Hvordan forberede seg på foreldresamtaler?

En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeidsrelasjoner med foreldre, kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Fordel med strategi

Det er en klar fordel at skolen har utviklet en strategi som utgangspunkt for samtaler med foreldre. 

Gjennomtenkt strategi

En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeids-relasjoner med foreldre, er lurt.

Tar bort usikkerheten

En slik strategi kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen,

Foreldresamtaler

Den vanskelige foreldresamtalen

Hvordan forberede seg på vanskelige foreldresamtaler?

En mor snakker med en lærer.
Det er en fordel å bruke en egen strategi for foreldresamtaler. Foto: Getty Images

En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeidsrelasjoner med foreldre, kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen. 

Det er en klar fordel at skolen har utviklet en strategi som utgangspunkt for slike samtaler med foreldre. Filmen som presenteres nedenfor tar for seg hvordan lærer kan forberede seg og starte opp en samtale mellom lærer og mor til Knut:

Knut er ny elev i 3.klasse og bor sammen med mor. Foreldrene er nylig skilt. Han kommer til skolen trøtt, ustelt og ofte uten å ha spist frokost. Han er ofte urolig og ukonsentrert i timene. Leksene blir sjelden gjort, og han har problemer med sosiale relasjoner til klassekamerater.

Læreren har bare hilst på mor i begynnelsen av skoleåret. Hun føler behov for å snakke med mor etter noen måneder, men utsetter det.

Lærer: «Jeg gruer meg for å snakke med Knuts mor. Dette har jeg aldri snakket med foreldre om tidligere, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe dette an. Siden jeg ikke kjenner mor, vet jeg heller ikke hvordan hun vil reagere når jeg ta opp min bekymring.»

Eksempelet er hentet fra:

Westergård, E. (2012). Læreren i hjem-skole samarbeidet i M.-B. Postholm, P. Haug, E. Munthe and R. Krumsvik (red.) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. 

Se filmen "Møte med mor" før du gjennomfører refleksjonsoppgaven
Foreldresamtaler

Refleksjonsoppgave til filmen: Møte med mor

Her finner du refleksjonsoppgaver knyttet til filmen "Møte med mor".

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

I denne filmen har læreren forberedt seg godt til møte med mor. Hun har tenkt gjennom struktur for møtet og målsetting med møtet.

  • Tenk gjennom din egen praksis. Har du gjennomført møter der du ikke var godt forberedt? Der du var godt forberedt? Hvilke erfaringer gjorde du deg?

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Ta en runde. Del erfaringer fra oppgave 1. 
  • Hva bør en lærer forberede seg på i forkant av en foreldresamtale?

Oppgave 3

Selvrefleksjon 10 minutter.

Av og til har foreldre negative erfaringer fra samarbeid med lærere i skolen.

  • Hva tenker du er viktig å gjøre når du møter foreldre som virker skeptiske i utgangspunktet?
  • Hvis du var moren i denne filmen.
  • Hva skulle til for å etablere tillit til læreren i et første møte?
  • Hva skulle til for at du ville gått derifra med positive følelser og tro på et godt samarbeid?

Oppgave 4

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Ta en runde der dere deler erfaringer fra oppgave 3.
  • Diskuter: Hva er det viktig å tenke på i møte med foreldre når det gjelder:
  • Kommunikasjon
  • Følelser
  • Innhold
  • Struktur

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Se videoen "Tolken" før du gjør refleksjonsoppgaven
Foreldresamtaler

Refleksjonsoppgave til filmen "Tolken"

Her finner du refleksjonsoppgaver knyttet til filmen "Tolken"


Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

I filmen forlater faren rommet fordi han ikke aksepterer tolken.

  • Kunne noe vært gjort annerledes i forberedelsen av dette møtet? 

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter. 

  • Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 1.
  • Diskuter: Hva bør skolen tenke på i forkant av foreldresamtaler med foreldre som kommer fra andre kulturer?

Oppgave 3

Selvrefleksjon 10 minutter.

Da denne faren ikke ville akseptere en kvinnelig tolk, gav læreren i filmen uttrykk for at reglene i Norge skulle følges.

  • Er dette noe du mener er riktig å gjøre? Begrunn svaret.
  • Tenk gjennom din egen praksis i møte med foreldre fra andre kulturer.
  • Har du støtt på noen utfordringer knyttet til å få i gang et godt samarbeid? 

Oppgave 4

Grupperefleksjon 20 minutter. 

  • Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 3.
  • Hva kunne denne læreren ha gjort annerledes i situasjonen som oppstod for å skape en mulighet til samarbeid?
  • Diskuter deretter hva dere generelt synes er viktig i møte med foreldre som kommer fra andre kulturer. 

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Slik jobber du med refleksjonsoppgaver

Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne.

Hvordan jobbe med refleksjonsoppgavene? Foto: Getty Images

Ansatte i skolen har ulike erfaringer og handler ulikt. Erfaringene kan være mer eller mindre gjennomtenkte, og det kan handlingene deres også være. Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring.

Kunnskap kan forsterkes hvis:

  • vi tenker over situasjoner vi skal forholde oss til.
  • vi setter ord og begreper på  vår forståelse.
  • vi snakker med andre om det.

Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne. 

IGP-metoden anbefales

I = individuelt arbeid

I står for selvrefleksjon/aktørprinsippet, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.

Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.

G = gruppearbeid

G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.

Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.

Refleksjonsrunde:

  • En og en får komme til ordet.
  • Når en person snakker skal de andre lytte.
  • Det er mulig å komme med spørsmål
  • Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
  • Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.

Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.

Gruppediskusjon:

  • Her er ordet fritt.
  • Gruppeleder er ordstyrer.
  • Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt. 

P = plenumsarbeid

P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele personalet sine tanker og kan legge grunnlag for de kollektive forpliktende avgjørelsene som tas i kollegiet.

Plenumsdiskusjon:

  • Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
  • Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
  • Leder styrer diskusjonen og oppsummerer. 

Gruppeledere må kunne IGP-metoden

De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.

Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).

Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.

Lykke til med arbeidet! 

Tekst: Tove Flack

Du vil kanskje også lese mer om dette?