Risk Management, Communication and Policy (RIS630)
Emnet tar for seg utfordringer og muligheter knyttet til å utvikle effektiv risikostyring i en 24/7 mediakontekst. Emnet dekker sentrale aspekter av risikopersepsjon og risikokommunikasjon. I tillegg dekker emnet viktige implikasjoner for policyutforming knyttet til risiko og presentasjon av denne. Emnet er basert på undervisning av grunnleggende prinsipper for risikopersepsjon og risikokommunikasjon og anvendelse av disse prinsippene, inkludert policyutforming knyttet til risiko.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
RIS630
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Vår
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Engelsk
Innhold
Emnet utforsker, på et avansert nivå, risikostyring, risikopersepsjon, risikokommunikasjon, og policy relatert til risiko. Fokus er på drivere av risikopersepsjon, inkludert lav versus høy opplevd risiko; determinanter for tillit og implikasjoner for risikokommunikasjon og policy, inkludert situasjoner kjennetegnet ved høy versus lav tillit; rollen til konvensjonelle og sosiale medier, inkludert risikoforsterkning og risikodemping; kommunikasjon av usikkerhet; policy og kommunikasjon i en transparent kontekst.
Emnets innhold er strukturert i tre deler, der den første delen fokuserer på utviklingen av risikokommunikasjonsfeltet, med utgangspunkt i risikopersepsjon. Den andre delen undersøker sentrale teoretiske milepæler mer i dybden, det vil si den narrative tilnærmingen, tillit og mentale modeller. Den tredje delen dekker policy relatert til risiko, og forholdet til risikokommunikasjon.
Seminarene gjennomføres vanligvis ved at studentene presenterer nøkkellitteratur (i små grupper), en kort forelesning (noen forhåndsinnspilt) som tar for seg sentrale konsepter, etterfulgt av en gruppediskusjon for å adressere mulige kunnskapshull. Studentene vil gjennomføre analyser av definerte problemer og presentere funnene sine for de andre studentene.
Emner som dekkes er grunnleggende begreper, risikopersepsjon, risikokommunikasjon, og samt analyse av policy relatert til risiko.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studentene:
Kunnskap
- Forstå dynamikk knyttet til risikopersepsjon og risikokommunikasjon
- Forstå hvordan risiko relatert til ulike sektorer (f.eks. energi, mat, legemidler) effektivt kan håndteres og hvordan vitenskapsinformert policy kan utvikles på en vellykket måte
Ferdigheter
- Ha evnen til å spesialisere seg innen risikopersepsjon/risikokommunikasjon som en av hovedgrenene innen risikofag
- Ha evne til selvstendig å bearbeide vitenskapelig litteratur om forholdet mellom risikostyring og risikopersepsjon/risikokommunikasjon. Det vil bli lagt vekt på å utvikle vitenskapelig informerte vurderinger, samt på evnen til å presentere gjennomførbare policyalternativer som vil bli diskutert med medstudentene
Generell kompetanse
- Studentene skal tilegne seg generell kompetanse i å skrive en akademisk artikkel
- Studentene skal utvikle sin forskningsevne
- Studenten skal styrke sine presentasjonsevner
- Kurset skal fremme gruppearbeidsevner
Forkunnskapskrav
RIS500 Risikoanalyse og -styring
RAG500 Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap
RIS505 Fundamentale temaer innen risikofag og risikovitenskap
Eksamen / vurdering
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Semesteroppgave | 1/1 | 15 Uker | Bokstavkarakterer | Alle |
Studentene skal arbeide individuelt med å skrive en 4000 ords forskningsartikkel (dobbel linjeavstand). Studentene skal innen fastsatte frister levere en disposisjon, første utkast og andre utkast av artikkelen og være forberedt på å diskutere med medstudenter om artikkelen. Foruten seminarer og studentpresentasjoner vil det bli holdt noen forelesninger gjennom semesteret. Andre forelesninger vil bli forhåndsinnspilt. Forskningskravene vil bli introdusert i den første forelesningen. Studentene skal velge tema innen 5 uker og levere sin endelige forskningsartikkel innen 15 uker.Kontinuasjonseksamensmuligheter tilbys ikke på forskningsartikkelen. Studenter som ikke består prosjektoppgaven kan ta denne delen på nytt neste gang emnet har ordinær undervisning.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Frederic Emmanuel BouderInstituttleder:
Tore MarkesetArbeidsformer
Forelesninger og individuelt arbeid og gruppearbeid (om spesifikke problemstillinger, inspirert av problembaserte læringsteknikker). Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom studenter og foreleser er sentrale elementer i den pedagogiske arbeidsformen.
Studentene vil også danne lesegrupper og presentere det de har lest for medstudentene.