Skal forske på livsmestring i skolen

Hva betyr egentlig «livsmestring» i skolesammenheng, og hvordan blir dette iverksatt i skolen? Dette er eksempler på spørsmål som forskningsprosjektet LIFE skal se nærmere på. I fjor høst ble prosjektet tildelt 10 millioner kroner fra Forskningsrådet. Nå har forskerne i LIFE slått seg sammen med forskerne i prosjektet HeaLS ved Universitetet i Oslo (UiO), der også NIFU er en samarbeidspartner. Noe som betyr at de får dannet seg et enda større og bedre bilde av hvordan det står til med livsmestring i skolen.

– Vi gleder oss til å samarbeide og tenker at vi vil ha utbytte av hverandres komplementære styrker, f.eks. medarbeiderne i LIFE sine kunnskaper innen kvalitativ forskning og pedagogikk, og medarbeiderne i HeaLS og NIFU sine erfaringer med store kvantitative undersøkelser og kunnskap innen psykisk helse. Samfunnsnytten blir større når vi samarbeider, sier prosjektleder for LIFE Hildegunn Fandrem og Egil Nygaard, prosjektleder for HeaLS.

Hvordan er «livsmestring» innført i skolen?

Livsmestring har vært del av et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Men hva som faktisk gjøres ute på de enkelte skolene er varierende. Nå skal forskningsprosjektene sammen ta for seg noen av spørsmålene som har dukket opp i kjølvannet av den nye læreplanen, og spesifikt det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring».

De skal nemlig undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen og om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.

– Vi håper å finne ut hvordan livsmestring er implementert i dag, både i og på tvers av fag. Videre håper vi ved prosjektets slutt å kunne foreslå noen tydelige anbefalinger for skoleeiere, rektorer og lærere, for at det ikke lenger skal være så vagt og opp til den enkelte skole og lærer, sier Fandrem og legger til:

– Hvis politikken og retningslinjene blir tydeligere, blir det også enklere for skoleeier, skoleledere og lærere. Til syvende og sist handler det om hva vi ønsker at barna våre skal ta med seg fra skolen når det gjelder å være rustet for livets utfordringer, sier Fandrem.

Samarbeider om forskningsdata
De to forskningsprosjektene skal blant annet samarbeide om forskningsdata, og har blitt enige om å gå for en samarbeidsmodell der de samarbeider om å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse i to forskjellige omganger. Målgruppen er elever, lærere, rektorer og skoleeiere, og alle landets skoler har fått tilbud om å delta i prosjektet.

I tillegg skal det i LIFE gjennomføres en kvalitativ undersøkelse ved bruk av case studier på 18 skoler fordelt på ulike regioner i landet, som del av dette vil også andre ansatte på skolene intervjues.

På nasjonalt nivå håper prosjektlederne at debatten skal få enda mer faglig tyngde og innhold – hva betyr det egentlig når vi snakker om livsmestring i skolen og hvordan det best kan jobbes med?

Fandrem håper å utfordre de som gir politiske føringer for skolen til å sette dette på agendaen og i større grad klargjøre hvilke samfunnsutfordringer som skal løses gjennom å ha «livsmestring» på timeplanen.

Hvordan undervise i folkehelse og livsmestring?
Målet med forskningen er å kunne gi råd til de enkelte skolene om hva de kan gjøre mer av, og hva som eventuelt bør endres. Håpet er at man gjennom disse to prosjektene kan gi klarere anbefalinger om hvordan dette tverrfaglige temaet bør implementeres i skolen, og hva som er gode og mindre gode måter å utføre for eksempel undervisning i folkehelse og livsmestring på, sier de to prosjektlederne.

– Vi har som mål å kunne komme med forslag til hvordan livsmestring kan være en sentral del av arbeidet i skolen, basert på et gjennomtenkt kunnskapsgrunnlag som er forståelig for både lærere og elever og med føringer for hva som kan være god praksis, sier Fandrem og Nygaard.

Tekst: Maria Gilje Strand