Her finner du informasjon om studietprogrammets oppbygning.
Det norske navnet på studiet: Ph.d. i utdanningsvitenskap og humaniora.
Studiets engelske navn er PhD in Educational Sciences and Humanities.
På grunnlag av fullført og godkjent opplæringsdel, vitenskapelig avhandling, prøveforelesning og disputas, tildeles kandidatene graden philosophiae doctor (ph.d.).
Ph.d.-studiet utgjør 180 studiepoeng. Utdannings-/framdriftsplanen skal legges opp slik at ph.d.-studiet kan fullføres innenfor en normert ramme på tre år fulltidsstudier (Lovfestede permisjoner regnes ikke med).
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.
Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater innen relevante fagfelt som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagfeltene.
Generelle vilkår for opptak framgår av UiS’ ph.d.-forskrift § 2-1:
Søkeren må ha en sterk faglig bakgrunn. For opptak til et doktorgradsprogram kreves normalt en femårig mastergrad (jf. kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus) eller tilsvarende utdanning som fakultetet godkjenner som grunnlag for opptak.
For opptak til ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap og humaniora gjelder i tillegg disse kriteriene:
• Karakter B eller bedre i veid gjennomsnitt fra de (siste) 2 årene av mastergraden (normalt 120 stp.)
• Masteroppgaven (normalt 20-60 stp./60-100 sider) vurdert til karakteren B eller bedre
For søkere med utdanning fra utdanningsinstitusjoner utenfor Norge gjelder tilsvarende krav til nivå, omfang og karakterer. I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på ph.d.-prosjektet og relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak.
Søkere som ikke oppfyller de formelle opptakskrav, kan vurderes for opptak etter særskilt og helhetlig vurdering. Eksempelvis kan fagfellevurderte publikasjoner de senere år, nyere avlagte emner på masternivå, samt veileders dokumenterte evne til å få ph.d.-kandidatene ferdig tillegges vekt ved slike vurderinger. Eventuelt kan det angis hvordan grunnenheten (institutt/senter) skal følge opp ph.d.-kandidaten og dermed sikre gjennomføring.
Doktorgradsutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter:
- En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i tett samarbeid med veiledere og andre forskere
- En godkjent opplæringsdel
- Midtveisevaluering
- Aktiv deltakelse i forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
- Forskningsformidling knyttet til det pågående ph.d.-arbeidet
Opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet skal støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre bredde og dybde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Iht. Forskrift for graden ph.d. ved Universitetet i Stavanger § 5-2, skal ph.d.-kandidaten gjennomføre midtveisevaluering i 3. eller 4. semester.
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard. Den skal holde et høyt faglig nivå med hensyn til problemformulering, begrepsbruk, teori, metodologi, empiri, dokumentasjon og fremstilling. På alle disse områdene skal avhandlingen vise at den forholder seg kritisk reflekterende til aktuell nasjonal og internasjonal forskning, og at den er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde. Avhandlingen skal bidra til utviklingen av ny faglig kunnskap og være på et nivå som tilsier publisering i relevante vitenskapelige kanaler.
Avhandlingen skal ha et sammendrag/abstrakt i begynnelsen som gjør nærmere rede for avhandlingens grunnlag, tilnærming og helhet, samt hovedfunn, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av artikler med en innledende overbygning som presenterer helheten i avhandlingen. Dette kalles i akademiske kretser for «kappe».
I kappen skal kandidaten begrunne sammenhengen mellom artiklene og gjøre rede for bakgrunn og vitenskapsteoretisk forankring av det samlede arbeidet. Her presenteres problemstillingene, teori, metodisk tilnærming, resultat og konklusjoner fra artiklene på en måte som dokumenterer at arbeidet etter sitt innhold totalt sett utgjør et hele. Kappen skal også diskutere eventuelle forskningsetiske utfordringer/forhold ved arbeidet. Uavhengig av om avhandlingen inneholder én eller flere artikler hvor kandidaten skriver sammen med andre (medforfattere), skal kandidaten være eneforfatter av kappen.
Avhandlingen kan ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video og elektroniske fremstillingsformer). I dette tilfelle fremgår ikke det teoretiske og metodiske grunnlag av produktet selv og avhandlingen skal derfor ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode, vurdering av resultater i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Det vises videre til ph.d.-forskriften for UiS.
Opplæringsdelen innenfor ph.d.- utdanningen skal bestå av ph.d.-emner som utgjør tilsammen minst 30 og maksimalt 40 studiepoeng (stp.), og som fordeles på følgende måte:
- Vitenskapsteori og forskningsetikk (10 stp.)
- Forskningsmetode (5 stp.)
- Valgfrie metodiske eller tematiske emner (15 stp.)
I tillegg får nye ph.d.-kandidater tilbud om å delta på et introduksjonsseminar og det arrangeres et avslutningsseminar for ph.d.-kandidater som snart leverer avhandlingen til bedømmelse for graden ph.d.
Opplæringsdelen skal gi den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Samtlige ph.d.-emner fakultetet tilbyr skal innfri forventningene som er nedfelt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets forventninger til og beskrivelser for nivå 8. Fakultetets doktorgradsutvalg har det overordnete ansvaret for at ph.d.-programmet tilbyr et bredt spekter av ph.d.-emner som oppdateres regelmessig.
Vitenskapsteori og forskningsetikk: Ved Universitetet i Stavanger (UiS) tilbys ph.d.-emner innen vitenskapsteori/-filosofi og innen forskningsetikk som til sammen utgjør 10 studiepoeng.
Forskningsmetode: Ved UiS tilbys ulike ph.d.-emner i både kvantitative og kvalitative metoder, samt i forskningsdesign. I tillegg tilbys ph.d.-kurs i andre spesifikke metoder. Kandidatene velger hvilke kurs de ønsker og trenger i samråd med veileder.
Valgfrie emner: Dette er akkrediterte emner på ph.d.-nivå ved UiS eller samarbeidende institusjoner og forskerskoler, som er relevante for kandidatens prosjekt. En god del av disse er innholdsmessig tematiske emner som både skal bidra til å sikre kvalitet i avhandlingsarbeidet og at kandidaten får god kunnskap om forskning og teoretiske perspektiver innenfor sitt forskningsfelt.
I tilfeller hvor det er fire eller færre påmeldte deltakere til et ph.d.-emne, kan det legges til rette for friere organisert gjennomføring av emner, såkalte «veilederstyrte lesekurs», som innebærer at den enkelte ph.d.-kandidat legger opp et særskilt pensum og dokumenterer kjennskap til dette overfor de/den som har ansvar for emnet. Emneansvarlig orienterer prodekan for forskning og innovasjon om eventuelle justeringer når det gjelder innhold, læringsmål, vurdering og litteratur.
Eksterne ph.d.-emner: Ph.d.-emner som tilbys ved andre studiepoenggivende ph.d.-akkrediterte utdanningsinstitusjoner vil etter forhåndssøknad til fakultetet kunne godkjennes som del av opplæringsdelen, jf. uhl. §§ 9-1 og 9-3.
Godkjenning av opplæringsdelen: Søknad om godkjenning av opplæringsdelen behandles på fakultetet og bekreftelse på at den er innvilget må foreligge før avhandlingen kan leveres.
For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven, skal ph.d.-kandidaten dokumentere erfaring med forskningsformidling. Det kan være forelesnings- eller seminarrekke, bidrag på nasjonale eller/og internasjonale konferanser og populærvitenskapelige arbeider som kronikker, populariserte artikler, foredrag etc. Formidlingsaktiviteten(e) kan være knyttet til arbeid med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen og til selve avhandlingsarbeidet. Innholdet i formidlingsdelen skal godkjennes av veileder i forbindelse med at kandidaten søker om godkjenning av fullført opplæringsdel.
Målet for ph.d.-programmet er at kandidaten skal gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid (kombinert forsknings- og utviklingsarbeid sidestilles) og ferdigstille en vitenskapelig avhandling av høy kvalitet. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en solid opplæring i teori og metode som gir dybde og bredde i eget forskningsprosjekt, og som setter prosjektet inn i en videre vitenskapsteoretisk, utdanningsvitenskapelig og humanistisk ramme.
En kandidat med fullført og bestått studium skal ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Kandidaten skal ...
