Kunnskapssenter for utdanning har samlet kunnskapsoversikter som kan gi lærere og ledere i grunnopplæring støtte i det viktige arbeidet de gjør for å hindre og stanse vold, mobbing og nettmobbing.
Norge fikk sitt første nasjonale program mot mobbing i 1983
Norge er et foregangsland når det gjelder arbeid mot mobbing i skolen. Det aller første nasjonale programmet mot mobbing i skolen ble gjennomført i 1983, for nesten førti år siden. Dan Olweus, en av de første til å skrive om mobbing og etter hvert en av de fremste mobbeforskerne i verden, og en annen pioner på feltet, Erling Roland, ble oppnevnt av Kirke- og utdanningsdepartementet til å være med i en handlingsgruppe som skulle utvikle nasjonale tiltak mot mobbing. Olweus og Roland skrev et hefte om mobbing og om tiltak mot mobbing, som alle skoler i hele landet fikk utdelt. Skoler fikk informasjon om hva mobbing er, hvordan de kan arbeide med forebygging og hva de kan gjøre for å stanse mobbing.
Lovverk skal sikre rettighet mot vold og mobbing
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet iverksatte en ny nasjonal kampanje i 1996. Erling Roland og Senter for atferdsforsking (SAF; nå en del av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger) fikk ansvar for å utvikle denne. I 2002 etablerte skolepolitikere og samarbeidspartnere det som ble kalt Manifest mot mobbing, og dette ble fornyet flere ganger fram til 2014. Manifest mot mobbing ble etterfulgt av Partnerskap mot mobbing (2016–2020).
I Norge har det altså vært et helhetlig, systematisk og langsiktig arbeid mot vold og mobbing som involverer og engasjerer myndigheter, skoleeiere, skoler, elever, lærere, foresatte og alle relevante partnere. Siden 2018 er det blitt etablert mobbeombud i alle fylker, og lovverket skal sikre barn og unges rettigheter til en volds- og mobbefri skolehverdag. Dette systematiske arbeidet tar sikte på å forebygge og å stanse mobbing også for å hjelpe de som utsetter andre for mobbing. Arbeidet mot mobbing er til hjelp for både de som utfører mobbing og for de som utsettes for det. I forskningen vi viser til her, kommer det tydelig fram at begge grupper barn og unge– og ofte er det snakk om barn og unge som både blir utsatt for mobbing og samtidig mobber andre– kan utvikle og oppleve store problemer i livet som følge av at de har vært involvert i mobbing.
På tross av denne systematiske og iherdige innsatsen over mange år har vi ikke nådd målet om å gi alle barn den trygge hverdagen de fortjener og har behov for. Et kontinuerlig arbeid er nødvendig for å støtte de som mobber andre og de som blir mobbet. Som du kan lese i forskningsnotatene, utarbeidet på bakgrunn av publiserte kunnskapsoversikter, er det mulig å redusere omfanget av mobbing, men det vil også være bruk for å stoppe mobbing som allerede pågår, og det vil være nødvendig å arbeide kontinuerlig med forebygging.
Vanskelig å skjerme seg for nettmobbing
Nye former for mobbing oppstår også, som nettmobbing. I motsetning til mobbing som foregår ansikt til ansikt i sosiale situasjoner, vil nettmobbing ofte være anonym. Frykten for hvem som står bak mobbingen, kan gjøre opplevelsen sterkere – verre. Dessuten kan nettmobbing forekomme til alle døgnets tider: De som mobber via digitale plattformer har mulighet til å overskride tid og rom og følge offeret inn i privatlivet. Videre kan nettmobbingen sirkulere på internett i lang tid og spres bredt, og kanskje vet offeret om det som sirkulerer «der ute», kanskje ikke. Dette gjør det vanskeligere for de som utsettes for mobbing å skjerme og beskytte seg. Dermed forblir den utsatte i en vond og sårbar situasjon som vanskelig lar seg kontrollere uten solid hjelp fra voksenpersoner med mot, makt og innsikt til å ta tak i situasjonen.
Tekst: Trine Mathiesen Gilje og Elaine Munthe.
Forskningsnotater
Forhold ved skolen med betydning for mobbing
Forhold ved skolen med betydning for mobbing, en kunnskapsoversikt utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning i 2014.
Sammendrag i rapporten: “Forskningen som er oppsummert, viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og foresattes opplevelse av kvalitet i skolen, både faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at et godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd. Begrepet ‘skolemiljø’ er ikke klart avgrenset og definert, men henviser til flere faktorer som virker sammen. Fem dimensjoner ved skolemiljøet er identifisert som viktigere enn andre: trygghet, relasjoner, undervisning og læring, institusjonelle omgivelser og skoleutvikling. Forskningen anbefaler også økt oppmerksomhet om holdninger til mobbing, for det rapporteres om tilfeller da skolens personale betrakter mobbing som et mindre problem, mens elevene oppfatter det som et alvorlig problem. Flere forskere argumenterer for at det trengs mer forskning om marginalisering ettersom mange problemer skyldes at elevene ikke opplever tilhørighet til skolen. Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen. Et utviklingstrekk i forskningen er en bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og, fra et individperspektiv, til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk. En mer inkluderende skole kan altså motvirke et bredt spekter av tilpasningsproblemer.”
Digital mobbing: Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak
Digital mobbing: Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak, en kunnskapsoversikt utarbeidet av Folkehelseinstituttet i 2016.
Fra sammendraget i rapporten: “Ingen av tiltakene kunne vise til overbevisende resultater i reduksjon av digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt, var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter. For studiene med lav risiko for systematiske skjevheter var effektstørrelsene svake. Basert på vår vurdering av risiko for systematiske skjevheter, kom det finske tiltaket KiVa, det italienske tiltaket Cyber Friendly Schools Program og den eksperimentelle varianten av «Five-step Bystander Intervention Model» fra USA samlet sett best ut. I denne rapporten er forskningsdesignene og metodene i studiene evaluert, men det er ikke gjort en aggregert kvantitativ beskrivelse eller syntese av resultat på tvers av studiene.
Kunnskapsstatus for evidensgrunnlaget for tiltak mot digital mobbing er at det per i dag finnes få studier, og at det er stor variasjon i type tiltak, opprinnelsesland og studiekvalitet. Vi mangler kunnskap på dette feltet, og det er et særlig behov for forskning av høy kvalitet. I tillegg er særtrekkene ved digital mobbing ikke inkludert i tilstrekkelig grad i generelle mobbetiltak. Norske studier av tiltak mot digital mobbing var fraværende.“
Merk at denne rapporten er fra 2016 og det er kommet flere norske studier i ettertid.