Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene. Forfatterne er Unni Fuglestad , Toril Frafjord Hoem og Anne Håland.
– Mange lærere forteller at de har en tendens til å planlegge undervisningen fra time til time. Slik jobbet jeg også lenge da jeg var lærer. Det kan bli noen gode timer ut av det, men det er ikke alltid en del av en overordnet plan. Da jeg begynte å planlegge baklengs – med utgangspunkt i hvor jeg faktisk ville at elevene mine skulle være om noen uker – ble det mye tydeligere hvordan jeg burde legge opp undervisningen, sier universitetslektor Unni Fuglestad ved Lesesenteret.
Sammen med førsteamanuensis Anne Håland og førstelektor Toril Frafjord Hoem, også ved Lesesenteret, er Fuglestad en av forfatterne av boka God Leseplanlegging (Cappelen Damm).
Helhetlig undervisning
Nettopp «baklengsplanleggingen» Fuglestad beskriver er grunnlaget for boka: Følger man prinsippene forfatterne beskriver, blir leseopplæringen og undervisningen en helhet, med tydeligere sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering. Boka tar utgangspunkt i folderen «Leseplanleggeren», som ble utviklet til prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling» og som er prøvd ut i videreutdanninger i lesing innenfor Kompetanse for kvalitet.
– Folderen «Leseplanleggeren» viser hvilke spørsmål lærerne bør stille seg i planleggingen av undervisningen for å definere mål for undervisningen, bestemme hvordan elevene skal få vise hva de har lært, bestemme hvordan det skal legges til rette for at elevene forstår det de leser, og til slutt hvordan en skal begynne undervisningen for å motivere, engasjere og utfordre elevene, sier Hoem.
– Med god leseplanlegging blir lesingen en sentral og integrert del av en sammenhengende undervisning. Målet er at elevene skal forstå hvorfor de skal lese en tekst, og hva de skal bruke lesingen til, sier Fuglestad.
– Denne folderen har blitt svært godt mottatt av norske lærere. Slik ble vi klar over hvor stort behovet er for et verktøy lærerne kan ta i bruk når de planlegger undervisning. God Leseplanlegging går dypere inn i prinsippene bak Leseplanleggeren, og ser nærmere på hvordan en kan arbeide med lesing i forskjellige fag, sier Håland.
Eksempler fra norske klasserom
Boka forklarer prinsippene som "Leseplanleggeren" bygger på, og ser nærmere på hva som kjennetegner god leseplanlegging i alle fag, før den gir eksempler på leseplanlegging i norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, matematikk og mat og helse. Boka har eksempler fra ungdomstrinnet, men kan leses av lærere på alle klassetrinn, både på grunnskolen og i videregående.
Praksiseksemplene er reelle undervisningsopplegg, gjennomført av norske lærere forfatterne har kommet i kontakt med gjennom Ungdomstrinn i utvikling eller Kompetanse for kvalitet.
Et av eksemplene i boka, er et opplegg i mat og helse. Læreren opplevde at flere av elevene ikke visste hvordan de skulle lese en oppskrift, og derfor mislyktes med matlagingen. Mistanken om at elevene hadde svake leseferdigheter i faget, ble forsterket da læreren så resultatene deres fra nasjonal prøve i lesing, der flere elever for eksempel ikke visste at rekkefølgen i en oppskrift hadde betydning.
Mat og Helse-læreren endret måten hun underviste på, basert på prinsippene i «Leseplanleggeren». Hun gjorde målet tydelig for elevene: De skulle kunne følge instruksjonene i en oppskrift når de laget en matrett. Hun begynte å jobbe tydeligere med lesing av oppskrifter i klassen, og gjennomførte aktiviteter for at elevene skulle bli mer kjent med ord og begreper knyttet til matlaging. I etterkant opplevde læreren at elevene greide seg mer selv og fikk bedre resultater i matlagingen.
Med forskning som utgangspunkt
Denne konkretiseringen av arbeidet viser hvordan tenkingen kan gjennomføres i praksis. Forfatterne har lagt vekt på at boka skal være lett å lese, klasseromsnær og relevant. Men boka er ikke en «oppskriftsbok», understreker forfatterne. Det er tankegangen og prinsippene som er viktige.
– Norske lærere er høyt utdanna, selvstendige fagpersoner, med høy grad av autonomi. De vil ha frihet til å utføre jobben sin slik de selv vil. Men de må samtidig forholde seg til strenge rammer og mange krav, blant annet at undervisningen skal være basert på forskning. Spørsmålene som vi stiller i boka, som læreren kan bruke som utgangspunkt for undervisningsplanlegging, er nettopp basert på nyere forskning, sier Hoem.
Unni Fuglestad er universitetslektor i lesevitenskap, Toril Frafjord Hoem er førstelektor i lesevitenskap og Anne Håland er førsteamanuensis i lesevitenskap, alle ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Alle tre har lang undervisningserfaring fra grunnskolen. De har vært delaktige i videreutdanning for lærere, og har vært involvert i Ungdomstrinn i Utvikling og Språkløyper.
Håland er også forfatter av bøkene Skrivedidaktikk (Universitetsforlaget 2016) og Dialogar om tekst (Universitetsforlaget 2007).
