Er du nysgjerrig på samspillet mellom velferdsstaten og enkeltmennesker? Master i sosialfag på UiS styrker din sosialfaglige og vitenskapelige kompetanse og gjør deg i stand til å reflektere over sosialfaglige problemforståelser og handlingsformer.
2 år, 4 semestre
120
Norsk
Om studiet
- Forstå og møt samfunnets utfordringer. Lær hvordan sosialfagene utvikles for å møte nye behov i et samfunn preget av endring og globalisering.
- Utvikle en kritisk og reflekterende praksis. Få en kritisk og kreativ tilnærming til sosialfaglig praksis. Lær å utfordre ideologier, teorier og yrkesutøvelse for å skape innovative løsninger.
- Få vitenskapelig kompetanse. Studiet gir deg dyp forståelse for sosialfaglige problemstillinger og arbeidsmetoder, med vekt på skriftlig framstillingsevne, selvstendig forskningsarbeid og internasjonale perspektiver.
- Fordyp deg. Lær om temaer som rus og psykisk helse, vold i nære relasjoner, veiledning, konflikthåndtering – eller ta et utenlandsopphold.
- Skriv en masteroppgave med mening. Bruk det du har lært til å utforske viktige sosialfaglige temaer og bidra med funn som kan gjøre en forskjell i praksis.
Dette studiet er underlagt forskrift for skikkethetsvurdering.
Undervisningen er variert, og vi er tett på flinke forelesere. Det skaper et godt studiemiljø.
Hva kan du bli?
Studiet kvalifiserer deg for
- faglige lederstillinger innenfor barne- og ungdomsvern
- miljø- og velferdsarbeid
- faglige utviklingsstillinger i statlig og kommunal forvaltning
Videre studier
Master i sosialfag kvalifiserer for opptak til studier på doktorgradsnivå.
Økt kompetanse er nødvendig, og du lærer mye. Masteren åpner for flere jobbmuligheter.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Etter endt studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- har omfattende kunnskaper om fagområdets etikk, vitenskapelige teorier og metoder, og har inngående forståelse for aktuell forskning på det sosialfaglige feltet
- kan identifisere sosialfaglige utfordringer og sette disse inn i en større politisk, teoretisk og samfunnsmessig kontekst
- kan analysere sosialfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
- kjenner til og kan identifisere personlig og yrkesmessig risiko og belastninger som kan følge av å utføre sosialfaglig arbeid
- har utførlig kunnskap om sosialfaglige teorier, metoder og praktiske tilnærminger
Ferdigheter
Studenten
- kan kritisk analysere behov og interesser hos individer og grupper som er i utsatte sosiale posisjoner
- kan vurdere, planlegge og iverksette ulike sosialfaglige tiltak
- kan anvende relevante metoder for forskning, faglig utviklingsarbeid og fagutøvelse på en selvstendig måte
- kan anvende relevant kunnskap og metoder for faglig utvikling
- kan ta ansvar for egen læring og bidra til andres læring
- kan vurdere og anvende metoder for brukermedvirkning og deltakelse i sosialfaglig praksis
- kan gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og/eller utviklingsprosjekt under veiledning og i overensstemmelse med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere kritisk og selvstendig over sosiale og etiske verdier, og normer og relasjoner
- kan reflektere kritisk over profesjonsrollen, risiko, konflikter og brukermedvirkning
- kan anvende vitenskapelige tenke-, arbeids- og skrivemåter
- kan formidle selvstendig arbeid og vitenskapelig erkjennelse innen det sosialfaglige feltet
- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid og sosialpedagogikk
Første år, semester 1
Kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid og sosialpedagogikk (MSO114)
Studiepoeng: 20
-
Vitenskapsteori
Første år, semester 1
-
Velferdsstaten - politikk, normgrunnlag og praksis
Første år, semester 2
Velferdsstaten - politikk, normgrunnlag og praksis (MSO121)
Studiepoeng: 15
-
Forskningsmetode og prosjektseminar
Første år, semester 2
-
Masteroppgave
Andre år, semester 4
-
-
Vel 3. semester ved UiS eller som utveksling
-
Utveksling
-
Ved UiS - velg 3
-
Transnational perspectives on Nordic gender equality and welfare
Andre år, semester 3
Transnational perspectives on Nordic gender equality and welfare (GEN530)
Studiepoeng: 10
-
Vold og omsorgssvikt som komplekse problemområder i barnevernsfaglig arbeid
Andre år, semester 3
Vold og omsorgssvikt som komplekse problemområder i barnevernsfaglig arbeid (MBA201)
Studiepoeng: 10
-
Rus og psykisk helse - samarbeid og oppfølging
Andre år, semester 3
-
Tverrfaglig profesjonsveiledning
Andre år, semester 3
-
Profesjonsrollen, selvrefleksjon og konflikthåndtering
Andre år, semester 3
Profesjonsrollen, selvrefleksjon og konflikthåndtering (MSO255)
Studiepoeng: 10
-
Intercultural practices
Andre år, semester 3
-
Ethical reflections in welfare practices
Andre år, semester 3
-
-
Opptakskrav
Bachelorgrad i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Søkere med annen tilsvarende 3-årig sosialfaglig utdanning (180 studiepoeng/60 vekttall) kan vurderes for opptak dersom det er godtgjort at krav om fordypning innenfor fagområdet for mastergradsstudiet er oppfylt.
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak til 2-årig master.
Hva er snittet?
Se poenggrenser fra tidligere år.
Kontakt oss
Masteren lar deg gå ned i dybden på de temaene man hadde på bachelornivå. Dette gir økt kompetanse, som er nødvendig i arbeidslivet.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
3. semester
Som student på master i sosialfag har du muligheten til å reise ett semester på utveksling i utlandet. Dette er en fin mulighet til å få internasjonal erfaring.
Opplegg for utvekslingen
I 3. semester har du 30 studiepoeng i valgemner. Disse poengene kan du ta ved å studere i utlandet. Emnene må være faglig relevante og på mastergradsnivå. De må ikke overlappe med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studieløpet.
Utvekslingsopphold er en god mulighet til å gjøre din grad spesiell og ta emner som ikke tilbys ved UiS. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt. Instituttet vil være behjelpelig med å finne emner. Emnene må godkjennes av instituttet og du må søke om godkjenning i god tid før utenlandsoppholdet.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universiteter utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys-nettverket.
Kontaktperson for veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Internasjonal koordinator, Institutt for sosialfag Heidi Lie Eriksen
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
- Danmark
- Portugal
- Sverige
Göteborgs universitet
Göteborg er Sveriges nest største by. Her blir man aldri mett på inntrykk med supre shoppingmuligheter, koselige kafeer, flotte museer og ikke minst en skjærgård med mange flotte steder, severdigheter og øyer å besøke.
- USA
Studentlivet i Stavanger
Kontakt oss
Institutt for sosialfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IS
Liknende utdanninger
Institutt for sosialfag
Institutt for sosialfag tilbyr bachelor- og mastergrader i barnevern, sosialt arbeid og psykologi.
Utdanningene inneholder elementer hentet fra sosialt arbeids teori og metode, sosialpedagogikk, psykologi, sosiologi, statsvitenskap, antropologi, økonomi, juss og filosofi.
Som student ved instituttet møter du lærere og forskere med disse ulike fagtilknytningene.
De fleste som underviser ved instituttet, har doktorgrad innenfor sitt fagområde. Noen er også professor.
De vitenskapelig ansatte underviser studenter og driver med forskningsprosjekter.