Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Et langt og omfattende stykke arbeid ble fikk sin avslutning fredag, da forskningsrapporten «A systemic, whole-school approach to mental health and well-being in schools in the EU» ble publisert.

Læringsmiljøsenteret representert

Det er forskersammenslutningen NESET (Network of Experts working on the Social dimension of Education and Training) som står bak rapporten. De tre forskerne i nettverket som er ansvarlige for analyserapporten er Carmel Cefai, Celeste Simões - og Læringsmiljøsenterets egen Simona Caravita.

Professor Simona Caravita uttaler i en kommentar at hun var var veldig glad for å få sjansen til å samarbeide og skrive rapporten til EU-kommisjonen om den nåværende standarden for hele skoletilnærmingen for å fremme ungdoms psykiske helse og velvære.

Med bakgrunn i sitt fagfelt var det særlig mobbing hun konsentrerte seg om i rapporten.

Et kritisk blikk på virkemidlene

– Mobbing er en av de største bekymringene barn og ungdom har, ifølge internasjonale data, som FNs rapport fra 2016 (Bullying and cyberbullying | UN Special Representative of the Secretary-General on Violence Against Children). Det er et fenomen som stort sett sprer seg gjennom Europa og over hele verden, med alvorlige konsekvenser for alle involverte ungdommer, også de som er passive tilskuere. Derfor er det veldig viktig at skolene iverksetter tiltak for å forebygge og motvirke mobbing, gjennom en systemisk hel-skole-tilnærming, rettet mot alle elevene og aktørene i skolen, med mål om å forbedre kvaliteten på relasjoner på skolen, uttaler Caraviti.

Og legger til:

– Her må det bemerkes at ikke alle tiltakene og aktivitetene som skolene allerede har iverksatt er effektive. I stor grad er de på varierende nivå, innenfor et europeisk sammenligningsgrunnlag.

Fikk mer presist bilde av situasjonen

Med dette som bakgrunn analyserte hun i rapporten den internasjonale, vitenskapelige litteraturen om temaet helskole-tilnærming som forebygging og intervensjon mot mobbing. Formålet var å kartlegge bruken av denne typen tilnærminger i skolene, da særlig i europeisk sammenheng. Caravita så nærmere på systematiske kunnskapsoversikter og metaanalyser om emnet publisert det siste tiåret.

– På denne måten kunne jeg få et mer presist og avgrenset bilde av situasjonen i Europa og dessuten identifisere komponenter i systemiske antimobbe-inngrep som øker effektiviteten. Dessuten kunne jeg utkrystallisere kritiske elementer som fortjener spesiell oppmerksomhet for fremtidig politikk, som tar sikte på å hjelpe skolene å forebygge og bekjempe mobbing, konstaterer professoren.

Caravita er ikke ukjent med internasjonalt samarbeid, og ble tidligere i høst valgt som rådsmedlem i forskerorganisasjonen EADP. I september var hun faglig ansvarlig for den ene konferansedagen under årets EADP-konferanse, som ble arrangert av Læringsmiljøsenteret.

Skole og psykisk helse

Som navnet tilsier, handler «A systemic, whole-school approach to mental health and well-being in schools in the EU» i sin helhet om psykisk helse i skolen.

«Analyserapporten er et svar på det allerede anerkjente behovet for at skoler i Europa prioriterer og aktivt fremmer psykisk helse og velvære for skolebarn i trygge og inkluderende sammenhenger. Konklusjonen er at skolebaserte tiltak for å fremme elevenes psykiske helse og velvære sannsynligvis er mer effektive hvis de er organisert som en del av en systemisk helskoletilnærming,» heter det i en pressemelding fra NESET.

Rapporten gir videre et rammeverk for hvordan trivsel og psykisk helse i skolen kan fremmes gjennom en systemisk helskoletilnærming, med illustrasjoner av hvordan dette kan implementeres i læreplanen, klasserommet og miljøet på hele skolen.

Kan bli nyttig

– Hva håper du blir konsekvensen av rapporten?

– Målet med rapporten var å informere beslutningstakerne på nasjonalt og lokalt nivå i Europa, og å støtte dem faglig i deres direktiver til skoler og lokalsamfunn, slik at man kan forbedre trivselen og den psykiske helsen til ungdom på skolen. I rapporten gjorde vi rede for vi eksempler på "beste pratices" og anbefalinger for hele skolens tilnærming. Denne informasjonen om det siste nye innen forskningen kan være svært nyttig for skoler generelt. Rapporten vil støtte skolers og lokalsamfunns intervensjoner og aktiviteter som tar sikte på å forbedre ungdoms velvære og positive utvikling, svarer Caravita.

– På hvilken måte er dette arbeidet viktig for Læringsmiljøsenterets virksomhet?

– Læringsmiljøsenteret gjør et svært viktig arbeid for å forbedre læringsmiljøet i skolen, og opp gjennom årene har senteret gitt et veldig relevant bidrag i anti-mobbeforskning og intervensjon på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg håper denne rapporten kan gi senteret en ytterligere anledning til å kople seg og sin virksomhet opp mot beslutningstakere på europeisk, nasjonalt og lokalt nivå, for å informere dem om resultatene av forskningen. Rapporten tar også opp viktige spørsmål om hvordan forbedring av læringsmiljøet kan bedre ungdoms psykiske helse og trivsel på skolen. Dette er et moment som kan tas opp i fremtidig forsknings- og intervensjonsaktivitet ved senteret, avslutter professor Simona Caravita ved Læringsmiljøsenteret.

Tekst: Leif Tore Sædberg