- Ha god innsikt i den nyeste forskningen innen sitt spesifikke fagfelt innenfor utdanningsvitenskap og humaniora, samt beherske fagets vitenskapsteori og metoder.
- Kunne vurdere og anvende ulike forskningsmetoder og analysestrategier innen sitt fag- og forskningsfelt.
- Bidra til utvikling av ny kunnskap, teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor sitt fagområde.
Ferdigheter
Kandidaten skal …
- Kunne formulere relevante problemstillinger, samt planlegge og gjennomføre forsknings- og faglig utviklingsarbeid.
- Utføre forskning og faglig utviklingsarbeid på et høyt internasjonalt nivå.
- Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablerte kunnskaper og forskningspraksiser innen utdanningsvitenskap og humaniora.
Generell kompetanse
Kandidaten skal ….
- Identifisere etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet.
- Delta i komplekse faglige og tverrfaglige oppgaver og prosjekter.
- Formidle forsknings- og utviklingsarbeid og delta i faglige debatter, både nasjonalt og internasjonalt.
- Vurdere behovet for, initiere og drive innovasjon.
I ph.d.-studiet inngår ulike aktiviteter (emner og arbeidskrav) fordelt over de tre årene. I teksten under er aktivitetene fordelt slik de normalt vil fordele seg.
- Det anbefales at emner til opplæringsdelen tas innenfor de tre første semestrene
- Formidling kan foregå i hele utdanningsperioden
- I tredje eller fjerde semester blir det avholdt midtveisevaluering
- De siste to semestrene går primært til ferdigstilling av avhandlingen
- Innlevert endelig plan for doktorgradsutdanningen (prosjekt- og utdanningsplan/endelig ph.d.-plan)
- Årlig fremdriftsrapportering
Hvert år skal kandidat og veileder levere framdriftsrapport (jf. ph.d.-forskriften § 5-1). Rapportene behandles i doktorgradsutvalget. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra godkjent endelig ph.d.-plan (inkludert opplæringsdel), kan doktorgradsutvalget be om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler (v/prodekan eller studieprogramleder) med en kandidat, midtveisevaluering e.l. - Gjennomført midtveisevaluering
- Gjennomført og godkjent opplæringsdel (30 stp.)
- Ph.d.-emner i vitenskapsteori og forskningsetikk (til sammen 10 stp.)
- Metodeemner (5 stp.)
- Valgbare emner (15 stp. innen metode/metodologi/tema)
- Dokumentert forskningsformidling
Presentasjoner på (nasjonale og/eller internasjonale) konferanser, forelesnings-/seminarrekke og evt. populærvitenskapelige arbeider
De enkelte emnebeskrivelsene redegjør for hvordan det respektive ph.d.-emnet skal evalueres (jf. mal for nye emner ved Universitetet i Stavanger, UiS).
For å vurdere avhandlingen, forsvaret av den og prøveforelesningen, oppnevner fakultetet en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Komiteen skal ha representanter fra ulike kjønn, der minst ett av medlemmene ikke har tilknytning til Universitetet i Stavanger, og minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk forskningsinstitusjon. Alle komitémedlemmer skal ha minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, og flertallet skal være eksterne medlemmer.
- Godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
- Godkjent vitenskapelig avhandling
- Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
- Et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.-studium. Kandidatene i programmet blir knyttet til aktive læringsmiljø, organisert som forskergrupper/-miljø, strategiske programområder for forskning eller lignende. For doktorgradskandidater som har ekstern finansiering, skal det inngås avtale mellom den gradstildelende (UiS) og den samarbeidende institusjon eller virksomhet som regulerer kandidatens arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. ph.d.-forskriften).
Arbeidsformer og -krav i de enkelte ph.d.-emnene utarbeides av de ansvarlige for emnet og godkjennes ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Undervisningslokalene oppfyller UiS og Statsbygg sine standarder når det gjelder universell utforming.
Ph.d.-programmet legger til rette for og ønsker at doktorgradskandidaten skal tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Det er forventet at kandidatens ph.d.-veileder(e) og/eller nærmeste fagmiljø bidrar med forslag til relevante forskere og institusjoner. Dersom det ikke er mulig å få til et slikt opphold, vil fakultetet kunne godkjenne andre ordninger som sikrer at ph.d.-kandidaten får bred innsikt i og kommer i kontakt med (alternative) fag- og forskningsmiljøer og -tradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf. ph.d.-forskriften § 4-2).
Undervisning og veiledning skjer normalt på norsk eller engelsk.
Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på norsk eller engelsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, evt. to ulike språk, skal dette framgå av endelig plan for doktorgradsutdanningen (endelig ph.d.-plan) og vurderes særskilt.
Prøveforelesning og disputas skal normalt foregå på avhandlingsspråket. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk under prøveforelesning og disputas, skal dette framgå av søknaden om å få avhandlingen bedømt for graden ph.d. og må begrunnes særskilt.
Ph.d. i utdanningsvitenskap og humaniora omfattes av universitetets kvalitetssystem.
Obligatoriske aktiviteter for å vurdere kvalitet og sikre framdrift i doktorgradsutdanningen er:
- Vurdering av prosjektbeskrivelsen i forbindelse med et prosjektplanseminar innen tre måneder fra oppstart og ferdigstilling av endelig prosjekt- og utdanningsplan (ph.d.-plan)
- Årlig framdriftsrapportering for ph.d.-kandidat og -veileder
- Vurdering av status for prosjektet/forskningsprosessen midtveis i avhandlingsarbeidet, i form av midtveisevaluering
- Evaluering av ph.d.-emner etter gjennomføring
- Halvårlig gjennomgang og videreutvikling av ph.d.-emneporteføljen
- Årlig emne- og programrevisjon (EPR)
- Jevnlig evaluering og revisjon/oppdatering av retningslinjer, maler og sentrale skjema
Ph.d.-emneansvarlig skal sammenfatte tilbakemeldingene fra deltakerne på kurset og skrive emnerapport i samarbeid med en deltakende ph.d.-student/-kandidat (representant). Ph.d.-administrasjonen innhenter emnerapportene for hvert semester og oppsummerer resultatene. Disse presenteres i en årlig sak til doktorgradsutvalget. Emnerapportene danner grunnlag for årlig revisjon av ph.d.-emnene og -porteføljen.
Innenfor programmet skal ph.d.-kandidater være representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsprogrammet. I tillegg skal fakultetets doktorgradsprogram ha en oppnevnt representant for ph.d.-kandidatene som medlem av doktorgradsutvalget. Denne oppnevnes av UiS DC (doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved UiS).
Fra 2018 har Forskningsavdelingen ved UiS gjennomført en årlig (nettbasert) spørreundersøkelse (Post PhD Survey) der ph.d.-kandidater som har fullført doktorgradsstudiet gis mulighet til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, arbeidsforhold, veiledning, forskningsmiljø, utenlandsopphold, opplæringsdel og tilbudet av ph.d.-emner, gjennomføring, motivasjon og karriereplaner. Kandidatene svarer også på om de har opplevd forskningsetiske betenkelige situasjoner og utfordringer.
På bakgrunn av resultater fra over nevnte rapporter, evalueringer og vurderinger utarbeides det en årlig faglig rapport til doktorgradsutvalget. Det skrives en programrapport hvert år.
Emner som gir studiepoeng, forutsetter normalt skriftlig dokumentasjon («paper») og/eller tilsvarende. Tabellen under er veiledende og antyder sammenheng mellom undervisningsdager, litteratur, dokumentasjon og studiepoeng (stp.).
Ifølge retningslinjer fra Universitets- og
Dager undervisning Veiledende litteraturomfang Kurs m/ dokumentasjon: Antall siders essay/paper Uker arbeid totalt Antall studiepoeng (stp.)
1 dags kurs 100 – 150 sider 2 – 3 sider 25-30 arbeidstimer = 4 dager 1 stp.
2 dager 200- 300 sider 3- 5 sider. 8 dager 2 stp.
3 dager 300- 450 sider 5 – 7 sider 12 dager 3 stp.
4 dager 400-600 sider 7 – 10 sider 16 dager arbeid (litt over tre uker) 4 stp.
5 dager 600-800 sider 10-15 sider 20 dager (fire uker) 5 stp.
Etc.
høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS-skalaen tilsvarer 1 studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets- og høyskoleloven som i § 11-2 fastslår at studieåret er 10 mnd. (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 stp.