Generell kjemi (KJE150)

Målet med emnet er å gi grunnleggende kjemikunnskaper inkludert termodynamikk, kjemisk termodynamikk, kjemisk kinetikk , elektrokjemi, egenskaper til løsninger, syre og baser, titreringsteknikker, bufferløsninger og reaksjoner i vannløsning.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025

Fakta

Emnekode

KJE150

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Emnet inkluderer reaksjoner i vannløsninger (redoksreaksjoner, utfellingsreaksjoner og nøytraliseringsreaksjoner), termodynamikk, syrer og baser, sur nedbør, egenskaper til løsninger (løselighet og kolligative egenskaper), syre-base titreringer, faktorer som påvirker løselighet, buffere, og elektrokjemi.Disse temaene vil bli presentert på to forelesninger per uke og en øvingstime per uke. Laboratoriekurs.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet Generell kjemi, KJE150, skal studentene kunne:

  • klassifisere reaksjoner i vandig løsning i nøytraliseringsreaksjoner, utfellingsreaksjoner og redoksreaksjoner.
  • definere entalpiforandring og forklare hvordan den kan måles i et kaffekoppkalorimeter og hvordan vi anvender termodynamikkens første lov i slike målinger.
  • forklare når en reaksjon har nådd sin kjemiske likevekt og anerkjenne rollen til kjemisk likevekt i La Châteliers prinsipp.
  • forklare forskjellen mellom en spontan og ikke-spontan reaksjon og hvordan du bruker den reaksjonsfrie energien eller reaksjonskvotienten til å avgjøre om en reaksjon skjer spontant eller ikke.
  • definere endring i entropi og gjenkjenne hvordan den brukes i termodynamikkens andre lov for å avgjøre om en prosess er spontan eller ikke-spontan for å definere en løsning og gjenkjenne parametrene som påvirker løseligheten til et oppløst stoff i et løsemiddel.
  • definere kolligative egenskaper (for eksempel osmose) og forklare rollen til entropiendringer i slike fysiske egenskaper til løsninger.
  • beskrive forskjellen mellom en galvanisk celle og elektrolysecelle og forklare hvilken rolle redoksreaksjoner har i slike celler.bruk Nernst-ligningen for å beregne cellepotensialet.
  • definere en base og syre ved å bruke henholdsvis Brønsted-Lowry og Arrhenius syre-base teori, og for å definere pH. Studentene skal kunne bruke syre- og basedefinisjonene for å beregne pH i en løsning.gi eksempel på faktorer som påvirke hastigheten av en kjemisk reaksjon.
  • definere en buffer og være i stand til å forklare hvorfor dens pH bare endres lite når en liten mengde sterk syre eller base tilsettes.
  • gi eksempel på faktorer som påvirke hastigheten av en kjemisk reaksjon.
  • utføre enkle og sikre laboratorieforsøk.
  • skrive laboratorierapporter

Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Kjemi 1 og 2 fra videregående skole

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen 1/1 4 Timer Bokstavkarakterer Alle kalkulatorer

Eksamen er digital.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske øvinger, oppmøte i laboratoriet og innlevering av laboratorierapporter

Obligatorisk kursdeltakelse som må være gjennomført og godkjent før adgang til laboratoriet: Elektronisk kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Obligatorisk oppmøte på laboratoriekurs med øvelser 4 timer per uke i 8 uker. Laboratoriearbeidet omfatter 6-7 øvinger som må godkjennes med godkjent/ikke godkjent for å få adgang til avsluttende eksamen.

Gyldig fravær på grunn av sykdom eller andre årsaker skal snarest meldes til lærerpersonalet.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emil Lindback

Veileder:

Hong Lin

Ansvarlig laboratorieøvelser:

Xiaoping Zhang

Ansvarlig laboratorieøvelser:

Liv Margareth Aksland

Arbeidsformer

Teoridelen av emnet vil presenteres på fire timer forelesninger per uke i tillegg til en time øvelsesstimer per uke. I tillegg et obligatorisk laboratoriekurs med rapport.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Generell kjemi (BIK230_1) 10
Generell kjemi u/ laboratorieøvelser (KJE155_1) 5

Åpent for

På grunn av begrenset kapasitet på laboratoriet, vil emnet kun være tilgjengelig for studenter opptatt på studieprogram hvor emnet inngår som obligatorisk, eller som anbefalt valgemne, i vedtatte utdanningsplaner.

Studenter som ikke har emnet inne i sin opprinnelige utdanningsplan, men som ønsker å følge emnet, kan søke om opptak.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto