Barns tidlige eksekutive funksjoner og selvreguleringsevner har sammenheng med andre utviklingsområder som er sentrale for barn i overgangen mellom barnehage og skole. Dette er tema for Dieuwer ten Braaks disputas 18. september 2020.
Publisert første gang: 09.09.2020
Men hva er egentlig selvregulering? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?
– Selvregulering er viktig for at barn skal kunne konsentrere seg, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier Dieuwer ten Braak som disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap.
Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.
Les også: Barn trenger selvregulering for å lære bedre
Sterk sammenheng
Ten Braak forsvarer avhandlingen “Early Childhood Executive Function, Literacy, and Mathematics – Direction of Effects and Domain-Specificity Across the Transition to School".
Et av hovedfunnene hennes er at det er en sterk sammenheng mellom barns selvregulering og matematiske ferdigheter. Det kommer også frem av avhandlingen hennes at språk er en viktig forutsetning for selvregulering.
Forskning på utvikling av tidlige ferdigheter kan gi verdifull informasjon om hvor og hvordan vansker kan oppstå og hvor ekstra ressurser bør settes inn for å støtte barns utvikling. I kontrast med andre land som USA og Nederland har det i den norske barnehagekonteksten blitt forsket lite på selvregulering.
– Disse funnene viser at barns tidlige utvikling av selvregulering har sammenheng med andre utviklingsområder som er sentrale for barn i overgangen mellom barnehage og skole – også i Norge. Derfor er selvregulering et tema det er viktig å få mer kunnskap om i den norske barnehagekonteksten, sier Ten Braak.
Over 2000 norske barn deltok
Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med tre norske forskningsprosjekter: Skoleklar, Agderprosjektet og Lekbasert Læring. En av studien baserer seg på et datasett fra Nederland. Datasettene inneholder data fra barn i barnehage og første klasse.
Totalt deltok 2216 norske og 90 nederlandske barn i datainnsamlingen. Alle studier er basert på kvantitative analyser der sammenhengene mellom variablene blir undersøkt gjennom en teknikk som heter «strukturell modellering».
Det gjør det mulig å undersøke retningen av effekter, direkte og indirekte effekter, samt å studere relasjonene mellom mange variabler samtidig.
Disputas på Zoom
Prøveforelesning og disputas vil foregå delvis digitalt på Zoom og på campus Ullandhaug for et begrenset antall publikum. Det er mulig å følge disputasen digitalt, men det er forventet at alle overholder retningslinjene som er utarbeidet. Les mer om disputasen her. Prøveforelesningen starter klokka 10.00, og har tildelt emne: «Play-based versus school-readiness orientated pedagogy – potentials and limitations of two distinctly different approaches in ECEC».
Selve disputasen starter klokka 11:30, og blir ledet av senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret, UiS. I bedømmelseskomitéen sitter professor Kerry Lee fra Education University of Hong Kong, førsteamanuensis Imac Maria Zambrana fra Universitetet i Oslo og professor Thomas Moser fra Læringsmiljøsenteret ved UiS.
Dieuwer ten Braak er opprinnelig fra Nederland, men har bodd i Stavanger-området siden 2014. Hun har bachelorgrad i psykologi og mastergrad i atferdsvitenskap fra Radboud University Nijmegen, Nederland. Hun har hatt en stipendiatstilling ved Læringsmiljøsenteret som også har vært tilknyttet Agderprosjektet. Hun er nå ansatt som førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved UiS.
Artikler i avhandlingen
- ten Braak, D., Størksen, I. (2019). Psychometric Properties of the Ani Banani Math Test. Manuscript submitted for publication.
- ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., & McClelland, M. (2019). Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65, 101064.
- ten Braak, D., Kleemans, T., Størksen, I., Verhoeven, L., & Segers, E. (2018). Domain-specific effects of attentional and behavioral control in early literacy and numeracy development. Learning and Individual Differences, 68, 61-71.
Hovedveileder har vært professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært professor Thormod Idsøe fra Læringsmiljøsenteret, UiS og professor Megan McClelland fra Oregon State University i USA.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Mari Løvås/Jeanette Larsen
