Bevar kompetansen i helsevesenet!

Rekruttering av mer helsepersonell er ikke nok. Hvordan få syke helsearbeidere på jobb igjen, og hvordan bør vi forebygge helseplagene? skriver tre forskere i en kronikk i Stavanger Aftenblad.

Publisert Sist oppdatert
To kvinnelige operasjonssykepleiere i uniform på operasjonsstue. En av dem er sterilkledd og får assistanse til å ta på sterile hansker.
Kroppen til operasjonssykepleiere er utsatt for belastning ettersom man ofte står oppreist gjennom lange operasjoner og skal gjøre tunge løft. Foto: Elisabeth Tønnessen

Høstens semesterstart bekreftet lave søkertall til noen av samfunnets kanskje viktigste utdanninger, sykepleier- og lærerstudiet. I lys av en varslet krise om bemanning og ressurser i helse-, omsorgs- og velferdsyrker, er dette en alvorlig utvikling.

Som det heter i stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» (Meld St. 14 (2022–2023)«I årene som kommer, er det sannsynlig at knapphet på kompetanse vil bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor.»

Vi er enige i at rekruttering og utdanning til disse yrkene er viktig, men hva med å også legge til rette for at folk kan stå lenger i jobb? Alle er vel enige i at det er en dårlig idé å fylle badekaret uten å sette i proppen?

En glemt ressurs

Vi som skriver denne kronikken, arbeider som undervisere og forskere ved Avdeling for omsorg og etikk ved UiS. To av oss har også lang fartstid fra klinisk praksis som henholdsvis operasjonssykepleier og kreftsykepleier. Å utdanne flere sykepleiere er en samfunnsutfordring som vi og våre kollegaer jobber med hver dag, og vi ønsker oss både flere studenter og større ressurser til våre utdanninger.

I denne kronikken vil vi likevel peke på en glemt ressurs i helsesektoren: De erfarne (spesial)sykepleierne som forsvinner ut av jobb på grunn av langvarig sykemelding eller førtidspensjon.

Det er etter hvert godt kjent at arbeid i helsevesenet er krevende, både fysisk og mentalt. Tidvis er arbeidsbelastningen så stor at helsepersonell blir sjuke av det, slik som blant annet kampanjen #LegerMåLeve viser oss. Kun fire av fem nyutdanna sykepleiere jobber i helsevesenet.

Vi er opptatt av hvordan vi kan bevare kompetanse gjennom å unngå at sykepleiere slutter, og at de kan komme tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Vi foreslår to tiltak, med eksempler fra vår egen forskning:

1. Økt satsing på tilrette­legging retur etter sykdom

Norge står overfor store utfordringer med tilgang på personell i helse- og omsorgstjenesten, og de vil stramme seg til mot 2040. Nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor, er kvinner. Det er en kjønnsdimensjon som har betydning på flere nivå.

For eksempel er brystkreft den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge og forekomsten har økt betydelig de siste tiårene. Mange som overlever brystkreft, opplever begrenset arbeidsevne etter fullført medisinsk behandling, og de har større risiko for å falle ut av arbeidslivet.

I et pågående forskningsprosjekt beskriver brystkreftoverlevere manglende støtte og kommunikasjon fra arbeidsgivere gjennom behandlingsforløpet, og de opplever urealistisk tilbakeføring med lite tilrettelegging. I tillegg medvirker høye fysiske krav og diskriminering fra arbeidsgivere til at flere jobber minimalt eller faller helt utenfor arbeidslivet.

Mer kunnskap om barrierer og suksessfaktorer ved å returnere til arbeidslivet vil kunne bidra til at flere kan utnytte sin arbeidsevne.

2. Mer målrettet fore­bygging av helse­plager

Det pågår en stor satsing på ny teknologi i helsesektoren, men hvordan kan slik teknologi komme helsepersonell enda mer til gode?

Operasjonssykepleiere går og står mye, og har langvarig, statisk arbeid. Selv om det går bra for de fleste unge operasjonssykepleierne, begynner kroppen etter hvert å si ifra om den høye belastningen. Ryggen som tidligere var trøtt etter endt vakt, blir vond, og dette bidrar til sykemeldinger og avgang fra yrket tidligere enn ønsket.

Vi utvikler nå en pilotstudie der vi undersøker om bruk av en bærbar teknologi som avlaster kroppen, kan forebygge ryggsmerter hos operasjonssykepleiere. Denne teknologien, kalt et eksoskjelett, er utviklet for å avlaste tunge løft hos for eksempel lagerarbeidere, men har blitt prøvd ut på helsepersonell. Hvis resultatene av pilotstudien er lovende, vil vi bidra til å utvikle teknologien slik at den blir spesialtilpasset operasjonssykepleiere på en måte som forebygger belastningsskader.

På sikt håper vi at dette kan forhindre at spisskompetanse forsvinner ut av operasjonsavdelingen.

Målrettede tiltak

Et ensidig fokus på utdanning og rekruttering for å dekke kompetansebehovet er ikke bærekraftig. Det trengs både mer forskning og mer oppmerksomhet rettet mot seniorpolitikk, forebygging av belastningsskader og tilrettelegging for retur til arbeidslivet etter sykdom.

I tillegg til å bevare kompetanse, styrkes dermed kompetanseoverføring til neste generasjon, og det skapes gode arbeidsmiljø med nok folk på jobb. Vi mener at det er for få målrettede tiltak for å få sykepleiere og annet helsepersonell til å jobbe lenger. Slike tiltak må inn i stortingsmeldinger som handler om framtidas helse og velferdssektor.

Sats på sykepleierne, også de som allerede er i jobb! Med andre ord: Start med å sette proppen på plass!

Kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

Kronikkforfattere

Stipendiat i operasjonssykepleie
51831158
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for omsorg og etikk
Førstelektor i helsevitenskap
51832489
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for omsorg og etikk
Førsteamanuensis i tverrfaglig kjønnsforskning
51831543
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for omsorg og etikk