Ungdoms medvirkning i psykiske helsetjenester

Artikkelen omhandler kvalitative beskrivelser av erfaringer med og perspektiver på ungdoms medvirkning. Det finnes et begrenset omfang av effektstudier og ingen studier som fokuserer på pasientsikkerhet.

Ungdoms medvirkning i psykiske helsetjenester er tema i en systematisk litteraturstudie som nylig ble publisert i tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry. Målet med studien var å undersøke erfaringer med, effekt av og sikkerhet ved brukermedvirkning for ungdom som bruker psykiske helsetjenester. Forfatterne sjekket nesten 5,000 artikler som ble identifisert gjennom 11 databaser og andre kilder. Trettien artikler tilfredsstilte inklusjonskriteriene. To unge medforskere har vært involvert i planlegging, gjennomføring og publisering av studien.

En syntese av resultatene i 24 kvalitative studier bidro til utvikling av fem tema som beskriver ungdoms medvirkning; tre på individnivå og to på systemnivå. Brukermedvirkning på individnivå innebærer at ungdom er med på å påvirke planlegging, gjennomføring eller evaluering av sin egen behandling.

Forskningen viste at ungdom i noen tilfeller kunne få betydelig innflytelse på egen behandling, mens behandlingen i andre tilfeller var ensidig styrt av helsepersonell. Det var imidlertid bred enighet blant deltakerne i de inkluderte studiene om at ungdom burde ha rett til å være involvert i behandlingen sin. Praktisk og sosial støtte ble fremhevet som viktig for å støtte brukermedvirkning. Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at ungdom er med på å planlegge, gjennomføre eller evaluere psykiske helsetjenester for andre ungdommer. Forskningen viste at ungdom kunne være med på å tilpasse tjenestene til ungdommers behov, og forutsetninger for å oppnå best mulig involvering ble beskrevet.

Seks kvantitative studier gav noe dokumentasjon for at enkelte støttetiltak kunne bidra til å styrke ungdoms involvering i sin egen behandling, og at samvalg kunne bidra til å styrke ungdoms håndtering av psykiske vansker. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse resultatene, på grunn av begrenset omfang av effekt-forskning og risiko for bias i de identifiserte studiene. Kun en studie rapporterte om effekt av involvering på systemnivå.

Ingen forskning hadde spesifikt fokus på pasientsikkerhet knyttet til brukermedvirkning ved psykiske helsetjenester for ungdom.

For å styrke brukermedvirkning på individnivå kan det være nyttig å undersøke hvordan og i hvilket omfang den enkelte vil involveres i behandling, hvem som skal representere ungdommene når de selv ikke ønsker eller har kapasitet til å involveres. Ungdom bør også involveres i utformingen og forbedring av helsetjenesten på organisatorisk nivå.