Andrew Hargreaves, professor II ved UiS, og Dennis Shirley, professor ved Boston College, holdt seminar om sin nye bok for ledernettverket i Utdanningsregion Midt-Rogaland.
Vi har smarte lærere, god litteratur og masse kunnskap, så hvorfor klarer vi ikke i høyere grad å engasjere elevene våre?
Engasjement, eller bristen på det, er hovedtemaet til Andrew Hargreaves, professor II ved UiS og leder ved lærerutdanningen ved Boston College og Dennis Shirley, professor i Utdanningsvitenskap ved Boston College, i deres nye bokprosjekt «Student Engagement: Beyond Relevance, Technology and Fun» som publiseres senere i vår. Duon har lenge forsket på hvorfor elevers motivasjon og engasjement går nedover og forfattet en bok med analyser og konkrete metoder for å forbedre unges engasjement i skolen.
For ledernettverket i Utdanningsregion Midt-Rogaland holdt de sin aller første presentasjon siden av den nye boken, med et etterfølgende seminar.
Et komplekst problem
-Elever starter som engasjerte men snart føler mange på kjedsomhet og brist på engasjement i skolen. Må det være sånn? Vi går ut fra at kjedsomhet tilhører en tenårings naturlige tilstand, men hvis vi er beviste på at problemet er mer komplekst enn så har vi større muligheter å få barn og unge på rett vei, sier Hargreaves.
Forfatterne mener at problemet grunner seg i en mengde faktorer der blant annet kjønn og resurser speler stor rolle hvorfor elever mister engasjementet i utdanningsløpet.
-Vi vet at sosiologiske faktorer har mye å si. Det er ofte større utfordringer i ressurssvake områder, mener Dennis Shirley.
Forfatterne mener at vi som utdannere ikke alltid helt skjønner hvordan vi engasjerer eller hva som gjør at elever mister engasjement. De oppfordrer lærere å reflektere over hva som gjør at de selv mister interessen eller engasjementet, og hva som bidrar å få det tilbake igjen.
-Dårlig utdanningsmaterial og brist på utfordring gjør at det er vanskelig å se insentiv til å legge tid på utdanningen. Du koples vekk fra engasjementet, sier Shirley.
Hargreaves og Shirley presenterer noen faktorer som de kaller de største fiendene mot engasjement, og hva som kan brukes som virkemiddel for det.
De fem største fiendene mot engasjement
Disenchantment, når undervisningen og pedagogikken ikke klarer å fange opp og «fortrylle» eleven. Då trenger pedagogen å bruke «kreativitet og magi» for å få tilbake elevens interesse.
Disconnection, når eleven ikke føler mening i undervisningen. Da må læreren eller pedagogen finne hva som gir mening eller mål for enkelte elev.
Disassociation, eleven skjønner ikke hvorfor den har bruk for faget eller undervisningen. Den må få hjelp å føle mestring av fag som oppleves som vanskelige og formulere på en måte som ikke er abstrakt hvorfor det kan vara viktig i fremtiden. Mye av forskningen i boken viser også hvor viktig det er generelt i livet og i skolehverdagen å føle felleskap og at være knyttet til en gruppe.
Disempowerment. De som føler seg maktesløse uten mulighet til å påvirke mister lett engasjementet. Læreren har en viktig oppgave i å hjelpe eleven til å være bevist på sin egen stemme.
Distraction. Vi lever i en tid hvor ny teknologi kan distrahere oss fra det vi egentlig har lyst til, eller må. Bruk av digitale verktøy kan virke begge veier. Hvis vi stoler på teknologi alene kan de bli til hinder i stedet for hjelp. Vi må lære hvordan de brukes sammen med pedagogikk for at de ikke skal ha negativ effekt i skolen. Når bruken av teknologi øker er det viktigere enn noensinne at ikke miste fokus.
Tekst: Elina Borg Björnström