Undervisningsopplegg: Medbestemmelse og skoledemokrati

Informasjon til læreren:

Medbestemmelse er viktig i et demokrati. Skolen er et miniatyrsamfunn, og et velegnet sted for elevene å prøve seg på den demokratiske arenaen. Som i andre institusjoner i samfunnet, bør brukernes mening høres. Elever skal ha mulighet til å påvirke egen skolehverdag. Deres meninger skal høres i planlegging, gjennomføring og  evaluering. Det er ingen krav til at elevene får bestemme, men de har rett til å delta og bli hørt.

Dette undervisningsopplegget legger opp til at elevenes meninger høres i en faglig sak som angår dem. Klassen evaluerer pensumlitteratur eller deler av tekstutvalg i et fag, gjerne i Demokrati i praksis (kan være et annet og tilliggende fag, samfunnsfag f.eks). Det betyr at elevene må innhente informasjon om tekstutvalget (pensumlitteraturen) som skal brukes for å dekke hele eller deler av læreplanmålene, enes om vurderingskriterier, ta standpunkt og gjøre vedtak i fellesskap, forberede argumenter og legge fram sin mening for beslutningstakerne i skolen. Forløpet inneholder mange relevante prosesser i et fungerende demokrati.

Anbefalingene fra elevene legges fram for skoleledelsen (eller den instansen som vurderer og vedtar tekstutvalgene / pensumlitteraturen). Da gis elevene en reell mulighet til å få sin mening hørt og påvirke beslutningstakerne. Elevene i Demokrati i praksis gis altså rett til å uttale seg og høres i saken. Om elevenes stemme formelt skal telle må hver enkelt skole eventuelt vurdere i forkant av gjennomføring av undervisningsopplegget.

Dette undervisningsopplegget er i mangt et stort og kritisk leseprosjekt, som lar elevene evaluere den litteraturen som skal utdanne dem selv i henhold til læreplan og kompetansemål, nemlig tekstutvalget / pensumbøkene. Nedenfor finnes flere forslag til mulige aktiviteter elevene kan gjennomføre som del av undervisningsopplegget, samlet, eller hver for seg.

Faget Demokrati i praksis står nært både samfunnsfag, norsk og RLE. Alle undervisningsopplegg kan brukes i sammenheng med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering).

Undervisningsopplegg steg for steg

Skoleledelsen/ rektor velger et fag hvor elevene får vurdere tekstutvalg / pensum. Det mest naturlige er faget Demokrati i praksis, samfunnsfag er et alternativ, siden dette faget også mellom annet omhandler demokratiske verdier og aktivt medborgerskap.

A. Forberedelse, førlesing
Elevene gjør sammen med lærer research på hvordan tekstutvalget evalueres og velges, samt hvilke tekster som eventuelt allerede er aktuelle som deler av pensumlitteratur for neste år. Elevene innhenter læreplanen for faget, og de kompetansemål som er nedfelt for faget.

B. Elevene anskaffer deretter et egnet antall tekstkopier / bokeksemplar (e-bøker til skjermlesing om mulig) fra forlagene, gjerne ved selv å gjøre en direkte henvendelse til forlagene om nødvendig. Deretter deles klassen i passende grupper (etter antall leseeks.) som lager forslag til en kriterieliste for vurdering av bøkene. Læreren bør i forkant av slikt gruppearbeid gi gode innspill til hva en vurdering bør inneholde, evnt. videreformidle de kriteriene som skolen tildigere har lagt til grunn. Hver gruppe presenterer sine forslag til kriterier, som ikke bør være for mange. Klassen vedtar i plenum de viktigste kriteriene som skal brukes til pensumvurderingen. Disse nedfelles i et leseark eller annet verktøy for vurdering.

C. Tekstutvalget fordeles på gruppene. Lesing av tekstene kan dels gjøres på skolen dels som hjemmearbeid, eventuelt arrangerer klassen en egen "pensumlesekveld", som er litt sosial og ellers legger opp til tekstlesing med henblikk på vurdering, hvor elevene sitter gruppevis. (Forslag til sosial aktivitet: Filmen "The Wave" (1981) finnes nå i en ganske god ny tysk innspilling "Die Welle" (2008). Filmen handler om en skoleklasse i samfunnsfag som skal ha prosjektarbeid i demokrati og autokrati / diktatur. Filmen blir et spisset eksempel på hvordan et fellesskap, her en skoleklasse, ganske fort kan få totalitære og diktatoriske trekk.)

D. Elevene som leser kan også skrive anmeldelser av tekstene. Pensumtekst-vurdering kan sammenlignes med litteraturkritikk generelt. Anmeldelsen bør legge vekt på utvalgskriteriene, men kan suppleres med elevenes egen subjektive vurdering av bøkenes form, innhold, stil, språk, eksempler osv. (Foreningen !Les gjennomfører hvert år Uprisen, som er ungdomsskoleelevers vurdering av ungdomslitteraturen. Nettressursen deres er verdt en undersøkelse i forhold til å gjøre pensumtekst-vurderingen til et leseprosjekt for anmelderi og kåring av beste bok.) Anmeldelsene bør i så fall formidles til lærere og pensumansvarlige, og gjøres tilgjengelig på nett, gjerne på en egen Facebook-gruppe, hvor hele skolen kan være medlemmer, om slik er opprettet (se annet undervisningsopplegg, om Facebook).

E. Klassen kan underveis i prosessen velge å invitere tekstforfatterne på skolebesøk (eventuelt skriv til han eller henne) eller be dem skriftlig argumentere for hvorfor de mener deres tekster er relevante. Underveis kan eventuelt klassen også invitere skoleledelse eller andre pensumansvarlige til å komme å forklare hvordan pensumvurderingen har pleid å foregå, hvem som bestemmer med hvilke argumenter.

F. Gruppene velger en talsmann og presenterer til slutt sine tekster i plenum. Hver gruppe lager en kort liste over de viktigste argumentene for og i mot tekstene, før de til slutt gir en karakterer med en anbefaling av om tekstene / boka egner seg til pensum i faget. Når alle grupper er hørt, alle argumenter er vurdert, lager klassen i plenum en innstilling til pensumlitteratur for hele eller deler av faget for neste år.

G. Elevene inviterer seg selv til å legge frem resultatene fra den endelige pensumtekst-vurderingen for skoleledelsen, etter avtale. Elevene ber der om å få presentere  klassens pensumvurdering for endelig vedtaksorgan på skolen eller hos skoleeier.

H. Etteraktivitet, etterlesing I: Hele klassen deltar direkte på vedtaksmøtet, om mulig. Klassen leser gjennom endelig vedtak om pensumvalg for neste år og diskuterer om dette har tatt hensyn til deres argumenter om velegnet tekstutvalg. Klassen diskuterer saksgang og endelig vedtak, og vurderer om de skal gi skriftlig tilbakemelding til ledelsen på hvordan deres stemme er hørt og ivaretatt.

I. Etteraktivitet, etterlesing II: Klassens vurdering av dette undervisningsopplegget og disse nettressursene, med tilbakemelding til Lesesenteret, er svært velkomne, enten som et alternativt opplegg eller som et supplerende klasseprosjekt. Vi vil stille oss åpne til forslag til endringer i eksisterende opplegg og også til nye undervisningsopplegg, alt etter styrken i argumentene deres for kvaliteten på undervisningsoppleggene i henhold til læreplan i valgfaget Demokrati i praksis.

Litteratur og lenker: 

The Wave (1981)

The Wave (2008)

Uprisen


Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad.