Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Endre Harvold Kvangraven er forfatter av "Ulv i det norske kulturlandskapet" fra 2021 og har fra før en mastergrad i filosofi fra Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. 4. juni disputerer han innenfor nordisk litteratur og vil da forsvare sin ph.d.-avhandling "Literary Birding: Human–Bird Relations in Contemporary Novels from Norway and Sweden".
Hva har du forsket på?
‒ Forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Hva fant du ut?
‒ Jeg fant ut at fugler ofte er knytta til omsorg, og at mennesker har en tendens til å projisere sine egne behov over på fugler. Samtidig har økende kunnskap om fugler og om inngrep som truer dem medført at tradisjonelle og bruksorienterte natursyn nå utfordres av økologiske perspektiver. I skandinaviske romaner, står fugler ofte for stedstilknytning, eller fungerer som representanter for habitatene sine, mens trekkfugler også knyttes til drømmer om å reise vekk. Fugler presenteres i lokale kontekster, men peker samtidig videre, mot hekke- eller overvintringsområdene sine og globale forhold.
Hva kan forskningsfunnene brukes til?
‒ Jeg viser hvordan økokritiske metoder kan anvendes på forholdet mellom mennesker og fugler i en skandinavisk sammenheng. Økokritikere kan bygge videre på dette ved å anvende lignende tilnærminger på andre dyr, såvel som planter. Funna kan også være relevante for hvordan vi forholder oss til folkeforskning, fuglefôring, ringmerking og andre ornitologiske aktiviteter.