Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring

Innledningsvis belyste Bjørg Oftedal, som er prorektor for utdanning ved UiS, situasjonen rundt sykepleierutdanningen. Høsten 2023 ble ikke alle studieplassene fylt opp.

–  Jeg har fulgt med på sykepleierutdanningen vår i 30 år, og har aldri tidligere opplevd at vi ikke har fylt opp alle studieplassene, sa Oftedal.

Bjørg Oftedal belyste situasjonen rundt sykepleierutdanningen. Foto: Cathrine Sneberg

Eldar Søreide ønsket sammen med Bjørg Oftedal deltakerne velkommen til arrangementet. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Prorektoren påpekte en bekymringsfull diskrepans mellom søkertall og det reelle samfunnsbehovet, men trakk samtidig frem en positiv utvikling med lavere frafall blant studenter dette året. Videre refererte hun til det nylig publiserte Studiebarometeret, hvor studentene anga faglig interesse, forventede karrieremuligheter og muligheter for videreutdanning som de mest avgjørende faktorene for valg av studieprogram.

Sykepleieryrket nå og i 2034

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og fikk i forbindelse med arrangementet oppdrag om å belyse situasjonen for sykepleieryrket i 2034.

– Arbeidsmåtene har endret seg, teknologien har endret seg mye, men sykepleien kommer nok til å være ganske lik om ti år. Jeg pleier å kalle det for verdens fineste yrke. Sykepleieres kompetanse er viktig for at samfunnet skal fungere. Det er de som bidrar til dette vi virkelig må ta vare på. Vi må heie på, rekruttere og beholde sykepleiere fremover, sa Larsen innledningsvis.

Forbundslederen understreker at det ikke har vært en massiv teknologisk endring de siste ti årene, men at bruken vår av teknologien har utviklet seg vesentlig. Hun tror kunstig intelligens i større grad kommer til å brukes i beslutningsstøtte, arbeidsoppfølging og lignende fremover.

– Dette krever at vi er langt fremme i skoen som sykepleierforbund, sykepleiere og innen utdanning. Her kommer verktøy som endrer ansvarsområdene våre, sa NSF-lederen.

Larsen advarte om at helse- og utdanningssektoren må endre kurs for å sikre tilstrekkelig rekruttering og utdanning av helsepersonell. Hun pekte på viktigheten av realistiske tilnærminger og samarbeid mellom departementer for å forhindre en nedvurdering av kompetanse i offentlig sektor. Et velfungerende helsevesen er avgjørende for samfunnet, noe som ifølge henne vil kreve en landsdekkende innsats.

– Vi kan ikke redusere diskusjonen til at så lenge det «er nok hender», så er det greit. Problemforståelsen må være at vi mangler kompetanse, ikke at vi «mangler hender». Akademia har et ansvar for å få frem dette. Vi trenger mer av de ville ideene om hvordan vi kan løse problemene, fortsatte Larsen.

Helseprofesjonene og den demografiske utviklingen i Norge

Per Morten Fredriksen, professor og tidligere dekan ved Høgskolen i Innlandet, understreker alvoret i situasjonen med at sykepleiermangelen kommer til å forverre seg i årene fremover. Fødselsraten har lenge ligget rundt 1,5, men har i de siste årene sunket til 1,4. Et faktum som i seg selv har medført at SSB har nedjustert befolkningstallet i Norge for år 2100 med 1 million mennesker. Dette, kombinert med eldrebølgen og redusert innvandring på grunn av global aldring og pandemirestriksjoner, peker mot en fremtid hvor eldre vil utgjøre en større del av befolkningen enn de yngste. Dette har allerede skjedd i deler av landet vårt, og er forventet å skje i Rogaland i 2037.

Fredriksen argumenterer for at det må iverksettes tiltak for å øke fødselstallene og adressere den negative påvirkningen dette vil ha på antallet studenter i fremtiden. Han foreslår å utvide rekrutteringsbasen, inkludert å målrette studentrekruttering mot innvandrere og deres barn, samt å revurdere holdningen til såkalt "mastersyke" ved å anerkjenne behovet for høyere utdanning innen helsefag. Videre diskuterer han dilemmaet rundt import av helsepersonell versus behovet for å utnytte potensialet i arbeidsinnvandring i lys av etiske betraktninger og globalt ansvar. Professoren utfordrer dermed etablerte perspektiver på hvordan Norge kan møte sine fremtidige helsepersonellbehov.

Samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet innen simulering

Randi Magnus Sommerfelt er dekan ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon ved Høgskolen i Østfold, og satt spesielt søkelys på betydningen som simuleringssenteret SimFredrikstad har hatt for samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet. Senteret åpnet i september 2021, og er utstyrt med avansert teknologi for å tilrettelegge for realistiske scenarier. SimFredrikstad har siden dette blitt et sentralt verktøy i sykepleierutdanningen, hvor studenter øver på komplekse situasjoner og ferdigheter i et trygt miljø som forbereder dem for den virkelige verden.

Med en vektlegging på å integrere simulering tidlig i utdanningsløpet, bidrar senteret til å knytte teori og praksis nærmere sammen, samtidig som det gir studentene en unik mulighet til å bygge tillit og samarbeidsevner. Senterets suksess skyldes i stor grad det tette samarbeidet med lokale helseinstitusjoner og stor støtte fra Fredrikstad Kommune, noe som har muliggjort skapelsen av en øvingskultur som ikke bare løfter pasientsikkerheten, men også styrker kommunens helsepersonell gjennom målrettet og praktisk læring.

Diskuterte muligheter og utfordringer med rekruttering og bevaring

Etter arrangementets faglige innlegg ledet Kine Gjesdal, som er avdelingsleder og førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, en paneldebatt. Panelet besto av følgende deltakere:

• Lill Sverresdatter Larsen (forbundsleder NSF)
• Anne Marie Joa (utdanningssjef, Stavanger universitetssjukehus)
• Helge Dragsund (kommunalsjef helse og omsorg, Stavanger kommune)
• Liv Øyvor Leidland Sønstabø (kommunalsjef levekår, Sola kommune)
• Torunn Strømme (studieprogramleder bachelor sykepleie og førsteamanuensis, UiS)

Ordstyrer Gjesdal nevnte innledningsvis at søknadsfristen for sykepleierutdanningen i år er 15. april og utfordret panelet til å belyse hvorfor kommende studenter skal velge denne utdanningen.

Sykepleierstudiet muliggjør ifølge Anne Marie Joa en fantastisk karrierevei, og det er utrolig viktig å ikke glemme alle mulighetene. Vi må jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet for sykepleiere for å gi håp og tro til de unge. Realisme og ærlighet er viktige ord.

Torunn Strømme mistenkte at søkerne vet for lite om utdanningen vår i forkant. Må få frem mulighetene og at de går ut til trygge og sikre jobber. Det må fortelles mer om muligheten til å være tett på folk i de mest krevende periodene i livet.

Liv Øyvor Leidland Sønstabø mente at både kommunene, UiS og SUS bør jobbe bedre med rekruttering og hva studentene kan vente seg etter utdanning. Forventningsavklaring og mulighet til å oppleve mestring må inn tidlig.

Helge Dragsund mente vi er nødt til å gjøre studentene mer klare for det som møter dem i arbeidslivet, og i den anledning i større grad må tenke at sykepleierne er del av et større fellesskap med andre yrkesgrupper. Sykepleiere må trene på å lede, prioritere og lære fra seg.

Lill Sverresdatter Larsen fremhevet at vi må gjenspeile virkeligheten ute i kommuner og sykehus i utdanningen, utdanne i forhold til befolkningens behov, og møte studentene der de er.

Når noe skal inn, må noe annet ut

Deretter trakk ordstyrer Gjesdal frem prioriteringer i utdanningen, og utfordret panelet på hva de tenker det bør bli mer av og omvendt.

Dragsund mente simulering og ferdighetstrening er kjempeviktig. Trening sammen med andre profesjoner er også formålstjenlig.

Sønstabø mente omtale av sykepleiens historie kan tones ned til fordel for hvordan studentene skal løse mer konkrete kliniske problemer og prosedyrer. Hun understreket viktigheten av et maksimalt samsvar mellom det tjenestene trenger og det undervisningsinstitusjoner leverer.

– Å ta bort teori fra utdanningen er å ta vekk sykepleien. Det som gjør prosedyrer til å bli sykepleie er teorien rundt, sa Larsen.

Joa ønsket et sterkere søkelys på forventningene til studenter, praksislærere og praksisveiledere. Løftet frem at SUS og UiS har etablert et felles strategisk utdanningsråd.

Utfordringer med å beholde eksisterende sykepleiere

Ordstyrer Gjesdal utfordret utdanningssjefen på evnen til å beholde sykepleiere.

– Vi har utfordringer på dette området. SUS som organisasjon må trene systematisk på HMS. En god arbeidsplass er viktig, og vi har laget et kompetanseprogram i sykepleie for å løfte dette frem, svarte Joa.

Strømme fremhevet at kompetanse er helt avgjørende med tanke på å beholde ansatte. På sykehus har en mye rutiner, mens det kreves mer beslutningskompetanse i hjemmesykepleien.

– Konkrete tiltak for finansiering fra Regjeringen er nødvendig for å beholde kompetanse, sa Larsen avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen