Medvirkning i fellesskap

Barns medvirkning er sentralt i den norske barnehagen. Barn får tidlig en følelse og erfaring av seg selv i møte med andre. Hvordan vi kommuniserer er av stor betydning for barns rett til å medvirke i fellesskap i barnehagen - og for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap.

Publisert 12. aug. 2021. Sist oppdatert 25. mar. 2024

Hvorfor er dette viktig?

Medvirkning med et fellesskapsperspektiv er mer enn individuelle rettigheter og selvbestemmelse. Det er derfor viktig at vi gir barna i barnehagen anledning til å delta og medvirke i fellesskapet, og til å ta ansvar i en verden som de deler med andre.

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater fra forskningsartikkelen Participation in communities in ECEC expressed in child-educator interactions av Marianne Ree og Anette Emilson (2019). Studien fokuserer på barns muligheter for å medvirke i fellesskap i barnehagen.

I fagfilmen presenteres tre kommunikasjonsmønstre fra interaksjoner mellom barn og personale i norske barnehager, som på ulike måter påvirker barnas muligheter for å medvirke i felleskap i barnehagen.

Illustrasjon av fem barnehagebarn og en barnehagelærer som studerer isflak i skogen — Illustrert av *Tilde Hoel Torkildsen*

Barnehagebasert kompetanseutvikling

Mål: Ved å bruke ressursen sammen vil barnehagepersonalet bli mer bevisste på hvordan de kommuniserer, og hvordan ulike kommunikasjonsmønster gir ulike muligheter for barns medvirkning i fellesskap i barnehagen. For hvem: Barnehagepersonalet, f.eks. på et personalmøte. Anbefalt tidsbruk: 60-90 minutter. Tips til gjennomføring: 1. Bruk noen minutter på de første refleksjonsspørsmålene, individuelt og i gruppe. Se forslag til spørsmål under. 2. Se fagfilmen. 3. Jobb med de neste refleksjonsspørsmålene individuelt, i gruppe og i plenum (f.eks. IGP-metoden), gjerne med bakgrunn i illustrasjonene. Se forslag til spørsmål under. 4. Reflekter videre over hvordan du kommuniserer med barn i ulike situasjoner. 5. Del erfaringer med hverandre på neste personalmøte.

del 1

Spørsmål til refleksjon - før filmen

Reflekter individuelt og i gruppe

Hva tenker dere når dere hører ordet medvirkning?
Hvilke erfaringer har dere med medvirkning i barnehagehverdagen, f.eks. i samling, i aktiviteter, under måltidet, i garderoben?

del 2

Medvirkning i fellesskap - en fagfilm

Mens dere ser filmen, legg merke til to ting som du ikke hadde hørt om før om medvirkning og/eller kommunikasjon med barn.

Situasjonene som presenteres i filmen er reelle (men anonymiserte) eksempler hentet fra datamaterialet. Disse er valgt ut fordi de tydelig illustrerer de tre kommunikasjonsmønstrene og hvordan disse påvirker barnas muligheter for medvirkning.

Medvirkning i fellesskap - en fagfilm av Marianne Ree ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS.

Del 3

Spørsmål til refleksjon

Individuelt

Har du fått noen nye tanker om medvirkning etter å ha sett filmen?

I gruppe

Fortell de andre i gruppa hva du tenker når du hører ordet medvirkning.
La du merke til noe som du ikke hadde hørt om før om medvirkning og/eller kommunikasjon med barn når du så filmen? Del dette med de andre i gruppa.
Hva tenker dere når dere hører ordet fellesskap?
Hvordan gir dere rom for barnas muligheter for å medvirke i fellesskap?
Hva tenker dere om vilkår for medvirkning for enkeltbarn vs. vilkår for medvirkning i fellesskap/gruppen i ulike situasjoner i deres barnehage?

Plenum

Diskuter noen av spørsmålene i plenum

Flere aktuelle refleksjonsspørsmål

Hvordan stiller dere spørsmål til barna?
Hvordan og i hvilken grad gir dere barna tid og rom til å få tenke seg om når dere stiller spørsmål?
Hvordan anvender dere pronomen i møte med barna?
Hvordan og i hvilken grad åpner dere opp for barnas muligheter for å komme med innspill i ulike aktiviteter og situasjoner? Hvordan ivaretar dere barnas innspill og initiativ?
Hvordan inkluderer dere andre barn som er til stede inn i fellesskapet (i ulike situasjoner, samtaler og aktiviteter)?
Hvordan ivaretar dere barnas egne innspill og initiativ, og hvordan viderefører dere barnas innspill og initiativer til andre barn i fellesskapet?

Samling med 5-åringer - Illustrert av Tilde Hoel Torkildsen

I garderoben - Illustrert av Tilde Hoel Torkildsen

På tur - Illustrert av Tilde Hoel Torkildsen

Last ned

Utskriftsvennlig versjon av illustrasjonene

Illustrasjonene

Utskriftsvennlig versjon av ressursen

Medvirkning i fellesskap

Aktivitet

Tenk gjennom hvordan du selv kommuniserer med barna i ulike hverdagssituasjoner og aktiviteter (f.eks. samlingsstund, garderobesituasjonen, måltidet, voksenstyrte aktiviteter og den frie leken).

Del gjerne erfaringer med hverandre på neste personalmøte.

Barnehageforskning fra FILIORUM

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater fra følgende forskningsartikkel:

Ree, M. & Emilson, A. (2019). Participation in communities in ECEC expressed in child-educator interactions. Early Child Development and Care 190(14), 2229-2240. https://doi.org/10.1080/03004430.2019.1566230

Mål

Få kunnskap om barns muligheter til å medvirke i fellesskap i barnehagen.

Problemstilling

Hvilke kommunikasjonsmønstre er fremtredende i interaksjoner mellom personalet og barna (to eller flere)?
Hvordan virker disse inn på barnas muligheter for å medvirke i fellesskap i barnehagen?

Metode

Kvalitative analyse av videoobservasjoner av interaksjoner mellom barn og personale i hverdagssituasjoner som måltid, samlingsstund, garderobesituasjon, fri lek, voksen styrte aktiviteter.

Datamateriale

Videomaterialet består av ca. 10 minutters sekvenser av interaksjoner mellom barnehagepersonalet og to eller flere barn, der fra ulike hverdagsaktiviteter som måltider, samlingsstunder, garderobesituasjoner, frilek og voksenstyrte aktiviteter. Totalt er det ca. 18,5 timer med videofilm.

Sentrale funn

Sentrale funn fra artikkelen er sammenfattet i tabell 1 som viser hvordan de ulike kommunikasjonsmønstrene gir rom for barns medvirkning og deres kjennetegn.

Resultater fra analysen i denne studien viser at det i barnehagen primært er fokus på enkeltbarn samt en målrettet praksis der barnehagepersonalet kontrollerer og styrer kommunikasjonen, og dermed også barnas livsverden. Dette kommer tydelig frem i det kontrollerende og det støttende kommunikasjonsmønsteret, som forekommer i alle typer situasjoner (måltid, samlingsstund, fri lek, voksenorganisert aktivitet og garderobesituasjon). En kontrollerende kommunikasjonsformen er nært knyttet til Habermas’ (1995) konsept for strategisk handling, der målorientering er sentralt og barna gis begrensende muligheter for å medvirke. En støttende kommunikasjonsform gir barna mulighet til medvirke til en viss grad, men da fra et enkeltbarns perspektiv.

I det tredje kommunikasjonsmønsteret, det gjensidige, synes målet i kommunikasjonen å være relatert til barns livsverden ved at kommunikasjonen bidrar til muligheter for et felles repertoar, gjensidig oppmerksomhet og engasjement i en felles virksomhet (aktivitet) mellom personalet og barna (to eller flere). Dette kommunikasjonsmønsteret er imidlertid det mønsteret som trer frem i færrest situasjoner i materialet. Et gjensidig kommunikasjonsmønster forekommer tydeligst i frilek- og måltidsituasjoner, mens i samlingsstundene synes et slikt mønster å være fraværende.