Hanna Sofie Berg Langesæter og Kine Marie Ågesen presenterte funnene fra masteroppgavene sine på et seminar i regi av UiS om «Fra offer til kriger». Det er et arbeidsforberedende tiltak for unge mellom 18 og 30 år.
Begge studentene er inne i sitt siste semester av master i rus- og psykisk helsearbeid. Med veiledning av førsteamanuensis Unn Elisabeth Hammervold har de hver for seg forsket på utviklingen til deltakere i prosjektet «Fra offer til kriger». Prosjektet tilbyr arbeidsforberedende trening for mennesker som har droppet ut av skole eller ikke finner seg til rette i arbeidslivet. Flere av dem har også psykiske helseproblemer og/eller tidligere rusproblematikk. Her handler det om å hjelpe disse personene videre fra der de er og med den bagasjen de har. Deltakerne i tilbudet møter på en arbeidsplass hver dag og spiser frokost sammen. Deretter starter den individuelt tilpassede arbeidsdagen sammen med de ansatte.
Verken Langesæter eller Ågesen hadde hørt om tilbudet før det ble presentert under et forskningstorg som en del av masterutdanningen. Begge syntes prosjektet virket interessant, og valgte derfor å skrive masteroppgavene sine om dette. Både deltakere og ansatte ved «Fra offer til kriger» var til stede under seminaret, som ble innledet av Hammervold.
– Etter seminaret satt jeg igjen med et inntrykk av at de funnene vi presenterte var gjenkjennelige for deltakerne. Dette gjelder ikke bare de som jeg hadde intervjuet. Jeg fikk både verbale og non-verbale bekreftelser på at det jeg hadde kommet frem til ga mening, sier Langesæter, som har en bachelorgrad i barnevern fra før. Hun ønsker å jobbe i Kriminalomsorgen eller innenfor ungdomspsykiatri etter endt utdanning.
Forsket på selvstigmatisering blant deltakerne
Presentasjonen hennes har tittelen «Hva skjer med deltakernes selvstigmatisering gjennom deltakelsen i prosjektet «Fra offer til kriger?». Gjennom bearbeiding av materialet kom hun frem til at det i stor grad kan anses at deltakernes selvstigmatisering minker i løpet av prosjektet, samtidig som anerkjennelsen øker.
– Det sammenfattede materialet viser at intervjuobjektenes uttalelser beskriver en slags «reise» fra meningsløshet og kaos, til fellesskap og mening, sier 24-åringen fra Kristiansand.
Langesæter gjennomførte syv individuelle, semistrukturerte intervjuer på Orstad, hvor «Fra offer til kriger» har sin base. Her spiste hun frokost med de andre og ble vist rundt på området før intervjuene fant sted.
I presentasjonen din belyser du problemstillinger med sitater fra deltakerne. Hvordan bidrar dette til å øke forståelsen?
– Ved flere tilfeller brukes det sitater fra intervjuobjektene for at deres stemme tydelig skal komme frem. I studien illustreres funnene av sitater for å begrunne hvordan jeg har kommet frem til de funnene jeg viser til, understreker hun videre.
Fikk bekreftelse for funnene sine fra de fremmøtte
Presentasjonen til Kine Marie Ågesen har tittelen «Deltakelse i ‘Fra offer til kriger’ – deltakernes erfaring med egen identitet i deres personlige recovery-prosess». Hun sitter også igjen med en god opplevelse av å se at alle virket interesserte og engasjerte da hun presenterte. I likhet med medstudenten sin fikk hun også bekreftet at deltakerne opplevde at funnene i oppgaven representerte deres erfaringer.
Før prosjektet «Fra offer til kriger» beskrev deltakerne manglende mestringstro. Flere av dem hadde erfaringer med å falle ut fra jobb eller skole. En negativ selvfølelse i form av at de ikke opplevde å ha noen verdi, opplevelse av meningsløshet som skyldtes det å ikke ha noe å stå opp til om morgenen og manglende tilhørighet ble trukket frem av flere av intervjuobjektene. De beskrev også utfordringen med å skape sosiale relasjoner uten en arena som jobb eller skole.
– Under og etter deltakelse beskriver de en styrket selvfølelse, ettersom de har blitt tryggere på seg selv og sin egen verdi. Dette resulterer videre i bedre selvtillit gjennom å oppleve mestring. Jeg gjennomførte syv semistrukturerte dybdeintervjuer av deltakerne. Det har vært godt å ha Hanna som en støtte gjennom arbeidet med masteroppgaven. Vi har imidlertid bevisst valgt å ikke skrive sammen, ettersom det er en viss fare for at materialet blir likt når vi har intervjuet flere av de samme personene, forklarer Ågesen.
I januar i år startet 23-åringen fra Stavanger i en stilling som behandler på Sandnes DPS poliklinikk. Dette er en jobb hun ønsket seg allerede mens hun gjennomførte en bachelorgrad i sykepleie. Samtidig vil hun fortsette å jobbe der etter fullført mastergrad.
Følte seg sett og hørt av studentene
To av deltakerne i «Fra offer til kriger» som ble intervjuet i masterprosjektene var også villige til å bli intervjuet etter seminaret. En av disse er Lene, som synes det var interessant å se hvordan Langesæter og Ågesen jobbet og hva de kom frem til:
– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, men ble positivt overrasket og følte de har sett og hørt oss krigere og fått godt frem hva dette tilbudet gjør for oss. Jeg synes videre at samarbeidet med studentene var vellykket. De er to trivelige jenter som er lette å snakke med. Det føltes trygt å fortelle dem om hverdagen, sier hun.
Til høsten skal Lene begynne på Norsk Fotofagskole i Trondheim, hvor hun skal gå på linjen som heter Kunstfotografi. Drømmen hennes har alltid vært å jobbe med noe medierelatert - enten som fotograf eller en annen stilling der hun kan bruke kreativiteten sin.
Hvordan har deltakelse i «fra offer til kriger» påvirket livet ditt?
– Til å begynne med var det givende å få litt mål og mening med hverdagen og å ha noe å stå opp til om morgenen. Etter en stund hvor jeg har fått prøve mye forskjellig har jeg funnet tilbake mestringsfølelse. Nå skal jeg prøve meg på studier, noe jeg egentlig var helt sikker på at ikke kom til å skje. Dette tilbudet har hjulpet meg med å tro mer på meg selv og å følge drømmene mine, sier Lene.
Har fått større arbeidsglede
Den andre deltakeren som stilte opp til intervju heter Raymond. Han lærte mer om hvordan forskningsprosessen fungerer på forskjellige stadier av å delta i masterprosjektene, både i henhold til sosiologiske- og psykologiske problemstillinger. Han synes også at studentene var imøtekommende og profesjonelle, og fremhever samarbeidet som en meget positiv opplevelse. Deltakeren fremhever videre at innholdet i seminaret var interessant og fremstilt på en god måte.
Hvorfor vil du anbefale andre å bli med på «Fra offer til kriger»?
– Fordi samhandlingen mellom veileder og deltaker er ekstremt bra for å oppnå hver enkelt persons mål. I tillegg legges det vekt på å skape et godt arbeidsmiljø, som basert på min egen erfaring har vært veldig positivt, svarer Raymond.
Deltakelsen har gitt han tilbake gleden som finnes i en ærlig dags arbeid. Det har også hjulpet han med å bli mer komfortabel i sosiale situasjoner. Raymond ønsker å jobbe som elektriker i nærmeste fremtid, men er også åpen for andre håndverksyrker dersom perspektivet hans endres over tid.
– Ikke alle har like lett for å gå på skole og søke jobb
Linda Øye var blant de ansatte ved tilbudet som deltok på seminaret. Hun er daglig leder, og kommenterte underveis at deltakerne må fortjene plassen for å gå fra offer til kriger.
– Vi har et intervju når de starter. Der er det spørsmål om hva de drømmer om og hva som hindrer dem i å være der. Vi er innom forventninger, både deres og våre. Vi snakker om å matche innsatsen. Når de strekker seg, gjør vi det samme. De må vise at de fortjener plassen med å møte forventinger om å møte opp og bidra med å spille hverandre gode, sier Øye.
Hun understreker videre at krigerne deres antakelig er mer attraktive i arbeidsmarkedet enn personer fra NAV. I tillegg blir de ansatte ved «Fra offer til kriger» lagt merke til – også utenfor arbeidsplassene deres. Næringslivet ser ifølge henne at ikke alle har like lett for å gå på skole og søke jobb.
Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter seminaret?
– Det ble utrolig sterkt for alle oss ansatte. Vi visste ingenting om deltakernes liv før oppstart hos oss, og derfor ble vi utrolig ydmyke av funnene. Det ble en påminnelse om hvor heldige vi er som får slå følge med dem i en viktig del av livet deres. Samtidig fikk jeg en bekreftelse på at metoden jeg har utviklet fungerer, samt at viktige elementer fra min egen erfaring som er tatt med ble fremhevet av krigerne. Eksempler på dette er å bli sett, likeverdighet, se det friske og verdien av å være savnet, sier Øye videre.
Lager dokumentar om prosjektet
Ansatte fra filmselskapet Vinterfilm møtte også opp på seminaret, ettersom de skal lage en dokumentar om «Fra offer til kriger». Det vil bli en fortelling om håp, holdninger og å anerkjenne at alle kjemper en ukjent kamp for å nå sine mål og drømmer.
– Ingen drømmer om verken NAV eller helsetjenester. Det er verktøy for å nå drømmene sine. Vi er klare for vekst og flere lokalavdelinger. Jeg håper derfor at denne filmen vil øke etterspørselen etter tilbudet vårt andre steder i landet. Jeg mener at det mangler en film om psykisk helse som fronter det friske, så dette er veldig spennende, sier Øye avslutningsvis.
Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen
Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim
Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...
Effektiv bruk av videokonsultasjoner krever økt trygghet blant helsepersonell
Joanna Barbara Baluszek har forsket på hvordan helsepersonells selvtillit påvirker deres bruk av videokonsultasjoner i s...
Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar
Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...
Sensorteknologi, datafangst og kunstig intelligens for tidlig å oppdage forverret helsetilstand
Helseaktører i regionen og kunnskapsrike gjester fra både inn og utland belyste viktig tematikk på seminar i HelseCampus...
Helseministeren fikk presentert nye teknologiske løsninger
Under sin eldreturné besøkte helseminister Jan Christian Vestre HelseCampus Stavanger for å se hvordan nye teknologiske ...
Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad
Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann
Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...
Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...
Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er
– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...
Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus
En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...
Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern
Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...
Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring
Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...
Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?
En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...
De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?
Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...
Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering
HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som ska...
Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?
Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...
Samarbeidsavtale med NORCE om helse
Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et...
Nakne tal - ein podkast om statistikk
PODKAST: – Det å bruka feil oppsummeringstal for å beskriva eit datasett er veldig, veldig nært det å lyga, seier statis...