot i Borre i Vestfold representerer nye forståingar av spiritualitet og økologisk medvit, og dei byråkratiske og politiske prosessane dette inngår i. Det er såleis ei undersøking av korleis sekulær og offentleg sektor (som fylkeskommune) inngår i samspel med kunstnarlege, populærkulturelle og spirituelle aktørar og trendar, og korleis dei involverte vurderer desse prosessane og festivalen som ein hendingsbasert arena innan rammene av ein norrøn funnplass som Borre.

Studien nyttar arkivmateriale frå oppstarten av Midgardsblot i 2015 og frametter og feltarbeid på og kring festivalen i 2018, 2019 og 2021, med digitale undersøkingar for året 2020 då festivalen måtte avlysast. Deltakarane på Midgardsblot kjem frå heile verda, og dermed er vidare spørsmål i studien korleis ein regionalt framforhandla og tydingsfull festival gjev seg utslag i global, digital kommunikasjon og identitetsbygging utanom festivalvekene. Studien skal resultera i artiklar og ei bok.