Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom (MGL2100)
Emnet har fokus på læring og undervisning, og om kompleksitet og dilemmaer knyttet til lærerarbeidet og det å skape likeverdige vilkår for deltakelse for alle elever, i en inkluderende skole preget av mangfold. Etter endt emne skal studentene ha utviklet kunnskaper om og ferdigheter i profesjonell utøvelse av yrket, med fokus på anvendelse av teoretiske og profesjonsetiske perspektiv i didaktiske møter med elever på 5.-10. trinn.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025
Emnekode
MGL2100
Versjon
1
Vekting (stp)
15
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
OM FAGET PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP
Pedagogikk og elevkunnskap, ved Universitetet i Stavanger, er delt i to sykluser som til sammen utgjør 60 studiepoeng. PEL-fagets første 30 studiepoeng ligger på utdanningens første og andre semester, mens de siste 30 er lagt til fjerde studieår. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, utgjør emner knyttet til religion, livssyn og etikk en integrert modul i faget. For å følge opp rammeplanens føringer om profesjonsretting og progresjon og med det utvikling av studentenes profesjonskompetanse, er innholdet ordnet i henhold til tre faglig overordnende og gjennomgående begrepspar:
- Læring - undervisning: PEL-faget skal være profesjonsrettet og utvikle studentenes forståelse av at lærerarbeidet blant annet innebærer å gjennomføre en undervisning som sikrer gode læringsprosesser for alle elevene.
- Inkludering - mangfold: I Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen er det understreket at studentene skal kvalifiseres for å tilpasse opplæringen til alle elevene. Av den grunn vil det å være lærer i en inkluderende skole preget av elevmangfold være en av de overordnede tematikkene i faget.
- Profesjonsutvikling - profesjonsfelleskap: Lærerrollen er mangefasettert og i stadig forandring fordi lærerarbeidet endres i takt med samfunnet, i takt med myndighetenes krav til læreren og i takt med utviklingsprosesser i profesjonen. For å forberede studentene på at lærerarbeid innebærer deltakelse i profesjonsfellesskap på ulike nivå, vil de systematisk bli utfordret til å lære sammen med andre.
De overordnede begrepsparene skal danne grunnlag for utvikling av en profesjonskompetanse som bidrar til forutsetninger for å møte elevmangfold og mangfold i skolens profesjonsfellesskap. Begrepsparene vil vektlegges ulikt i de ulike emnene, og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre. I PEL1 vektlegges særlig begrepsparet læring-undervisning.
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om lærerprofesjonen og lærerarbeidet
- har kunnskap om grunnskolens formål, danningsoppdraget og styringsdokumentene.
- har kunnskap om ulike forståelser av læring, mestring og motivasjon og hvordan tilrettelegge for dette, tilpasset elevene på 5.-10.trinn
- har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp som er aktuelle for elevene på 5.-10.trinn
- har kunnskap om varierte arbeidsmåter, inkludert bruk av digitale verktøy, vurderingsformer og grunnleggende ferdigheter
- har kunnskap om hvordan tilrettelegge for deltakelse i klassefellesskapet og om hvordan dette skaper vilkår for elevers læring.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om læring og undervisning
- kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjon i en vitenskapsteoretisk kontekst.
- kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene på 5.-10. trinn
- kan presentere ulike dilemmaer i lærerarbeidet med et profesjonsetisk utgangspunkt
- kan forholde seg til sjanger og formkrav i akademisk skriving, anvendelse av faglitteratur samt ivareta grunnleggende forskningsetiske krav
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan til en viss grad planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i didaktisk teori og gjeldende læreplanverk
- kan delta i faglige diskusjoner om profesjonsetiske aspekter ved lærerarbeidet for elever på 5.-10.trinn
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Muntlig eksamen | 1/1 | 25 Minutter | Bokstavkarakterer | Ingen hjelpemidler tillatt |
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
- Gruppeoppgave. Planlegging, gjennomføring og refleksjon over observasjon knyttet til første praksisperiode. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
- En individuell fagtekst på 1700 ord +/- 10 %. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
- Individuell refleksjonsmappe knyttet til undervisningstemaene. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Studenter som får et eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.
Obligatoriske undervisningsaktiviteter
I Pedagogikk og elevkunnskap vil studentene bli utfordret på koplingen mellom teori og praksis. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser de faglige begrepene kan ha for arbeidet i skolen. Videre vil studentene få trening i å analysere elevatferd fra ulike perspektiv. Faget skal føre til faglig refleksjon, personlig vekst og yrkesetisk bevissthet. Evnen til kritisk refleksjon oppøves blant annet i diskusjoner der studentene anvender fagets begrepsapparat. I undervisningen vil studentene også møte ulike arbeidsmåter som alle har som formål å dyktiggjøre dem i lærergjerningen. Derfor vil 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Vidar KjetilstadFaglærer:
Paolo Haaland ScarbocciFaglærer:
Vidar KjetilstadFaglærer:
Hans Erik BuggeStudiekoordinator:
Kjersti GjedremArbeidsformer
Å kunne delta et profesjonsfellesskap fordrer evne til samhandling på ulike nivå. Studentene vil derfor møte et mangfold av arbeidsmåter, digitale verktøy og vurderingsformer, som bl.a. speiler arbeidsmåtene og vurderingsformene i skolen.
Forventet arbeidsomfang på 15 studiepoeng er 425 timer. Disse er tenkt fordelt på følgende måte:
Undervisning utgjør 67 timer, ca 10 timer andre obligatoriske aktiviteter (kurs, seminarer, trepartsmøter), praksis 37,5 timer (total praksis er 75 timer fordelt på to fag.) Resterende 310,5 timer benyttes til arbeid med arbeidskrav og pensum.