Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

På sine egne nettsider skriver Akademiet at de nye medlemmene representerer stor faglig og institusjonell bredde og vil tilføre AYF nye ideer og perspektiver. Medlemmene arbeider ved utdannings- og forskningsinstitusjoner over hele landet – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Med elleve nye medlemmer vil AYF fremover bestå av 40 personer, hvorav 21 er menn og 19 kvinne.

Akademiet tar opp elleve nye medlemmer

Natalia Kucirkova blir det tredje medlemmet fra Universitetet i Stavanger som tas opp i Akademiet for yngre forskere. De to andre er Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim og Siddharth Sareen.

Teknologi og sosial rettferdighet

Kucirkovas forskning dreier seg om barns lesing og skriving og hvordan ny teknologi påvirker disse prosessene.
– Hovedmotivasjonen i arbeidet mitt er å sikre sosial rettferdighet i barns læring og deres bruk av teknologi. Det er store forskjeller på innholdet i barns teknologibruk og opplevelsene de høster. Tilgangen til teknologi er også veldig forskjellig, ut fra de ulike familier, skoler eller hvilket land de bor i, forteller Kucirkova.
Forskeren jobber på tvers av akademia, industri og praksis, det vil si blant annet sammen med lærere og teknologiutviklere. Hun framholder at det ikke bare handler om hva som kan fungere ut fra et teoretisk perspektiv, men at hun søker å oversette forskningen til verktøy som fungerer godt for barn.

– Arbeidet mitt er tverrfaglig, jeg bruker ideer fra utdanning så vel som psykologi og informatikk, forklarer hun.

Feltet beveger seg videre

Kucirkova er opptatt av at barns lesing – i likhet med andre områder innenfor læring – har blitt sterkt påvirket av den stadige tilstedeværelsen av teknologi. I leseforskning har det vært mange negative fremstillinger av digitale bøkers påvirkning på barn. Flere studier har satt de tradisjonelle papirbøkene opp mot digitale bøker, i forsøk på å avdekke fordeler og ulemper. Forskeren registrerer at feltet imidlertid har beveget seg videre og at det nå fokuseres på hvordan, og ikke hvorvidt, teknologi kan støtte barns læring.
– Med denne tilnærmingen fokuserer jeg på hvordan teknologi hjelper barn å ta gode valg, og hvordan teknologi kan engasjere dem i historier og tekster som beriker deres forståelse av verden. Det vil si historier som lærer barn om mangfold og tilhørighet i en global verden. Det innebærer også historier som engasjerer deres visuelle sans, sammen med hørsel- og berøringssans på en ny måte, de såkalte multisensoriske historiene, forteller Kucirkova.

–Vi fant opp verdener

Bøkene og fortellingene har spilt en viktig rolle i forskerens liv:
– Et av mine beste barndomsminner er å sitte på fanget til bestefaren min og lese bøker sammen. Han fortalte meg historier, og jeg lot som om jeg kunne lese ved å fortelle ham historier ut fra bildene i boka. Vi oppfant verdener sammen, minnes Kucirkova.
Når hun sammenligner egen oppvekst med det som er viktig for dagens barn, går tankene raskt til fantasi-spill.
– Jeg ønsker å forstå hva som er mulig med teknologi, hvordan ulike digitale avatarer, spill og apper engasjerer barns forståelse av historier, hvilke historier barn forteller og hvorfor, forteller Kucirkova.

Barn som medforskere

Hun forteller at forskerhverdagen avhenger av prosjektet og fasen prosjektet er i. Hun bruker en blanding av metoder for kvalitativ og kvantitativ forskning; noen ganger analyserer hun data i tabeller og statistikk, og noen ganger analyserer hun intervjuer.
– Jeg elsker datainnsamlingen når jeg kan snakke med barn og være sammen med dem. Jeg prøver alltid å inkludere barn i forskningsprosessen som aktive deltakere eller medforskere. Jeg spør dem hva de synes er utfordrende og hva de ønsker å forandre, og så søker vi å finne løsninger sammen. En slik forskningsprosess er veldig berikende for meg, jeg lærer alltid noe nytt, sier Kucirkova.

Oppmuntre til barnehageforskning

Gjennom å bli tatt opp som medlem i Akademiet for yngre forskere ønsker Kucirkova å bidra til forskningsbasert faglig- og fagpolitisk diskusjon nasjonalt og internasjonalt. Hun er spesielt motivert til å formidle kunnskap om forskning knyttet til tidlig barndom og utvikling av leseevne i barndommen.
– Jeg ønsker å jobbe sammen med andre medlemmer i Akademiet og oppmuntre flere unge forskere til å velge barnehageforskning som hovedfelt. På den måten kunne vi også adressert dagens ubalanse i forhold til mangel på unge forskere innen dette feltet, sier Kucirkova.
Hun peker på at det i utdanningsforskning knyttet til barndommen er svært få eksempler på hvordan forskere kan utvikle produkter for barn.
– Jeg tror AYF-nettverket kan være en god arena å dele de beste eksemplene og inspirere andre forskere fra forskjellige fagfelt til å omsette forskning til praksis, sier Kucirkova.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.
Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS.