Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers lesing. Det er særlig bekymringsverdig at omtrent en femtedel av de norske tiåringene har svake leseprestasjoner.

Publisert Sist oppdatert
Fakta om PIRLS

- Resultatene fra PIRLS 2021 ble lansert 16. mai 2023 - PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseforståelsen til elever på 5. trinn - PIRLS gjennomføres hvert femte år - 65 land deltok i PIRLS 2021 - I Norge deltok 7724 norske elever ved 217 skoler - The International Association for the Evaluation of Educational Achievement står bak gjennomføringen av PIRLS - Lesesenteret, UiS har ansvar for PIRLS 2021 i Norge, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Utviklingen gir grunn til bekymring, men vi kan sammen snu trenden og gi lesing et skikkelig løft i Norge.

Professor Åse Kari H. Wagner , prosjektleder for PIRLS 2021 i Norge.
Fagkonferansen om PIRLS
Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Velkommen til fagkonferansen om PIRLS fredag 12. april 2024 på Gardermoen. Les mer og meld deg på konferansen her.

Hva menes med lesing i PIRLS?

PIRLS definerer lesing slik: "Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet og/eller som verdsettes av individet selv. Lesere kan skape mening fra tekster i ulike former. De leser for å lære, for å delta i fellesskap med lesere i skolen og hverdagslivet, og de leser for fornøyelsens skyld."

Hovedresultater fra PIRLS 2021

Med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til forrige PIRLS-runde i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.

Jenter leser på datamaskin

– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, UiS. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021.

Hun sikter til at 19 % av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.

– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.  

Elevene har lavere interesse for lesing enn før

PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.

– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016., sier Wagner.

Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.

– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Kjønnsforskjellene er mindre

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.

Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså lite variasjon mellom norske skoler.

Det er en større andel minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever er på 21 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.

Kunnskapsminister Tonje Brenna er også bekymret for den store nedgangen.
- Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu, kommenterte Brenna etter fremleggelsen av PIRLS-rapporten.

Les mer om de sentrale funnene i PIRLS 2021.

Film med de viktigste resultatene fra PIRLS 2021

Denne filmen presenterer de viktigste resultatene fra PIRLS 2021.

PIRLS 2021
PIRLS 2021

Innholdet i PIRLS-undersøkelsen

PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever i 10-årsalderen. En rekke land over hele verden deltar. Her finner du informasjon om hva PIRLS-undersøkelsen består av.

jenter leser på pc. foto: Elisabeth Tønnessen
Et utvalg elever på femte trinn deltar i PIRLS 2021. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen.

Leseheftene elevene får i PIRLS, består av et utvalg litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende spørsmål – både flervalgsspørsmål og åpne spørsmål hvor elevene selv må formulere sine skriftlige svar. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, får vi i PIRLS også viktig bakgrunnsinformasjon fra spørreskjemaer fylt ut av elever, lærere, rektorer og foreldre. Spørsmålene dreier seg om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

PIRLS er en trendundersøkelse som gjennomføres hvert femte år – første gang i 2001, siden i 2006, 2011 og 2016. Norge har deltatt i samtlige PIRLS-undersøkelser, og skal også delta igjen i 2021.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Lesesenteret har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001 og fram til i dag, og har også fått ansvar for PIRLS 2021.

Målgruppe

I Norge deltar 5. trinn i PIRLS 2021. På grunn av noe forskjellig alder for skolestart i ulike deltakerland, varierte elevenes alder i 2016 mellom 9.6 og 10.9 år. Internasjonalt er målgruppen definert til å være elever som er i sitt fjerde år med formell leseopplæring. Norge har siden 2006 deltatt med både 4. og 5. trinn.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing:

  • Hvorfor vi leser
  • At vi forstår det vi leser
  • Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

  • Hente ut informasjon
  • Trekke enkle slutninger
  • Tolke og sammenholde informasjon
  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

Viktige ressurser fra PIRLS 2021

Er du interessert i bakgrunnsmateriale eller annen informasjon fra PIRLS 2021? Her har vi samlet noen av de viktigste ressursene.

jente jobber ved pc. foto: Elisabeth Tønnessen
Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen.

IEA er ansvarlig for en samlet rapportering av resultatene fra alle deltakerlandene i en egen internasjonal rapport. I tillegg kan de enkelte landene lage nasjonale rapporter.

Norsk kortrapport:

Den norske rapporten gir en første gjennomgang av resultatene for norske elever.Denne rapporten følges opp av forskjellige publikasjoner (delrapporter, artikler og lignende) som vil bli gjort tilgjengelig på disse nettsidene etter hvert som de publiseres.

Du finner den norske kortrapporten her:

Tekster brukt i PIRLS:

Tre av elevtekstene som ble brukt i PIRLS 2021 er nå laget om som Youtube-videoer for å vise eksempler fra gjennomføringen og nivå. Bemerk at disse er på engelsk og ikke brukt i forbindelse med gjennomføringen av prøvene. Du finner tekstene her:

Spørreskjema og personvernerklæringer til elever, foreldre/foresatte, lærere og skoleledere:

I tillegg til at PIRLS er en prøve som gjennomføres i klasserommet for elevene, samler undersøkelsen inn en rekke tilleggsopplysninger gjennom spørreskjema til elevene selv, til foreldrene, til lærerne og til skoleledelsen. Disse skjemaene finner du tilgjengelig her:

PIRLS 2021 Encyclopedia:

I "PIRLS 2021 Encyclopedia: Education Policy and Curriculum in Reading" kan du finne verdifull informasjon om deltakerlandene i PIRLS 2021. Det gis ut av TIMSS & PIRLS Study Center og er en verdifull ressurs for deg som er interessert i kunnskap om leseundervisning og leseutvikling i ulike land.

Her finner du bakgrunnsinformasjon av ulik art, oversikter over læreplaners fokus på lesing, spesielle leseinitiativer i ulike land, Curriculum Questionnaire Exhibits inneholder en del bakgrunnsinformasjon i tabellform og utfyllende beskrivelser av utdanningssystem, bruken og innvirkningen av PIRLS, læreplaner, kompetanseutviklingskrav og -program og respons på COVID-19-pandemien, med mer.

PIRLS 2021 Encyclopedia Education Policy and Curriculum in Reading av Katherine A. Reynolds, Erin Wry, Ina V.S. Mullis, and Matthias von Davier (red.)

pirls 2021

En stor takk til PIRLS-skolene

Våren 2021 ble leseundersøkelsen PIRLS gjennomført på femte trinn ved 217 utvalgte norske skoler. PIRLS-ledelsen ved Lesesenteret berømmer deltakerskolene i et krevende år.

Jente pirls
Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen

Publisert våren 2021
– Skolene har hatt svært mye å stå i nå! Vi setter stor pris på velviljen og tålmodigheten hos de som i tillegg til alt annet har blitt valgt ut til å være med i PIRLS-undersøkelsen, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021, som nesten 8000 norske femteklassinger, fra Longyearbyen i nord til Lyngdal i sør er med på.

PIRLS gjennomføres hvert 5. år over hele verden, og er en undersøkelse som gir oss viktig kunnskap om tiåringers leseferdigheter. Kunnskapsdepartementet har bestemt at det er obligatorisk for skolene å delta i PIRLS-undersøkelsen.

Mer fleksibilitet

– Situasjonen i år er rett og slett ganske tøff for skolene, med mye nytt å forholde seg til og hyppige forandringer og nye planer. Men vi synes skolekoordinatorer, rektorer og lærere har vært både fleksible og handlekraftige når det gjelder å få til PIRLS oppi alt, sier Wagner.

Det er nemlig viktig at PIRLS gjennomføres mer eller mindre etter planen. For noen forandringer har det blitt. Vanligvis må skolene gjennomføre PIRLS i løpet av en 3-ukersperiode, men i vår er gjennomføringstiden satt til 7 uker. Det er også tatt hensyn til skolenes kohort-inndelinger, og lempet på kravene om hvilken lærer som kan følge elevene når de tar prøven.

– I tillegg vil vi gi hver deltakerklasse et ekstra bidrag til klassekassen som takk for hjelpen. Det har de fortjent, understreker Wagner.

Ekstra viktig i år

PIRLS undersøker leseferdighetene til elevene når de er ferdige med den første leseopplæringen. Derfor er det knyttet ekstra stor interesse til funnene i PIRLS 2021.

– På mange måter er PIRLS særlig viktig akkurat i år. Det er viktig å få informasjon om hvordan dette spesielle året har preget barns læring. I Norge har heldigvis de fleste barn fått gå på skolen mesteparten av tiden, men i andre land har mange hatt hjemmeskole i svært lange perioder. Siden PIRLS gjennomføres hvert 5. år, og dermed kan vise trender i leseutvikling over tid, blir det veldig spennende å se på resultatene blant årets tiåringer, sier Wagner.

Det vil også være spesifikke spørsmål knyttet til korona-situasjonen i spørreskjemaene i årets undersøkelse.

Siste PIRLS før Fagfornyelsen

PIRLS 2021 er også interessant i et norsk perspektiv av en annen grunn: Dette er siste PIRLS-undersøkelse blant elever som har gått hele skolegangen sin innenfor læreplanen K06.

– Når neste PIRLS blir gjennomført i 2026, vil den gi informasjon om leseferdighetene til elevene som har gått mesteparten av skolegangen sin under den nye læreplanen. Også av den grunn er PIRLS 2021 en viktig milepæl, sier Wagner. 

PIRLS 2021 er heldigital

Dette er første gang PIRLS gjennomføres i heldigital versjon.

PIRLS består av både litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende oppgaver. I tillegg besvarer elever, lærere, rektorer og foreldre spørreskjemaer om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

I 2016 ble tilleggsprøven ePIRLS, som undersøker leseferdigheter når elevene leser på nettet, gjennomført for første gang. Mens den vanlige PIRLS-prøven tidligere har bestått av lesehefter og blitt besvart med penn og papir, vil elevene jobbe med både PIRLS og ePIRLS i det samme digitale universet i 2021.

– Det er frivillig om de 60 landene som deltar i PIRLS vil gå for den digitale eller den tradisjonelle løsningen. For Norge er det naturlig å gå for en heldigital versjon. Det jobbes nå med å utvikle løsninger som er tilpasset formålet, og vi trekker lærdom fra ePIRLS 2016 når vi forbereder en prøve som skal være god å gjennomføre for elevene, sier prosjektleder Åse Kari H. Wagner for PIRLS i Norge.

Takknemlige for deltakere i PIRLS-pilot

13 norske skoler valgte å delta i utprøvingen av PIRLS våren 2020. Prosjektleder Åse Kari H. Wagner er imponert over den sporty innsatsen.

42 norske skoler skulle etter planen delta i utprøvingen av den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS våren 2020. Skolene var godt forberedt og klare til å sette av tid til å la elevene gjennomføre prøvene digitalt – og så kom korona. PIRLS-piloteringen ble, som det meste annet, avlyst.

– Da Norge stengte ned, ble vi veldig usikre på om vi kom til å gjennomføre denne viktige utprøvingen i det hele tatt. Vi var ganske nervøse, må jeg innrømme, for pilotundersøkelsen er viktig, og vi i PIRLS-teamet ved Lesesenteret hadde brukt månedsvis på å forberede både oss og deltakerskolene, sier Wagner.

Imponert over sporty PIRLS-skoler

I utgangspunktet var deltakelsen i PIRLS-piloten obligatorisk. Da skolene åpnet opp igjen, ble det imidlertid omgjort til frivillig deltakelse, og skolene måtte selv vurdere om de hadde kapasitet og mulighet. 13 skoler valgte å bli med i utprøvingen, og det imponerer Wagner. 

– Det er veldig sporty at disse skolene kastet seg rundt og ble med på PIRLS-piloten i en slik situasjon, særlig fordi det ikke var obligatorisk. Vi er veldig klar over at skolene har hatt mye å forholde seg til, med nye smittevernsregler og mange nye hensyn å ta for skoleledere, lærere og elever.

Et uvurderlig bidrag til leseundersøkelsen

Selv om det var færre skoler som deltok i piloten enn det som var planlagt, er bidraget uvurderlig, forteller Wagner.

– Det er enormt viktig å gjennomføre en pilot i så store undersøkelser som PIRLS. Piloten er helt nødvendig for å sikre kvaliteten på den endelige prøven, som i sin tur skal gi informasjon om norsk skole som kan ha betydning for både myndigheter og lærere. I piloten prøver vi ut tekster og spørsmål blant elevene og spørreskjemaer til rektorer, lærere, elever og foreldre. I tillegg er PIRLS 2021 heldigital, så det har vært viktig å prøve ut den digitale løsningen, sier hun.

– Deltakelsen har også stor betydning for oss ved Lesesenteret. Vi må blant annet skåre og analysere dataene fra piloten. I det hele tatt er dette av stor betydning for at vi skal være så godt rustet som mulig til å gjennomføre hovedundersøkelsen.

Tidligere PIRLS-undersøkelser

Medarbeidere i PIRLS 2021

Professor i nordisk språk
51832301
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis i utdanningsvitenskap
National Reading Center, University of Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis i lesevitenskap
51833274
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor em.
51831566
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Seniorrådgiver
51833206
Lesesenteret
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Rådgiver
51832830
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Førstekonsulent innen forskningsadministrasjon
51831004
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Avdelingsingeniør
51833083
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Rådgiver
51832023
Lesesenteret
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF

Forskningsprosjekter ved Lesesenteret:

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...

StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen

Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid

En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...

Human Reading Assessment: Hvordan kan KI brukes i leseprøver - og hva har det å si for elevene?

I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...

Vil gi barn god undervisning i skapende skriving

Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I ...

Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser

I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.

Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Teaching to Be

Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som ka...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Skriveteknologi for elever med dysleksi

Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi k...

DigUp: Ein digital undervisningsplanleggar for lærarar

DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for e...

Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet

Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...

Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?

Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.

Digitale verktøy og lesing i barnehagen

Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.

Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring

Fremtidens prøver vil tilpasse seg nivået til eleven, gi individuell tilbakemelding og bedre mulighet for tilpasset oppl...

På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansk...

Two Teachers: Forskning på effekten av økt lærertetthet

I Two Teachers har forskerne undersøkt betydningen av økt lærertetthet for elevenes læring. Studien viser at økt lærerte...