Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 vil føre til kutt for Universitetet i Stavanger på rundt 50 millioner kroner.
– Dette er en svart dag for UiS. De satsingene regjeringen legger opp til, gagner ikke oss. Men de kuttene det legges opp til, rammer oss hardt, sier rektor Klaus Mohn.
Her er budsjettpunktene som er særlige negative for UiS:
- Utfasing av tidligere tildelte studieplasser: ca 10 millioner kroner i 2023 (halvårseffekt).
- Inndekning av andre satsinger (det tidligere ABE-kuttet): 10,3 millioner kroner
- Lav lønns- og priskompensasjon: 9,2 millioner kroner i minus
- Kutt i reisebudsjettet: 7,6 millioner kroner
- Studieavgift utenfor EU/EØS: Inntektskrav på 7,5 millioner kroner
Til sammen rundt 45 millioner kroner i 2023-budsjettet. Utfasingen av studieplasser vil videreføres i årene som følger, og medfører alene kutt i størrelsesorden 60 millioner kroner de neste tre årene. I tillegg kommer reduserte inntekter fra studiepoeng- og kandidatproduksjon.
Faser ut “covid-plasser”
I revidert nasjonalbudsjett 2020 tildelte daværende regjering 250 studieplasser til UiS. Forventningen var at disse skulle være fireårige. Nå fases disse studieplassene ut ett år før tiden, med virkning fra høsten 2023.
Regjeringen har tidligere lagt opp til en prisjustering på 2,8 prosent og lønnsvekst på 3,8 prosent, som tilsier en pris- og lønnskompensasjon på 3,5. I budsjettet legges det bare opp til 3 prosent vekst.
Innfører skolepenger
Regjeringen foreslår også å innføre skolepenger for studenter utenfor EU, EØS og Sveits. Forslaget bygger på en forventning om 70 prosent reduksjon i antall studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits, mens skolepenger fra de resterende søkerne vil gi inntekter. Disse forventede inntektene tas inn i form av et kutt, som for UiS blir på 7,5 millioner kroner.
Det er ikke lagt inn penger for å dekke inn utgifter til rekruttering, opptak og innkreving av skolepengene.
Blant de utenlandsstudentene som startet på en mastergrad ved UiS i høst, var over 90 prosent fra land utenfor EU/EØS.
Dramatisk
– Dette vil bli dramatisk for alle våre internasjonale masterprogrammer. Vi har svært mange studenter fra land med lav betalingsevne, så dette vil føre til kraftig nedgang i den internasjonale søkingen til UiS. Dette er et hardt slag mot Norges internasjonale forpliktelser. Vi stenger døra for fattige land, sier rektor Klaus Mohn.
– I tillegg må vi vi også må innføre et byråkrati for å håndtere søking, opptak og innkreving av skolepenger, og bruke ressurser på internasjonal markedsføring, sier han.
Straffes for internasjonalisering
Han framhever også at universitetet har sterk knytning til næringslivet, og mange utenlandske studenter går rett ut i jobber som krever sterke kvalifikasjoner. Andre drar hjem og blir gode ambassadører for Norge.
Kuttet knyttet til innføring av skolepenger er beregnet ut fra hvor mange internasjonale studenter universitetene har i dag. Det vil si at de som har lykkes i å bygge opp studieprogrammer som er attraktive i det internasjonale markedet, får et større kutt. Det rammer særlig UiS.
– Vi straffes for å være et internasjonalt universitet i en internasjonal region. Vi opplever det som svært positivt å ha internasjonale studenter på campus, og dette er en viktig del av internasjonaliseringen, sier Mohn.
Når antall utenlandsstudenter går ned, faller også universitetets inntekter fra produksjon av studiepoeng. Dette beregner UiS til ca 10 millioner kroner i året.
Ingen bygg til UiS
Det ligger ikke noen penger til et helsevitenskapelig bygg ved UiS i statsbudsjettet. UiS har ikke fått statlige penger til nye bygg siden 2006.