En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med jobben og opplever mindre stress, viser en studie.
Publisert første gang 29.08.2019
Flere lærere opplever at de gir bedre støtte til elevenes faglige læring, viser en studie gjennomført av Læringsmiljøsenteret. Målet var å undersøke om lærere opplever egen utvikling i læringsstøtte, en nøkkel til god klasseledelse.
Læringsstøtte handler om læreres evne til å variere undervisningen for å hjelpe elevene til god forståelse av fagstoffet. Å vise forholdet mellom fakta og kunnskap i praksis, og å utfordre og inspirere elevene er eksempler på læringsstøtte.
Flertallet opplevde ikke forbedring
Lærere ved skoler som valgte å fokusere på klasseledelse i den nasjonale satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» deltok i undersøkelsen. Tre ganger i løpet av intervensjonsperioden ble lærerne bedt om å ta stilling til for eksempel i hvilken grad de beskrev læringsmål for elevene, eller om de aktivt bruker dialog i undervisninga.
– Flertallet rapporterte at de ikke opplevde noen forbedring. Men de som fortalte at de allerede mestret læringsstøtte skilte seg likevel ut. Disse lærere mente å ha utviklet seg enda mer innenfor dette etter skoleåret, sier professor Sigrun Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret.
En begrensning ved studien er at resultatene kun baserer seg på selvrapportering fra lærerne.
– Handler trolig mest om erfaring
Tidligere studier fra senteret viser at norske lærere er dyktige på emosjonell støtte og klasseorganisering.
Det finnes derimot lite forskning på hvordan de oppfatter læringsstøtte, og utviklingen av disse ferdighetene – før nå.
Forskerne har tatt høyde for lærernes arbeidserfaring i studien. For tidligere forskning viser at det kan ta fem til seks år før de fleste lærere finner frem til sin egen lærerstil og måten å utøve rollen som lærer på.
– Endringsprosesser tar tid. Jeg tror det kunne vært interessant å se nærmere på hvordan skolene legger til rette for endring, sier Ertesvåg.
At flertallet av lærerne ikke opplevde en betydelig endring i læringsstøtte, kan henge sammen med den korte tidsrammen til studien, tror hun.
– Det er ikke forventet at alle lærere og skoler vil forbedre læringsstøtten allerede etter et og et halvt år. Det tar tre til fem år med kontinuerlig arbeid for at hele skolen skal endre praksis.
Mer fornøyde med jobben
Forskerne undersøkte også om det var forskjell i hvor tilfredse lærerne var med jobben. Opplevde de emosjonell utmattelse og stress?
Lærerne som rapporterte om fremgang, var mer fornøyde med jobben og opplevde mindre stress med elevenes atferd.
– Når lærere ikke opplever at de utvikler seg innen læringsstøtte, kan det være relatert til emosjonelle utmattelse og stress. De opplever mengden av jobb som en stor og uhåndterlig byrde. I tillegg kan lærere ha problem med å bygge forhold med elevene og støtte opp om læringen deres dersom de er emosjonelt utmattet, sier Ertesvåg.
Lettere for lærere som kjenner seg trygge
Det kan også være forskjeller på kvaliteten på implementeringen blant lærere og mellom skolene. Ertesvåg mener det kan være lettere å videreutvikle seg for de lærerne som allerede er trygge på læringsstøtte.
– Det er i seg selv interessant å se at det er de som opplever at de mestrer dette fagområdet godt som blir enda bedre, sier Ertesvåg.
Nyutdanna lærere rapporterer om at selv om de har lært at klasseledelse er viktig, vet de ikke alltid helt hvordan de skal gå frem. Professoren mener det vil være viktig at alle lærere får tilbud om individuell hjelp til videreutvikling i dette.
Mye fokus på klasseledelse
Ertesvåg understreker at motivasjon til å lære er en viktig faktor og vil være avgjørende for læreres utvikling. Dette vil også være gjeldende innen læringsstøtte.
Over to tiår har politiske dokumenter understreket viktigheten av læringsstøtte og klasseledelse – og lærere har allerede vært involvert i flere typer kompetanseutvikling med utgangspunkt i klasseledelse. Det har også vært mye fokus på dette, og er noe som kan gjøre at lærere allerede opplever at det er noe de mestrer.
– Norske lærere er generelt dyktige på emosjonell støtte til elevene og utvikling av rutiner og strukturer i klasserommet, som er de to områdene en i Norge har vektlagt innen klasseledelse, sier hun.
Denne saken er også publisert på forskning.no.
Tekst: Maria Gilje Strand
Referanse:
Sigrun K. Ertesvåg: Exploring improvement in teachers’ instructional support: classifying and analyzing patterns of change in a national initiative on classroom management . International Journal of Leadership in Education (20. mai 2019).
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
