Primærhelsetjeneste og legevaktmedisin (BPA201)


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

BPA201

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Vår

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Samhandlingsreformen stiller krav til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten (kommunal helsetjeneste) er pålagt stadig flere oppgaver, og skal i større grad sørge for helsefremmende, forebyggende helsearbeid og ivareta pasientene etter utskrivelse fra sykehus. Primærhelsetjenesten har ansvar for både rehabilitering og habilitering av pasienter. Ansvarfordelingen og samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten stiller krav til prehospitale tjenester og stiller krav til samarbeid med primærhelsetjenesten.

En stor andel av pasientene som møter paramedisinere utenfor sykehuset vil ha uavklarte problemstillinger som krever godt samarbeid mellom paramedisineren og primær helsetjenester for å tilby pasienten helsehjelp til rett tid og på rett nivå. Paramedisinere vil få en viktig rolle i å observere, vurdere, behandle og sortere disse pasientene i samarbeid med primær helsetjenesten. Det er derfor viktig at paramedisinere har tilstrekkelig breddekompetanse, herunder kunnskap og ferdigheter knyttet til allmenn- og legevaktsmedisin, og kunnskaper og ferdigheter som letter kommunikasjonen med samarbeidende kommunale tjenester og institusjoner.

Emnet skal gi kunnskap om systemperspektiv for å sikre god pasientsikkerhet på kryss av primær helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Emnet forbereder studentene på tverrfaglig samhandling med en rekke kommunale instanser og helseprofesjoner, samt gi en oversikt over primær helsetjenestens muligheter og begrensninger.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om primærhelsetjenestens epidemiologi, helseprofesjoner og organisering.
  • har kunnskap om spesifikke legevaktstilstander, alvorlighetsgrad og rett terskel for innleggelse, herunder identifisere riktig omsorgsnivå.
  • kan identifisere pasienter med økt risiko for sykdommer og skader, samt anvende kunnskap om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak.
  • har kunnskap om ulike diagnostiske verktøy i primærhelsetjenesten og legevakt.
  • har kunnskap om muligheter og plikter knyttet til samhandling med lege og andre helseprofesjoner i gitte situasjoner, herunder særlig fastlegekontor, legevakt og hjemmetjeneste.
  • har kunnskap om spesielle utfordringer knyttet til barn og eldre i en allmenn- og legevaktmedisinsk kontekst.
  • har kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold og overgrep, samt sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer.

Ferdigheter

Studenten

  • kan i samarbeid med personell i primærhelsetjenesten utføre målrettede og kompetente vurderinger knyttet til undersøkelse, behandling og prioritering av pasienter med akutte og kroniske, lette og alvorlige sykdommer og/eller skader.
  • kan anvende og innhente kunnskap om pasientens hverdag, livsvilkår og risiko for sykdom knyttet til kliniske problemstillinger, herunder identifisere behov for oppfølging.
  • kan anvende relevante diagnostiske ferdigheter innen primærhelsetjenesten og legevakt.
  • kan utføre praktiske ferdigheter relevante for primærhelsetjenesten.
  • kan rapportere problemstillinger på en strukturert og effektiv måte for å fremme tverrprofesjonell samhandling til pasientens beste.
  • kan identifisere problemstillinger relatert til pasientsikkerhet, folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten.
  • kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter både som pasient, pårørende og etterlatte.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere over begrensninger i egen kompetanse.
  • kjenner til sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering.
  • kan utveksle kompetanse med andre for å bidra til planlegging, organisering og utøvelse av helhetlige helsetjenester.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen 1/1 4 Timer Bokstavkarakterer Ingen hjelpemidler tillatt

Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt eksamen, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeider.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Helene Lund

Studieprogramleder:

Nina Vatland

Arbeidsformer

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, studiegruppe, praktiske øvinger, selvstudier, simulerings- og ferdighetstrening.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto