Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn var bedre i 2011 enn de var i 2006.
Resultatene fra leseundersøkelsen PIRLS 2011 ble presentert på en pressekonferanse den 11. desember 2012. En fornøyd kunnskapsminister kunne konstatere at den negative trenden fra 2006-undersøkelsen er snudd.
- Det er moro å se at trenden har snudd, og at vi har klar framgang. Vi vet vi kan, og dette viser at det vi gjør i norsk skole er riktig. Disse resultatene skal vi bruke som grunnlag for arbeidet videre, sa Kristin Halvorsen. – Det er moro å se at trenden har snudd, og at vi har klar framgang. Vi vet vi kan, og dette viser at det vi gjør i norsk skole er riktig. Disse resultatene skal vi bruke som grunnlag for arbeidet videre, sa Kristin Halvorsen.
– Det er moro å se at trenden har snudd, og at vi har klar framgang. Vi vet vi kan, og dette viser at det vi gjør i norsk skole er riktig. Disse resultatene skal vi bruke som grunnlag for arbeidet videre, sa Kristin Halvorsen.
Fullt på høyde
Målgruppen i PIRLS er elever på 4. trinn. På dette trinnet er norske elever ett år yngre enn elever på 4. trinn i de andre nordiske landene, og Norge har derfor også med et utvalg på 5. trinn.
– Til tross for at norske elever på 4. trinn er ett år yngre enn de fleste andre elevene i PIRLS-undersøkelsen har de leseferdigheter over gjennomsnittet. 5. trinnselevene, som i alder og utdanningsløp er kan sammenlignes elevene på 4. trinn i de andre nordiske landene, har et resultat som ligger over de svenske, og rett under de danske elevene. Dette er en markant framgang, forklarte Ragnar Gees Solheim ved Lesesenteret, som er prosjektleder for PIRLS i Norge.
I 2011 oppnår norske 4. trinnselever i gjennomsnitt 507 poeng på leseprøvene i PIRLS. Dette er signifikant høyere enn det internasjonale gjennomsnittet og resultatene i 2001 og 2006. På 5. trinn skårer norske elever gjennomsnittlig 549 poeng, 5 poeng lavere enn danske elever og 7 poeng høyere enn svenske elever. I PIRLS 2011 har de finske elevene en gjennomsnittsskåre på 568 poeng, og bare Hong Kong har et bedre resultat for sine elever. Også resultatet for de norske elevene på 5. trinn er signifikant høyere i 2011 enn de var i 2006.
Guttene tar innpå
– Det er en interessant utvikling i leseferdighetene, og dette er et resultat av systematisk jobbing over mange år. Ikke minst er det gledelig med den positive utviklingen når det gjelder lesing av faktatekster . Her har det vært satset spesielt. Og så er det interessant at forskjellen mellom kjønnene er blitt mindre, sa kunnskapsministeren.
I 2011 leser jentene fortsatt bedre enn guttene, men kjønnsforskjellen er mindre enn tidligere. Det er spesielt innen lesing av faktatekster at guttene har forbedret seg mer enn jentene. I 2001 var vi bekymret fordi norske elever hadde problemer med å lese faktatekster. Forskjellen mellom lesing av litterære tekster og faktatekster er nå praktisk talt borte både på 4. og 5. trinn.
Mindre forskjell mellom sterke og svake
– Avstanden mellom de svakeste og de sterkeste leserne betydelig redusert. Det er også et poeng at vi har redusert antallet svake elever så mye som vi har gjort. At bare 1 % av elevene på 5. Trinn er under laveste mestringsnivå er oppsiktsvekkende med tanke på at man gjerne regner at ca 2,5 % har dysleksi, sa prosjektleder Solheim.
I PIRLS 2001 var spredningen i Norge blant de største. Spredningen ble redusert i 2006, og i 2011 er de norske elevenes leseresultater blant de med lavest spredning. I 2001 lå 12 % av de norske elevene på 4. trinn under laveste mestringsnivå. Dette ble redusert til 8 % i 2006, og til 5 % i 2011. På 5. trinn er det i 2011 bare 1 % av elevene som ligger under laveste mestringsnivå.
I Norge har elevenes holdning både til skolen og leseopplæringen stor betydning for elevenes leseferdighet. I tillegg betyr det mye at de liker å lese, leser på fritiden og har et godt selvbilde som lesere. Gode ordavkodingsferdigheter er også et viktig grunnlag for gode leseferdigheter. Læringsstøttende ressurser i hjemmet og foreldrene som rollemodeller påvirker også elevenes leseferdigheter. Gode lesere har også oftere deltatt i organiserte førskoletilbud. Og - gode lesere kommer som regel fra hjem hvor det alltid eller ofte snakkes norsk.
– Disse resultatene gir ingen grunn til å slappe av, men det gir trygghet å se at det vi gjør i skolen virker. Vi vet at vi har grep som virker for de lavest presterende elevene, men trenger grep for de høyest presterende elevene. Spesielt på mellomtrinnet trenger vi dette, avsluttet kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
