Doktorgrad om hvordan elevers tankesett påvirker læringsresultater

Elin Svensen disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid, kultur og samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 8. desember.

Publisert Sist oppdatert
Portrett av Elin Svensen
Elin Svensen disputerte 8. desember 2023.

Forskning viser at elever møter utfordringer i skolen med ulike tankesett. Elever med et mer låst tankesett tror at medfødt talent er mest avgjørende for å lære. De vil ha mindre tro på innsats og lettere gi opp.

Elever med et lærende tankesett tror derimot at evner og talenter utvikles hele tiden gjennom det de lærer på skolen og andre steder. De vil ha mer tro på innsats og møte utfordringer med en holdning om at de kan løse dem gjennom hardt arbeid, ved å spørre om hjelp og finne riktig strategi. Tankesett påvirkes blant annet av lærere og familie.  

Tankesett har sammenheng med kjønn, sosial bakgrunn og læringsresultater

Elin Svensen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om tankesett, altså elevenes tro på muligheter for å lære, har sammenheng med bakgrunnsfaktorer som kjønn og foreldres utdanning og om det har sammenheng med hvor mye elevene lærer på skolen. Hun fant ut tre viktige ting:  

  1. Elevers holdning til læring varierer med kjønn og sosial bakgrunn. Gutter og barn av foreldre med lavere utdanning har mindre tro på muligheten til å lære med innsats, gode strategier og hjelp fra andre. 
  1. Holdningen til læringsmuligheter i skolen har også sammenheng med karakterene elevene oppnådde i grunnskolen; både gutter og barn av foreldre med lav utdanning hadde høyere predikert grad av lærende tankesett når de begynner i videregående hvis de oppnådde høye karakterer i ungdomsskolen. (Dette er korrelasjoner, ikke kausale sammenhenger.) 
  1. Elevenes tankesett når de begynner i videregående skole har sammenheng med resultatene de oppnår. Selv blant elever med like karakterer fra grunnskolen, vil elever som har et mer lærende tankesett når de begynner i videregående skole, i gjennomsnitt oppnå bedre resultater.

I tillegg har hun sammen med Maximiliaan W.P Thijssen undersøkt om noen klasserom på ungdomsskolen synes å «produsere» et mer lærende tankesett blant elevene enn de andre klasserommene på samme skole. De finner meningsfulle klasseromseffekter på graden av lærende tankesett, og at slike klasseromseffekter predikerer valg og resultater i videregående skole.

Analyserte data fra prosjektet U-Say

Svensens doktorgradsprosjekt har benyttet data dra en stor spørreundersøkelse i videregående skole i prosjektet U-Say. Over 11000 elever som startet i Vg1 i to fylker i 2017, svarte på spørsmål blant annet om hva de tenker om intelligens, om det er en medfødt egenskap eller noe som kan utvikles.

Svarene på spørreundersøkelsen ble koblet med data om karakterer fra grunnskolen og om karakterer og gjennomføring i videregående skole for elever som samtykket til dette. I tillegg ble informasjon om blant annet foreldres utdanning og inntekt innhentet fra Statistisk sentralbyrå.

Svensen har brukt materialet fra U-Say til å gjennomføre kvantitative, deskriptive analyser på sammenhengen mellom elevers tanker om mulighet for å lære og resultater i skolen. 

Kan gi lærere bedre forståelse av motivasjon og hvordan elever kan lære mer i skolen

Forskningsresultatene kan brukes av lærere for å forstå mer om elevenes motivasjon og tro på egne læringsmuligheter. Elever med et lærende tankesett vil ha andre tilnærminger til utfordringer og motgang i skolen enn elever med et mer låst tankesett. Ved å være oppmerksomme på hvordan man styrker elevenes tro på egne læringsmuligheter, kan elevene lære mer i skolen.

Alt for mange elever gir opp når de møter motgang, og tenker at dette kommer de aldri til å klare eller at det blir for vanskelig for dem. Elever med et mer lærende tankesett vil i mindre grad gi opp når de møter vanskelige utfordringer, og heller tenke at dette er noe de kan få til gjennom hardt arbeid, ved å be om hjelp og ved å finne de riktige strategiene.

Resultatene kan også brukes i politikkutvikling. Ofte satses det mye på å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i skolen gjennom å trene dem på mer fag. Det kan også være viktig å satse på å styrke elevenes tro på egne læringsmuligheter for å øke motivasjonen deres for læring. 

Samarbeid mellom fylkeskommunen, forskningsrådet og UiS

Doktorgradsprosjektet i samfunnsvitenskap er gjennomført som en offentlig sektor-ph.d. og er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, Forskningsrådet og Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Svensen er ansatt i Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune, og jobber med statistikk og analyse innen videregående opplæring. 

Disputaser ved UIS

Hvordan sosionomstudenter veiledes når de er i praksis

Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgj...

Disputaser ved UiS 2024

Her finner du en oversikt over kommende disputaser og alle doktorgradene som er gjennomført ved UiS i 2024.

Unge, enslige flyktninger trenger omsorg og forståelse

Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer ...

Påvirkes politiske prosesser av politikeres følelser?

Jean Ferreira disputerte for ph.d.-graden innen digitalisering ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet 1. november 2023.