Sluttrapporten fra evaluering av seksårsreformen ble gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og har fått tittelen "Klasserommets praksisformer 20 år etter".
Oppdraget med å evaluere seksårsreformen var et svar på Stortingets innstilling om behovet for en evaluering av seksårsreformen. Evalueringen har vært et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Målet var å innrette skolen slik at den ivaretar behovene til de yngste elevene i skolen.
Dette oppdraget har resultert i en rapportserie fra Utdanningsdirektoratet, og sluttrapporten «Klasserommets praksisformer 20 år etter» ble publisert tidligere i sommer.
Hovedkonklusjonene er som følger:
- De fleste førsteklassinger trives på skolen.
- Klasserommet preges av varierte arbeidsformer og elevaktiv læring.
- Det er stor variasjon i hvor mye barna får leke.
- Bokstavinnlæringen starter tidlig og prioriteres høyt.
- Det er mindre lek, men mer variert undervisning, sammenlignet med i 2001.
Både sluttrapporten og de tidligere delrapportene finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider.
– Mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag vil være viktige tiltak for å gjøre skolen best mulig for første- og andreklassingene, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved OsloMet, til universitetets nettside.
Bjørnestad har ledet arbeidet der forskere fra har undersøkt hva som har skjedd med de yngste barnas skolehverdag de siste 20 årene. Forskerne har siden 2020 observert det som skjer i klasserommene - intervjuet elever, lærere, skoleledere og skoleeiere, og samlet inn informasjon gjennom spørreundersøkelser.