Innsatsteam mot mobbing på skolenivå og kommunalt/regionalt nivå

Når er det behov for et innsatsteam mot mobbing?

– «Skolens innsatsteam mot mobbing» er et tiltak som skal heve kompetansen til de ansatte på skolene som gjør at de kan bistå i arbeidet med en mobbesak. Målet er at skolene skal få på plass egne innsatsteam som kan være beredt når det dukker opp en mobbesak, sier leder for innsatsteamsatsningen, Johannes Finne ved Læringsmiljøsenteret.

Skolens innsatsteam mot mobbing (SIM) er et kompetansehevingstiltak opprettet av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger. I «Skolens innsatsteam mot mobbing» vil Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving for å kunne etablere og kvalifisere et team på en skole i samarbeid med skoleeier. Målet er at skolen ved hjelp av dette initiativet skal kunne få på plass et eget innsatsteam som har særlig god kompetanse knyttet til mobbesaker.

– Skal ikke utvikle seg over tid

Ifølge Finne er hovedmålet med prosjektet å få bukt med mobbesaker som varer og utvikler seg over tid fordi det er behov for voksne som vet hva mobbing er, som er i stand til å avdekke mobbing og som vet hvordan de skal stoppe mobbing.

– Innsatsteamet må få en høy prioritering av skolen, og ha en organisering som gjør det fleksibelt nok til å bidra til å løse sakene. Teamet må organiseres på mest mulig hensiktsmessig måte – basert på de ressurser og muligheter som finnes i den enkelte skole og kommune, sier Finne.

Med 30 års erfaring har Læringsmiljøsenteret blant annet god kunnskap om faglitteratur, som er viktig for å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse. Opplæringen av innsatsteamet består av formidling av forskningsbasert kunnskap, praktisk trening og veiledning om hvordan arbeidet i innsatsteamet best kan organiseres. Fagstoffet inneholder syv kjernekomponenter som fordeles over to samlinger à to dager. Det legges opp til at teamet skal arbeide aktivt med å omsette fagstoffet til god pedagogisk praksis mellom de to fagsamlingene. Dersom en skole skal få godt utbytte av satsningen, kreves det god implementering. Første steg handler om god forberedelse, før opplæringen starter.

Få til et vellykket innsatsteam

Det er noen forutsetninger som bør ligge til grunn for at man kan få til et vellykket innsatsteam mot mobbing, ifølge Finne. Han anbefaler at rektor deltar i teamet, og teamet ellers består av 3-6 nøkkelpersoner fra skolen med særlig interesse og motivasjon for skolemiljøarbeid og som har høy grad av legitimitet blant kolleger, elever og foreldre. Eksempler på andre deltakere er ansatte i PPT og helsesykepleiere.

– Det er viktig å presisere at teamet må bestå av personer som kan frigjøres fra andre oppgaver når det kreves, sier Finne.

Som del av «Skolens innsatsteam mot mobbing» vil man blant annet få kunnskaper om Kapittel 9 A i Opplæringsloven, hva mobbing er, individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for mobbeatferd, psykososiale mekanismer, krenkelser fra voksne, tiltak for å avdekke og stoppe mobbing og tiltak for oppfølging etter mobbing samt snu vanskelige klasser. Når innsatsteamet er etablert og opplæringen er gjennomført, er det vesentlig å ivareta og videreføre de systemer og rutiner som ble utarbeidet ved oppstart, og underveis. Læringsmiljøsenteret kan være en ressurs for innsatsteamet i videreføringen.

Mobbing vil alltid kunne oppstå

Mobbing kan defineres som gjentatte krenkende handlinger utført av enkeltpersoner eller grupper, rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Mobbing skyldes i liten grad en reaktiv prosess, som betyr at de som mobber er sinte på den som rammes. I hovedsak er mobbing proaktive handlinger. Det betyr at den eller de som utsettes for handlingene ikke bærer ansvaret for at de skjer. Handlingene drives av utsikter til belønning som makt, tilhørighet til andre som mobber og kanskje av oppfattelsen av støtte fra tilskuere (de som er tilstede eller som vet om det som skjer).

Uansett hvor godt et klassemiljø er og hvor dyktig en lærer er, vil det kunne oppstå mobbing. Noen skoler lykkes i å stoppe det, mens på andre skoler både vedvarer og eskalerer problemene. Skoler som ofte lykkes har noen kjennetegn det er verdt å merke seg. Ulike grep må tas i riktig rekkefølge da det kan ha stor betydning for om saken blir løst.

– Bevissthet om fasene i arbeidsprosessen – varsling, avdekking, stopping og oppfølging av mobbing - viser hvilke initiativ og ansvar skolen må ta og i hvilken rekkefølge. Også måten dette gjøres på har stor betydning. Det er viktig at prosessen ledes på en autoritativ måte – det vil si at læreren både har kontroll og styring samtidig som hun/han ivaretar alle elever, sier Finne.

Når bør skolen få bistand utenfra?

Det faglige fundamentet for innsatsteam mot mobbing bygger på en systemforståelse av mobbeatferd. Det betyr, ifølge Finne, at elevenes atferd påvirkes av konteksten. Ut ifra denne forståelsen, handler mobbing om psykososiale mekanismer, om sosial posisjonering, og om klassen som et system og om hvordan hver enkelt elev kan navigere i klassesystemet når det er av god og mindre god kvalitet. Modulen om mobbing og mobbingens psykologi i opplæringen, handler om å kjenne igjen ulike former for mobbing, drivkrefter og miljøfaktorer i skolen som ligger til grunn for og opprettholder mobbing.

I noen tilfeller vil ikke skolens innsatsteam være nok, og da kreves det et kommunalt innsatsteam mot mobbing. Behovet for et innsatsteam som blir organisert på kommunalt eller regionalt nivå, baserer seg på en erkjennelse av at mobbing kan være krevende for skolen å håndtere, og at de voksne ikke alltid griper inn eller iverksetter effektive tiltak når mobbing foregår.

– Dersom saker blir langvarige eller særlig komplekse, bør skolen få bistand utenfra. Det kan være behov for spesielt kraftige og virkningsfulle tiltak. Et eksternt innsatsteam er ment å være et beredskapsteam som har legitimitet, ryggdekning og handlingsrom til å sette en stopper for alvorlige og kompliserte mobbesaker som skolen ikke klarer å løse alene, sier Finne.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo