Da Ruten i Sandnes ble pusset opp, stod rusmisbrukerne i fare for å miste sitt samlingssted. De ble i stedet involvert, og nå står «Nye Benken» klar. Tre masterstudenter i rus- og psykisk helsearbeid har studert prosessen.
Den åpne russcenen «Benken» har i mange år vært en viktig samlingsplass for rusmisbrukerne i Sandnes, og blir sett på som et bindeledd mellom brukerne og hjelpeapparatet i Sandnes. Tre masterstudenter i rus- og psykisk helsearbeid har studert flyttingen av "Benken" fra både brukernes, hjelpeapparatets og myndighetenes side.
Sammen med Amanda Skjong og Vilde Holan Bye, presenterte Amalie Jøntvedt Lie resultater fra sin masteroppgave på et seminar om temaet nylig. De tre tidligere studentene tok en mastergrad i rus- og psykisk helsearbeid ved Universitetet i Stavanger. Før sommeren 2021 leverte de en studie av Sandnes sin åpne russcene fra tre ulike perspektiver, der Lie studerte hjelpeapparatets rolle.
– Hjelpeapparatet vet at de alltid kan komme til Benken, og brukerne er ofte de samme. Ordet familie har blitt brukt for å beskrive miljøet som har vært på Benken. Personer i rusmiljøet kan oppsøke området for å høre med andre om de har hørt noe fra en person som de lurer på hvordan det går med. Benken er også et viktig bindeledd mellom brukere. De kan gå gode for personer fra hjelpeapparatet slik at flere kan benytte seg av tjenestetilbudene og få hjelpen de trenger, sier Lie.
Hun understreker viktigheten av at budskapet fra studiene når ut til flest mulig. Til slutt hadde de tre tidligere studentene en felles oppsummering, der de kom frem til følgende konklusjon: “Samlet sett viser funnene i de tre studiene at Sandnes kommune har tatt et stort og viktig steg når det kommer til inkludering av brukere av åpne russcener. Dette er både med tanke på inkludering av brukerne i reetableringen av Benken, men også ved å anerkjenne dem som medmennesker som fortjener en plass i samfunnet.”
Flere fordeler enn ulemper med åpen russcene
Amalie Jøntvedt Lie har jobbet som rusvernskonsulent i Gjesdal Kommune siden hun ble ferdig med mastergraden på UiS. Hun kommer fra Ålgård og er 28 år gammel. Masteroppgaven hennes har som hensikt å undersøke hvilke erfaringer hjelpeapparatet har med den åpne russcenen og hvordan den påvirker deres arbeidshverdag. Resultatene kan oppsummeres i fire punkter. Det første er at Benken er et trygt holdepunkt i hverdagen for både brukerne og hjelpeapparatet. Det andre er at Benken er en friplass for brukerne, og hjelpeapparatet er på deres arena. Det tredje temaet knytter seg til at Benkens plassering er sentrumsnær og naturlig. Det fjerde temaet er Benkens forebyggende funksjon overfor resten av samfunnet.
Studien identifiserer både fordeler og ulemper med den åpne russcenen, og konkluderer med at de positive sidene veier tyngst. Faktorer som at det er en konkret plass, synlig og sentrumsnært oppleves positivt og skaper gode arbeidsforhold for hjelpeapparatet. Den åpne russcenen er også en god arena for å etablere kontakt og skape relasjoner med miljøet på.
Hvordan kan samspillet mellom hjelpeapparatet og brukere bli enda bedre i tiden fremover?
– For det første er det viktigheten med å beholde plasseringen av Benken. Jeg tror også at det krever litt av begge parter å holde på relasjonen. For hjelpeapparatet sin del vil det innebære å jobbe oppsøkende mot russcenen og komme seg i rett posisjon gjennom å etablere gode relasjoner. Jeg tror det kan være en fin arena for å utvikle videre samarbeid med brukerne, sier Lie.
Anbefaler mastergraden til andre studenter
Avslutningsvis oppfordrer hun flere studenter til å ta en mastergrad i rus- og psykisk helsearbeid.
– Det er veldig spennende og lærerikt, og du får utfordret deg selv på en måte som du sannsynligvis aldri trodde du kunne. Det er samtidig en utdanning med gode forelesere og en god studieplan, sier Lie.
Hun har også fullført en bachelorgrad som barnevernspedagog og en bachelorgrad i sosiologi, begge ved UiS.
Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen