Generell kjemi u/ laboratorieøvelser (KJE155)
Målet for emnet er å gi studentene grunnleggende kunnskaper i kjemi.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Fakta
Emnekode
KJE155
Versjon
1
Vekting (stp)
5
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Tilbys av
Timeplan
Innhold
Emnet inkluderer reaksjoner i vandige løsninger (redoks-, utfellings- og nøytraliseringsreaksjoner), termodynamikk, syrer og baser, egenskaper til løsninger (løselighet og osmose), syre-base titreringer, faktorer som påvirker løselighet, buffere, kjemisk kinetikk og elektrokjemi.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført Generell kjemi u/ laboratorieøvinger skal studentene kunne:
- klassifisere reaksjoner i vandig oppløsning i nøytraliseringsreaksjoner, utfellingsreaksjoner og redoksreaksjoner.
- definere entalpiendring og forklare hvordan den kan måles i en kaffekoppkalorimeter og hvordan vi anvender termodynamikkens første lov i slike målinger.
- forklare når en reaksjon har nådd sin kjemiske likevekt og gjenkjenne rollen til kjemisk likevekt i La Châtelier-prinsippet.
- forklare forskjellen mellom en spontan og ikke-spontan reaksjon og hvordan man kan bruke reaksjonsfri energi eller reaksjonskvotienten til å avgjøre om en reaksjon skjer spontant eller ikke.
- definere endring i entropi og gjenkjenne hvordan den brukes i termodynamikkens andre lov for å avgjøre om en prosess er spontan eller ikke-spontan.
- definere en løsning og gjenkjenne parametrene som påvirker løseligheten av et løsemiddel i et løsningsmiddel.
- definere osmose og forklare rollen til entropiendring i en slik fysisk egenskap til en løsning.
- beskrive forskjellen mellom en galvanisk celle og en elektrolysecelle og forklare redoksreaksjonenes rolle i slike celler.
- bruke Nernst-ligningen til å beregne cellepotensialet.
- forklare korrosjonsprosessen og gi eksempler på hvordan gjenstander kan beskyttes mot korrosjon.
- definere en base og syre ved hjelp av henholdsvis Brønsted-Lowry og Arrhenius syre-base teori, og å definere pH. Studentene skal kunne bruke syre- og basedefinisjonene for å beregne pH i en løsning.
- definere en buffer og kunne forklare hvorfor pH-verdien bare endres lite når en liten mengde sterk syre eller base tilsettes.
- gi eksempler på parametere som påvirker reaksjonshastigheten.
- Forklare forskjellen mellom første og andre ordens reaksjoner.
Forkunnskapskrav
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Kjemi 1 og 2 fra videregående skole
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen | 1/1 | 3 Timer | Bokstavkarakterer | Tabell- og formelsamling, Valgfri kalkulator , |
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Emil LindbackArbeidsformer
To forelesninger og en øvingstime per uke.
Overlapping
Emne | Reduksjon (SP) |
---|---|
Generell kjemi (KJE150_1) | 5 |
Åpent for
Emneevaluering
Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.