Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
De fleste lærere kan nok skrive under på at ungdom ofte er skeptiske og motvillige til å lære seg ting som de ikke opplever som direkte relevante. I tillegg viser PISA-undersøkelsene at norske ungdommer er spesielt dårlige til å lese krevende tekster med et avansert vokabular, som kjennetegner de fleste tekstene de møter på skolen. Uengasjerte elever som sliter med lesingen er en utfordring som mange lærere vil kjenne seg igjen i.
– Man har jobbet mye med lesestrategier i norsk skole. Men dersom man skal ha noe igjen for å jobbe med lesestrategier, må man begynne med å gjøre elevene engasjerte i emnene de skal lære om, sier professor Oddny J. Solheim ved Lesesenteret.
– Her handler det ikke om ytre, morsomme stimuleringstiltak overfor elevene, men at læreren bruker sin egen faglighet som utgangspunkt. For veien til engasjement hos elevene bygges med læringssituasjoner som fenger dem der og da, og undervisning som gir dem tiltro til egne ferdigheter, og som gjør dem i stand til å tilegne seg lærestoff gjennom egen lesing, sier Solheim.
Solheim viser til utdanningsforskerne P.A.Alexander og J.T. Guthrie når hun beskriver hvordan lærere kan vekke engasjementet hos tenåringselever. Hun har identifisert 6 strategier lærere kan bruke for å gjøre ungdommer til bedre og mer engasjerte lesere.
1. Utnytt engasjementet som allerede finnes
– For å vekke engasjementet hos elevene, må man skape læringssituasjoner hvor elevene hekter seg på og begynner å tilegne seg kunnskap i faget, sier Solheim.
– Både norsk og amerikansk ungdom sier at de opplever at skolen begrenser dem i å lære mer om det som interesserer dem. De forteller at de blir motivert når de får være med på å velge hva de skal lære innenfor de aktuelle emnene, og når de får jobbe videre med stoff de synes er interessant.
Hun viser til at ungdom også blir mer interessert i tekstene de skal lese hvis de kan koble innholdet opp mot sine egne erfaringer.
– Pisa-undersøkelsene viser at dette faktisk er enda viktigere for norske elever enn elever i mange andre land.
Solheim peker på eksperimenter i naturfag som et klassisk eksempel på hvordan man kan knytte praktiske erfaringer opp mot teoretisk kunnskap. Hun viser også til en norsk lærer som skulle undervise om globalisering.
– Læreren tok med klær fra mange tidsepoker inn i klasserommet. Elevene gikk igjennom klær fra 50-, 60-, 70-, og 80-tallet og så på merkelappene hvor de var produsert. Så måtte de se på sine egne klær, som stort sett var ”Made in China”. På denne måten fikk elevene konkrete erfaringer som var topp relevante for temaet de arbeidet med, og det ble synliggjort hvordan globalisering har betydning også for deres liv.
2. Bruk flere relevante tekster.
Læreboka har en viktig rolle i mange norske klasserom. Solheim oppfordrer lærere til å tenke ut over læreboka, og samle forskjellige tekster av ulik vanskelighetsgrad, og som presenterer stoffet elevene skal lære om fra forskjellige vinkler.
– Å ha flere tekster enn dem i læreboka å tilby elevene, har mange fordeler. Ungdom som sliter med lesingen, sier ofte at de ikke synes skolen er viktig, og sannsynligheten for frafall i denne gruppen er høy. Det er viktig at disse elevene gir slipp på motstanden de har mot å lese. Derfor bør man gi dem tekster de behersker og som de interesserer seg for, sier Solheim.
– Elevene som sliter må få enkle spørsmål til teksten, de må få hjelp til å sette kortsiktige og realistiske mål, og rask tilbakemelding når målene er nådd.
Også de allerede motiverte elevene vil nyte godt av et større utvalg tekster.
– Å gi elevene mer valgfrihet øker deres opplevelse av kontroll over situasjonen, og gjør at de blir mer engasjert i læringen. Alle elevene bør derfor får velge tekster som står i forhold til leseferdighetene deres og som interesserer dem. Da øker sjansen for at de engasjerer seg i lesingen og emnet de skal lære om, sier Solheim.
Hun anbefaler lærere om å samarbeide om å finne relevante tekster utenom lærebøkene.
– De gangene det ikke er mange andre tekster enn læreboka å velge mellom, kan elevene for eksempel få lov til fordype seg i selvvalgt del av teksten, og så kan de presentere delene for hverandre i mindre grupper.
3. Gi elevene mer kontroll
Det er flere andre måter å gjøre elevenes behov for kontroll over egen læringssituasjon til noe positivt. Man kan også la elevene velge mellom alternative måter å arbeide med teksten på, sier Solheim.
– Av og til er det enkle grep som skal til. En amerikansk lærer strevde med å få elevene til å levere matteleksene. Læreren valgte til slutt å la elevene velge om de ville levere oddetallsoppgavene eller partallsoppgavene i slutten av kapittelet. Nesten alle elevene leverte inn hjemmearbeidet etter at læreren tok dette grepet. Dette viser at selv små valg kan gi elevene det lille ekstra de trenger for å engasjere seg mer i arbeidet, sier Solheim.
Elever liker også å kunne velge mellom forskjellige måter å arbeide med teksten på.
– De kan for eksempel få valget mellom å skrive en oppsummering, formulere egne spørsmål til teksten, eller lage en visuell fremstilling av sentrale sammenhenger i teksten. Ungdommer blir også ofte mer engasjert dersom de får velge delemner de vil fordype seg i, eller hvilken rekkefølge de skal forfølge emnene, sier Solheim.
Elevene kan også få velge mellom ulike måter de skal presentere det de har lært på, og hvordan de skal evalueres.
– Det er ikke sikkert det er ved å lese til prøver at elevene lærer best. I en klasse som skulle lære om oldtidens Egypt, fikk elevene velge hvilket tema innenfor emnet de ville jobbe med, hvilke tekster de skulle bruke, og hvordan de ville fremstille temaet. Dette var en oppgave som valgte stort engasjement hos elevene, sier Solheim. Hun trekker også frem mappevurdering som et godt eksempel på elevmedvirkning i evalueringen.
4. Gi elevene overkommelige mål
Elevene trenger å utvikle arbeidsmåter og lesestrategier som gjør dem i stand til å forstå gradvis vanskeligere og mer komplekse tekster. Solheim anbefaler også her å jobbe med kortsiktige mål, som kan nås i løpet av en dag eller to.
– Kortsiktige mål er overkommelige og gir dermed eleven tro på egne ferdigheter. De kortsiktige målene må være spesifikke, og formulert på en måte som gjør det enkelt for elevene å forholde seg til dem. Samtidig må læreren forklare godt hvordan de kortsiktige målene står i sammenheng med de langsiktige målene for faget.
Hun viser til veiledningene til Kunnskapsløftet, som har eksempler på undervisningsopplegg hvor kompetansemålene er brutt ned til mindre omfattende læringsmål.
En annen måte å gjøre stoffet relevant for elevene, er å la dem stille spørsmål før, under og etter lesingen av en tekst.
– Slik blir elevene oppmerksomme på hva de har forstått og hva de ikke har forstått. Elevene investerer mer når de er på jakt etter svarene på spørsmål de selv har stilt, sier Solheim. Hun viser til den nasjonale prøven i lesing som et utgangspunkt for å sette søkelys på ulike spørsmålstyper.
– Med utgangspunkt i prøven de nettopp har gjennomført, kan elevene undersøke hvilke krav spørsmålene stiller, hvordan man må lese på ulike måter for å besvare de forskjellige oppgavene, og diskutere hvorfor spørsmålene er kategorisert som de er. Man kan også se på hvordan forskjellige svar kan godkjennes som svar på oppgavene, sier Solheim.
5. Utnytt det sosiale
Ett av kjennetegnene på engasjerte lesere er at de snakker med andre om hva de har lest, og lærer mer gjennom dette samarbeidet.
– Nettopp ungdom snakker mye sammen, både ansikt til ansikt og på telefon eller sosiale medier. For en lærer ligger det mye godt potensiale i ungdoms sosiale behov. Læreren kan utnytte dette til å få i gang gode diskusjoner om det elevene leser i fagene, både i klasserommet og på sosiale medier, sier forskeren.
Det kan være fruktbart å sette i gang åpne diskusjoner der elevene kan fortsette utforskingen av seg selv og egne meninger om temaene de har lest om i fagene.
– Åpne diskusjoner i fag skaper motivasjon fordi elevene opplever å bli tatt på alvor. Læreren bør starte diskusjonen med å komme med en påstand det er legitimt å være uenig i, og være en tydelig leder av diskusjonen. Det viser seg også at diskusjoner som er ledet av elevene selv, kan øke engasjementet ytterligere. Igjen er det dette med å ha kontroll over situasjonen som gjør seg gjeldende. Når elevene får styre diskusjonen selv, har de mulighet til å påvirke retning, delspørsmål og konklusjoner, sier Solheim.
– På www.skoleipraksis.no ligger det blant annet en film som viser en iscenesatt diskusjon i samfunnsfag. Elevene lærer å ikke bare slenge ut en mening, men å faktisk utvikle for- og motargumenter mot en sak, basert på det de har lest. De lærer å identifisere påstander, begrunnelser og bevis i tekstene. Slik blir både diskusjonene og forståelsen av tekstene bedre.
6. Sett engasjement på dagsorden
Solheim anbefaler lærere å snakke sammen om engasjement og motivasjon blant elevene.
– Lærere trenger å bli inspirert av hverandre, og kan ha stort utbytte av å utveksle ideer med hverandre. Hva slags engasjement har elevene våre? Hva motiverer dem? Hvordan jobber jeg for å skape engasjement? Kan vi samarbeide om å samle tekster som tilbyr elevene valg og som er av tilpasset vanskelighetsgrad? Å gjøre umotiverte elever om til engasjerte elever kan være en utfordring, men det er mulig, avslutter Solheim.
Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty Images
Kilde: Oddny Judith Solheim ”Engasjement som faktor i leseopplæringen”. Den originale artikkelen med fullstendig litteraturliste er å finne i ”Leseboka – Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet” av Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim og Per Henning Uppstad (red.), Cappelen Damm Akademisk 2014. Førstedelen av boka gir en helhetlig tenkning om lesing i alle fag, mens del 2 gir beskrivelser av hvert enkelt fag sitt unike bidrag til det vi kaller leseferdighet.
Omtalt i saken:
Kunnskapssenter for utdanning