By og natur i norske bildebøker

Høytlesing av bildebøker gir et godt utgangspunkt for samtaler med barn. I bildebøker viser gjerne illustrasjonene omgivelser hvor karakterene befinner seg. Dette kan være et spennende samtaletema under høytlesing.

Publisert Sist oppdatert
Hvorfor er dette viktig?

Ifølge rammeplanen skal barnehagepersonalet invitere barn til å delta i ulike typer samtaler. Barnehagen skal også gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunn og verden. Ved å lese bildebøker som f.eks. tematiserer forholdet mellom by og natur, kan barnehagepersonalet arbeide med begge disse områdene.

I denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning presenteres resultatene fra forskningsartikkelen Nature and the City in Three Norwegian Picturebooks av Katarzyna Tunkiel (2019).

I fagfilmen presenteres sentrale funn fra forskningsartikkelen knyttet til hva samtaler om by og natur i bildebøker kan bety for barns miljøbevissthet. Fagfilmen er et eksempel på hvordan bildebøker kan brukes for å invitere til samtaler om ulike tematikker sammen med barn.

Barnehagebasert kompetanseutvikling

Mål: Ved å bruke ressursen vil barnehageansatte, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere bli mer bevisste på hvordan ulike handlingssteder kan være framstilt i bildebøker, og hvordan dette kan brukes som et samtaletema i forbindelse med høytlesing i barnehagen. For hvem: Barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere. Anbefalt tidsbruk: 30-45 min. Tips til gjennomføring: 1. Diskuter refleksjonsspørsmålene, gjerne i grupper. 2. Se fagfilmen. 3. Diskuter siste refleksjonsspørsmål og gjennomfør aktivitet 1. 4. Gjennomfør og diskuter aktivitet 2 i grupper. 5. Gjennomfør aktivitet 3.

Illustrasjon av bildebok
Illustrert av Tilde Hoel Torkildsen.
.

Spørsmål til refleksjon - før filmen

Reflekter individuelt og i gruppe:

  • I hvilke omgivelser foregår handlingen i bøker som du pleier å lese med barna i barnehagen?
  • Hva er de vanligste samtaletemaene som du introduserer i forbindelse med høytlesing?
  • Hender det at handlingsstedet er et samtaletema?
By og natur i norske bildebøker - en fagfilm av Katarzyna Tunkiel ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS.
.

Spørsmål til refleksjon - etter filmen

Diskuter i gruppe og/eller i plenum:

  • Hvilke nye tanker sitter du igjen med etter å ha sett filmen?
Last ned

Utskriftsvennlig versjon av ressursen

Lenke til artikkelen.

Aktivitet 1

Se igjen på ett eller flere av bokoppslagene som ble vist i fagfilmen (se side 5, 7 og 9 i artikkelen). Diskuter følgende spørsmål:

- Hvordan kan du invitere barna til en utforskende samtale rundt bildene?

- Hva slags spørsmål kan du stille barna?

Aktivitet 2

Hent fram et utvalg av barnehagens bøker. Diskuter følgende spørsmål i grupper:

- I hvilke omgivelser foregår handlingen i bøkene?

- Hvordan kan du invitere barna til en utforskende samtale rundt bildene i disse bøkene?

- Hva slags spørsmål kan du stille barna?

Aktivitet 3

Neste gang du leser sammen med barna:

- Undre deg sammen med barna om illustrasjonene i boka.

- Spør barna hva de tenker om handlingsstedet i boka.

Del erfaringer med hverandre på neste møte/neste gang dere møtes.

Barnehageforskning fra FILIORUM

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater fra følgende forskningsartikkel:

Tunkiel, K. A. (2019). Nature and the City in Three Norwegian Picturebooks. Barnelitterært forskningstidsskrift, 10(1), 1-13. https://doi.org/10.18261/issn.2000-7493-2019-01-08

Mål

Undersøke forholdet mellom by og natur i tre bildebøker for å belyse miljøspørsmål som bøkene tar opp. 

Problemstilling

  • Hvordan er by og natur framstilt i bildebøkene?

Metode

En økokritisk analyse av bildebøkene.

Datamateriale

  • Aalbu, Ragnar. (2012). Anda i ødemarka. Cappelen Damm.
  • Aisato, Lisa. (2013). Fugl. Gyldendal.
  • Ersland, Bjørn Arild & Brøgger, Lilian. (2010). Glassklokken. Cappelen Damm.

Sentrale funn

Analysen av de tre bildebøkene viser at naturen i alle bøkene fremstår som idealisert og positiv, som en motsetning til byen. Byen derimot framstilles ganske stereotypisk, som et sterkt industrialisert og forurenset sted med mye biltrafikk i gatene. Byen blir også koblet til negativt ladede fenomener, som mørke og kulde. Ingen av byene i de tre bøkene minner om typisk norske eller skandinaviske bylandskap. Dette kan gjøre det vanskelig for barneleseren å kjenne igjen de urbane omgivelsene, og dermed også relatere til miljøproblematikken som bøkene tar opp. Generelt formidler bildebøkene et anti-urbant verdenssyn, mens naturen er idealisert og forblir en motpol til byen. Karakterene i bøkene ønsker å trekke seg tilbake i naturen, de vil bevare den og vise den fram. Likevel kan byen også være et tilfredsstillende sted. I alle de tre fortellingene skjer det en forflytning fra byen til naturen som synliggjør miljørelaterte problemer som oppstår i krysningspunktet. 

Ved å rette fokus mot spenningen mellom by og natur i bildebøker kan barnehagepersonalet i dialog med barna bidra til å fremme en begynnende forståelse for bl.a. miljøproblematikk og bærekraftig utvikling

Aktuelle lenker

Mellom bakkar og by: Hva kan byen fortelle oss om naturen i bildebøker? - en fagtekst av Ingeborg Sivertsen Landfald ved Norsk barnebokinstitutt (2020).

Med boka som utgangspunkt for utforskende samtaler – en fagtekst av Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret, publisert på Naturfagsenterets nettside Forskerfrø (2017).

Samtalen som arbeidsform - en ressurs i Språkløyper (økt 4)

Flere ressurser for barnehagen.

FILIORUM - senter for barnehageforskning sin logo

Faglig ansvarlig

Førsteamanuensis i norsk
51832847
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning