Hvilke framskritt har forskerne våre gjort?

Universitetet i Stavanger er vertskap, og NORCE, IFE og Universitetet i Bergen er forskningspartnere. Senteret er finansiert av Forskningsrådet, seks olje- og energiselskaper, og ressurser fra de fire akademiske partnerne og to teknologileverandører. Senteret skal bidra til å løse dilemmaet om hvordan vi kan utnytte nasjonens ressurser for å sikre stabilenergitilgang, samtidig som utslippene av klimagasser reduseres. Mer enn 70 forskere, inkludert syv doktorgradsstudenter og én postdoktor, med bred tverrfaglig bakgrunn er tilknyttet senteret. For å øke verdien av forskningen for industrien og samfunnet, samarbeider senteret tett med beslektede prosjekter og med de andre forskningssentrene for petroleum, CSSR (NORCE) og LowEmission (SINTEF).

I 2024 begynte vi å se gode resulterer av én-til-én-møter vi gjennomførte hos industripartnerne i 2023. Den gode dialogen og økt samarbeid har ført til gjennomføring av kurs, tilgang til feltdata og -prøver, og ansettelse av praksisstudenter som har arbeidet tett med industrien på spesifikke problemstillinger. Beregningsverktøy, som for eksempel eCalc, som kan tallfeste reduksjonen i CO₂-utslipp som kan oppnås ved å ta senterets forskning i bruk, står sentralt i flere av våre prosjekter. Sommeren 2024 arrangerte senteret i samarbeid med Equinor et to-dagers kurs i eCalc hvor studenter, egne forskere og ansatte fra Okea og LowEmission deltok.

For de unge ferdigstilles det i år en fysisk og nettbasert «verktøykasse» som skal deles ut på barne- og ungdomsskoler i regionen for å øke bevisstheten om miljøvennlig energisikkerhet og fremme interessen for geologi og energi. Et sentralt mål for senteret er at forskningen skal være relevant og anvendelig. Det er derfor vesentlig at forskningen kan testes mot virkeligheten. Et viktig skritt for å oppnå dette er å studere produksjonsdata, modeller og stein fra ekte oljefelt. I løpet av 2024 har senteret fått frigitt data for konfidensiell bruk fra to felt fra to av våre partnere. Disse dataene kan brukes til å teste om modeller og hypoteser samsvarer med virkeligheten, og om andre metoder og strategier kan gi mer lønnsom og effektiv utnyttelse av ressursene. Dataene kan også brukes til å se om det er mulig å ta i bruk tidligere oljefelt til å utvinne geotermisk energi eller til lagring av overskuddsenergi, eller til permanent lagring av avfall, for eksempel CO₂.

I industrien ser man mer og mer nødvendigheten av å redusere CO₂-utslippene fra egen aktivitet til atmosfæren. Petroleumsnæringen i Norge står for 25% av landets utslipp og 24% av BNP. Halvparten av næringens utslipp stammer fra energibruk knyttet til å pumpe vann gjennom reservoaret, noe man gjør for å opprettholde trykk og produksjon, men som også gjør at modne felt produsere mer vann enn olje. I senteret undersøkes flere metoder som kan øke effektiviteten til vanninjeksjon. En av disse er å løse feltets egenproduserte CO₂ i vannet man injisere. Dette vil i noen tilfeller ha en gunstig effekt på de kapillære kreftene og føre til at vannet suges inn i et større område av oljefeltet. Dermed vil man minke energibruken til å pumpe vann, samtidig som mye av CO₂-en vil bli fanget i feltet.

Videre undersøkes potensialet for utvinning, bruk, og lagring av ikke fossile energiformer som geotermisk, elektrisitet, og hydrogen. En foreløpig studie av et område med kjent geologi og eksisterende infrastrukturer har vist at 60% av energibehovet kan dekkes av det varme vannet som produseres sammen med oljen. Studier av seismiske data fra sørlige Nordsjøen har vist at ved utvasking av hulrom i saltstrukturer i undergrunnen, kan man i perioder med tilgang på billig energi lagre hydrogen i disse salthulene tilsvarende fire ganger Norges årlige energiforbruk, for bruk i perioder hvor det produseres for lite energi. Studier av modeller av et ekte oljefelt har vist at det også er mulig å lagre hydrogen i både vannsonen og oljesonen, med henholdsvis 96% og 90% gjenvinning.