Rettsvitenskapelig metode (PHD419)

Innhold

Det er tre hovedelementer i emnet, som vil samvirke med hverandre.

Det første hovedelementet er at kandidaten skal sette seg inn i et utvalg av forskjellige rettsfilosfiske tilnærminger til spørsmålet om hvilken type samfunnsfenomen «retten» er, og hvordan dens innhold kan fastlegges. Rettsfilosofi og rettsteori gir grunnleggende premisser for det å drive med rettsvitenskapelig forskning, samt for annen juridisk-faglig virksomhet. Dette vil illustreres gjennom å introdusere kandidaten for skillet, innenfor anglo-amerikansk rettsfilosofi, mellom rettspositivistiske og naturrettslig inspirerte rettsfilosofiske tilnærminger. Videre vil det settes søkelys på hvordan nordisk rettspragmatisme kan fungere som grunnlagsteori for rettsvitenskapelig forskning.

Fra de grunnleggende rettsfilosofiske premissene går kandidatens ferd videre til spørsmål om hva som kjennetegner selve den rettsvitenskapelige forskningen, som blir det andre hovedelementet. Kandidaten skal lære om forskjellige typer rettsvitenskapelige tradisjoner, posisjoner og tilnærmingsmåter. Fokuset vil være på det å drive rettsvitenskapelig forskning på grunnlag av forskjellige rettssystemers anerkjente prinsipper for rettslig argumentasjon, som kan refereres til som rettsdogmatikk, eller som legal doctrine. Her vil det dras veksler på både nordiske og internasjonale perspektiver på rettsvitenskapen som vitenskapsdisiplin.

Samtidig skal kandidaten utrustes til en kritisk tilnærming, både gjennom refleksjoner rundt betydningen av og begrensningene for rettsdogmatikken som vitenskapelig disiplin, og gjennom å reflektere over hvordan kritiske perspektiver kan integreres i selve den rettsdogmatiske virksomheten. Videre skal kandidaten bevisstgjøres på de særlige kjennetegnene ved rettsvitenskap i forhold til andre typer juridisk-faglig arbeid.

Selve den juridiske metoden, i form av anerkjente prinsipper for rettslig argumentasjon, og som er felles for rettsvitenskap og andre typer juridisk-faglig arbeid, forutsettes det at kandidaten mestrer godt fra før. Samtidig vil innsikt i og refleksjoner rundt rettsvitenskapelig metode legge til rette for økt forståelse og modenhet når det gjelder disse prinsippene, herunder utruste kandidaten til et selvstendig og kritisk blikk på avanserte juridisk-metodiske spørsmål.

Det kandidaten har lært og tenkt omkring rettsvitenskapelig metode, legger til rette for at kandidaten kan tilegne seg innsikt også i forholdet mellom rettsvitenskap og andre vitenskapsdisipliner, som blir det tredje hovedelementet. Dette inkluderer forståelse hvordan rettsvitenskapen og andre vitenskapsdisipliner kan samvirke, og eventuelt integreres i hverandre, for eksempel i form av rettsøkonomi eller rettssosiologi.

Litteraturliste publiseres separat for hvert semester. Samlet pensumomfang i form av hovedlitteratur vil være på 700-800 sider. I tillegg kommer støttelitteratur og tilleggslitteratur. Littertuarlisten kan eventuelt justeres før eller underveis i semesteret, på grunnlag av dialog med den enkelte PhD-kandidat.

Læringsutbytte

Etter at kandidatene har fullført emnet skal kandidatene:

Kunnskap:

• Kjenne til sentrale rettsfilosofiske problemstillinger, og ha innsikt i noen sentrale rettsfilosofiske posisjoner, særlig innenfor henholdsvis rettspositivismen, naturrettslig inspirerte retninger og den nordiske rettspragmatismen.
• Kjenne til forskjellige rettsvitenskapelige tradisjoner, posisjoner og tilnærmingsmåter, særlig innenfor eller i nær tilknytning til det som kan refereres til som rettsdogmatikk.
• Ha oversikt over forskjellige vitenskapsdisipliner som kan sies å kombinere rettsvitenskap og rettsdogmatisk metode med andre vitenskapsdisipliner og erkjennelsesmåter, eller som bidrar til forståelse av retten og rettssystemet ved bruk av andre erkjennelsesmåter enn den rettsdogmatiske, slik som rettssosiologi og rettsøkonomi.

Ferdigheter:

• Kunne formulere presise rettsvitenskapelige problemstillinger, og plassere disse i en rettslig sammenheng.
• Kunne bruke juridisk metode til å analysere rettslige problemstillinger på et høyt rettsvitenskapelig nivå.
• Kunne stille seg kritisk til rådende oppfatninger vedrørende såvel konkrete rettslige spørsmål som spørsmål av mer metodisk, teoretisk og filosofisk karakter.
• Kunne redegjøre for hovedpunkter ved sin egen teoretiske tilnærming til det å bedrive rettsvitenskapelig forskning, herunder for egne rettsfilosofiske premisser som man implisitt eller eksplisitt bygger på.
• Kunne redegjøre for hva som kjennetegner rettsvitenskapen både i forhold til annet juridisk-faglig arbeid og i forhold til andre vitenskapsdisipliner.
• Kunne redegjøre for eksempler på at rettsvitenskap kombineres med andre vitenskapsdisipliner og erkjennelsesmåter.

Generell kompetanse:

• Være i stand til å identifisere forskjellige typer metodiske spørsmål og ulike faglig begrunnede tilnærminger til disse.
• Være i stand til å anvende rettsdogmatisk metode på selvstendig vis både i utdannings-, yrkes-, og forskningssammenheng, gjennom samarbeidsevner, evne til refleksjon og evne til kritisk og selvstendig tekning.
• Være i stand til å bruke rettsdogmatisk metode i tråd med aksepterte faglige normer, og på dette grunnlag kunne utarbeide kortere og lengre rettsvitenskapelige tekster som er av en slik kvalitet at de kan fagfellevurderes og publiseres, herunder kunne utarbeide en eller flere tekster som kan godkjennes som en PhD-avhandling i rettsvitenskap.

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Arbeidsformer

• Diskusjoner av rettsvitenskapelige problemstillinger med fagansvarlig og eventuelt i gruppe.
• Skriving av notat som drøftes med fagansvarlig og eventuelt i gruppe.
• Egenstudier, særlig studier av relevant faglitteratur.

Arbeidsomfang: 400 timer.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur