Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Hvorfor anbefaler Nasjonalt lesesenter at elevene blir introdusert for to bokstaver i uka?

Bakgrunnen for anbefalingen er forskning og muligheten til å gi elevene tilpasset opplæring. En studie vi har gjennomført med 952 førsteklassinger i 51 klasser viser at elever i klasser med «rask» bokstavprogresjon både leser bedre i slutten av 1. trinn og har mindre sannsynlighet for å ha bekymringsfullt lave leseferdigheter ved første klasse, enn elever som fulgte en langsom progresjon.

Å lære å lese er noe av det aller viktigste elevene skal lære på skolen, og å ha sikker bokstavkunnskap er en viktig forutsetning for en god lese- og skriveutvikling. I mange år har det vært en nærmest udiskutabel praksis å gå sakte frem i bokstavinnlæringen. Dette er imidlertid en praksis som er fundert på tradisjon, men som ikke er basert på forskning.

Hva er forskjellen på å gå langsomt og raskere frem med bokstavene?

I en sakte progresjon får elevene arbeide mye med bokstavene de lærer først, og lite med bokstavene de lærer sist. I en rask progresjon, derimot, får læreren bedre mulighet til å tilpasse opplæringa til den enkelte elev og legge til rette for ekstra øving på de bokstavene den enkelte elev eventuelt synes er vanskelige.

Vil ikke to bokstaver i uka være tungt for elever som strever med å lære seg å lese?

Mange kvier seg for å gå for fort frem med bokstavene i bekymring for de elevene som strever. Men for elever som synes det er vanskelig å lære bokstavene, kan en rask progresjon gjøre at læreren enda tidligere legger merke til vansker hos eleven, og kan gi tidligere hjelp.

Å bruke mindre tid på den første runden med bokstaver vil også frigjøre tid til meningsfull og gjerne lekbasert skriving og lesing og gi bedre muligheter for tilpasset opplæring. Da er det også mulig å repetere bokstavene flere ganger i løpet av året, for de som trenger det.

En raskere progresjon gir elevene mulighet til å arbeide med alle bokstavene gjennom meningsfull skriving og lesing over tid, og man unngår å få lite tid på å lære bokstavene som ellers ville blitt introdusert på våren.

Hva er det vanlig at en førsteklassing kan?

Mange førsteklassinger kan mange bokstaver allerede når de møter opp første skoledag. Over 90 prosent av førsteklassingene kan skrive navnet sitt ved skolestart, og flertallet av skolestarterne kan allerede over halvparten av bokstav-lyd-kombinasjonene.

Mange elever skjønner også prinsippet for hvordan bokstavlyder trekkes sammen til ord svært raskt. Men før de har lært alle bokstavene, er det begrenset hvor mange ord de kan lese og skrive. Kan de flere bokstaver, vil de få muligheten til å lese og skrive mer. Et av de aller viktigste momentene med å gi elevene tilgang til flere bokstaver, er nettopp at det gir mulighet for mer meningsfull lesing og skriving.

Betyr «rask» bokstavgjennomgang at elevene skal lære å lese i første klasse?

Å introdusere elevene for bokstavene det første halvåret i første klasse endrer ikke målet for norske elever, som er at de skal kunne lese med sammenheng og forståelse i løpet av 2. trinn.

Mange lærere erfarer likevel at mange elever lærer overraskende raskt når de får tilgang til flere bokstaver, og at de fleste elevene kan lese og skrive enkle ord og setninger i løpet av første klasse. Samtidig får elever som strever med å lære bokstaver bruke både første og andre klasse på å lære å skrive og lese, og det blir bedre mulighet til å gi en ekstra, tidlig innsats til de som trenger det.

Hvor raskt er raskt?

Vi ser at mange lærere velger å undervise i to bokstaver i uka, så dette virker til å være en grei progresjon i en travel førsteklassehverdag. Vi anbefaler å bruke 10-15 minutter på å introdusere hver bokstav, for å heller bruke tid på å la elevene ta bokstavene i bruk gjennom rike og meningsfulle lese- og skriveaktiviteter, gjerne gjennom lek.

Skal man virkelig være gjennom alfabetet før jul i første klasse?

For å kunne tilpasse undervisningen både til de elevene som allerede er godt i gang med lesing og skriving, og de elevene som synes det er vanskelig, kan det være lurt å bruke relativt kort tid på å arbeide med hver enkelt bokstav. Da har dere vært innom hele alfabetet i løpet av det første halvåret på skolen.

Men det er veldig viktig at det ikke er meningen at man skal gå gjennom bokstavene en gang for alle! Målet er å gi elevene tidlig tilgang til bokstavene, slik at de kan lese og skrive meningsfulle tekster mens de er i gang med å lære bokstavene - dette skjer samtidig, allerede fra det første halvåret. Det er viktig at du i tillegg legger til rette for flere repetisjoner i løpet av året.

Ved å gi elevene rike, engasjerende og meningsfulle skriveoppgaver og tilpassa tekster, gjerne iscenesatt gjennom lek, får elevene oppleve både mestring og utfordringer på sitt nivå.

De fleste elevene lærer bokstavene raskt, men spriket mellom elevene kan være stort. Læreren bør sjekke bokstavkunnskapen hos elevene flere ganger i løpet av første klasse, for eksempel ved hjelp av Nasjonalt lesesenters bokstavprøve. Når en elev har sikker bokstavkunnskap, er det ikke nødvendig å kartlegge ham eller henne igjen.

Hva mener dere med meningsfull lesing og skriving, og hvor blir det av lekbasert undervisning inne i dette?

Meningsfulle aktiviteter handler både om å ta utgangspunkt i elevenes interesser og det de er engasjerte i, og å få elevene til å bli interesserte i tekster, skriveoppgaver og tema som de ikke kan så mye om fra før. Dette kan fint kombineres med en lekbasert tilnærming til læring.

Vi har eksempler på førsteklassinger som skriver brev hjem, som skriver brev til ordføreren, som leker forlag og lager bøker, og som leker forskere.

Det er altså ingen motsetning mellom lekbasert, meningsfull lese- og skriveundervisning og en noe raskere bokstavprogresjon - snarere tvert imot!

Her kan du lese om meningsfull lesing og skriving på første trinn:

• Hvordan integrere lek i begynneropplæringa
• Hefte: Leik og læring
• Læring gjennom leik på 1.trinn
• Lykkes med meningsfull skriving i første klasse
• Språkløyper: Bruk drama som arbeidsmåte i begynneropplæringa