Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis av Sondre Bjørgum og Asbjørn Kessel Brandsnes er en ”rap-bildebok”, og i denne praksisfortellingen er boka brukt på 8. trinn.
Kort presentasjon av boka:
Boka er en ”rap-bildebok”, og handler om en ufyselig gris som har melkeallergi som barn; derfor spiser han opp alle grisesøsknene sine. Deretter reiser han ut i verden, og spiser opp et band, bygger et hus, river det ned igjen, og flyr ut i verdensrommet. Flyet styrter, men grisen lander i vannet. Lykken varer derimot ikke lenge, og grisen ender som krokodillefis. Illustrasjonene i boken henger godt sammen med teksten, de er fargerike og tøffe. Forskjellige dyr framfører historien om grisen som en rap.
Bok i bruk:
Med inspirasjon fra boka Fra gris til krokodillefis og kule gutter med tøffe bukser og enda kulere hårsveiser, bestemte vi oss for å avslutte det 8. skoleåret med å lage rapp. En vågal, men spenstig idé syntes vi selv. Boka har vært med oss i klasserommet ved flere anledninger det siste halvåret. Jeg fikk boka som en gave fra mine voksne barn som vet at jeg elsker bøker av alle slag. Ved første blikk tenkte jeg nok at dette var en bok for barnetrinnet, men etter hvert så jeg at dette kunne være en kjekk inspirasjonsbok for elever på slutten av mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Boka kan leses på flere måter og med forskjellig utbytte avhengig av alder og interesse. For noen er det hysterisk morsomt når grisen spiser et ”boy-band” og slipper en rap som lukter sminke, mens det for andre ikke gir noen særlig betydning eller sammenheng.
Boka er bygd opp med forskjellige dyr som alle rapper noen linjer om grisen og dens liv. Her har vi blant annet Harry & Kapteinen, Rhino, Generalen, Bjørn – 1 og Tarjei Hvesaas. Boka er rikt illustrert både med tegninger av ”dyra” og av det som skjer – tegninger som gir næring til fantasien og til humoren. Vi laget fargetransparenter fra boka og hadde gjennomgang og høytlesing fra den. Dette var ment som en introduksjon til prosjektet. Mange brukte også boka i ettertid for å se hvordan den var bygget opp og hvordan tegningene fungerte. Vårt budskap til elevene var at det å lage en rapp er både lesing og skriving. Lesing og skriving behøver ikke være kjedelig og faglig, noe mange tror.
Vi satte av en uke til dette prosjektet. Elevene fikk selv lov til å velge hvem de skulle jobbe med, mot at de dannet grupper på 3 – 4 personer. De skulle finne ”beaten”, tema, tegne til, og det hele skulle munne ut i et hefte med en rapp og tegninger som passet til. Alle måtte være med på fremføring i klassen. Det ble jobbet både konsentrert og kreativt i over 13 timer på skolen denne uka. Dersom de hadde behov for mer tid, måtte dette skje på fritiden eller som lekse. Fredag klokken tolv var det deadline for prosjektet og fremføring i de siste to timene. Det ble brukt prosjektør, pc og lydanlegg. Spenningen var stor både blant elever og lærere. Hadde disse ”frie” timene blitt utnyttet godt? Hadde elevene fått til det de ville og ønsket? Var de fornøyde med produktet og ikke minst, ville de fremføre? De var både fornøyde, glade og stolte. Alle var med på fremføringene selv om noen nok opplevde det som i overkant av hva de maktet. Vi ble servert 11 forskjellige rapper både i tekst og fremførelse.
Erfaringer:
Prosjektet var en suksess fra ende til annen. Det å oppleve elever som sjelden yter noe på skolen, få mot og glede til å jobbe, var stort. Gutter som synes skolen er noe mas, og som synes de ikke får til så mye, ble heltente og lurte på om vi ikke snart skulle begynne å jobbe når vi hadde oppsummering klokken 0800 om morgenen. Elever som vanligvis ser sitt snitt til å lure seg unna, jobba iherdig og ville helst få lov til å sitte etter klokken 1400. Det fikk de lov til.
Å tørre å lage til ganske løst prosjekt med få føringer og en bok som inspirasjon var utrolig spennende, lærerikt og inspirerende.
Av Eve Nordvall
