Digitale bildebøker kan skade småbarns forståelse

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave.

Publisert Sist oppdatert
Ny forskningsstudie:

Forskning viser at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer barns forståelse av innholdet. (Foto: GettyImages)

Imidlertid, når digitale bildebøker inneholder elementer som støtter og forsterker historiens innhold, fungerer de bedre enn tradisjonelle papirutgaven. Resultatene fra metaanalysen er publisert i Review of Educational Research, et fagfellevurdert tidsskrift fra American Educational Research Association.

Professor Natalia Kucirkova, Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) og The Open University i Storbritannia, førsteamanuensis May Irene Furenes, Kunnskapssenter for utdanning ved UiS og professor II Adriana G. Bus, FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved UiS, analyserte resultatene fra 39 studier. Disse omfattet totalt 1812 barn i alderen 1 til 8. I analysen har forskerne sammenlignet barns forståelse av historier og utvikling av ordforråd når de leser en bok på papir versus på skjerm. De har også vurdert effekten av historierelaterte forbedringer i digitale bøker, og hvordan ordbok og voksenstøtte påvirket forståelsen. Hovedtyngden av studiene ble utført mellom 2010 og 2019, og de aller fleste av disse er gjennomført de siste fire årene.

– Den brede tilgjengeligheten av digitale lesealternativer og den rike tradisjonen for trykte barnebøker stiller spørsmål ved hvilket leseformat som egner seg bedre for unge leseres forståelse, sier Kucirkova, professor i barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og The Open University i Storbritannia.

Den digitale plattformen forstyrrer

Forskerne fant at når de trykte og digitale versjonene av en bok praktisk talt er like og kun skilles ved at den digitale utgaven har lesestemme eller uthevet skrift som tilleggsfunksjoner, så er papirutgaven bedre enn den digitale.
Det ble også tydelig at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer forståelsen av innholdet.

Derimot: Når de digitale bøkene hadde tilleggsfunksjoner utformet for å øke barns mulighet til å skape mening av fortellingen, oppveide digitale bøker ikke bare de negative effektene av den digitale enheten, de fungerte bedre enn trykte bøker.

– Våre overordnede funn kan gjenspeile den gjennomgående ganske lave kvaliteten på de digitale bøkene som er tilgjengelig for små barn, sier Kucirkova. Hun mener at mange digitaliserte versjoner av bildebøker er dårligere enn den originale, trykte versjonen.

Mangler støtte og veiledning

Med noen få unntak inkluderte ikke de kommersielt publiserte digitale bøkene i studiene støtte og veiledning til voksne. Slik støtte kan dreie seg om teknikker og råd for å lede barnets oppmerksomhet mot hovedhistorien, holde fokus, fortellerteknikk.

– Hvis vi ønsker å støtte alle barn, må vi forstå effekten av digitale bøker og gjøre dem av høyere kvalitet, mener Kucirkova.
Digitale bøker er rimeligere å anskaffe seg enn trykte bøker og dermed lettere tilgjengelig for et bredt publikum, uansett økonomi. Muligheten for interaktivitet gjør at de digitale bøkene kan tilpasses barns nivå gjennom responsive funksjoner.


Viktig å stille krav til produsenter

– Av grunner som må avklares med ytterligere undersøkelser, viser vår metaanalyse at barn med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn har høyere sannsynlighet for å bli distrahert bort fra historieinnhold i digitale bøker på grunn av de interaktive funksjonene og den digitale flaten i seg selv. Som et resultat opplever disse barna større vansker med å forstå digitale bildebøker, sier Bus, professor II ved Universitetet i Stavanger.
Kucirkova mener produsenter av digitale bøker til barn må være forsiktige med funksjonene de tar inn, og barnehagelærere og foreldre må på sin side være nøye med hvilke digitale bøker små barn leser. Hun mener det er viktig å fremme produksjonen av prototyper på en rekke språk som holder høy kvalitet. Forskeren framholder at man gjennom å gjøre dette kan gi incentiver til forlag, forfattere, designere og illustratører, og dermed heve snittet av kvaliteten på digitale bildebøker som tilbys barn.


Kan fremme utvikling av vokabular

Forskerne fant at digitale bøker kan være mer effektive enn trykte bøker for å forbedre barns vokabular dersom de digitale bøkene bruker en ordbok som definerer sjeldent brukte ord og uttrykk. Imidlertid kan en digital ordbok være til hinder for barns evne til å forstå historien de leser, noe som indikerer at fokusering av oppmerksomhet på ordbetydninger distraherer barns oppmerksomhet bort fra selve fortellingen.
Kucirkova mener funnet er et ytterligere bevis på at digitale bokdesignere må være forsiktige med tilsynelatende små og populære tillegg som kan være nyttige for isolerte resultater som vokabularlæring, men som hindrer leseopplevelsen generelt.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Vitenskapelig ansatte omtalt i denne artikkelen:

Professor i barnehagepedagogikk og tidlig utvikling
51834522
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis i utdanningsvitenskap
51832952
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Kunnskapssenter for utdanning
Pensjonert tilknyttet UiS
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Kanskje er du også interessert i:

Forskningsartikkel om noe banebrytende

Bla bla.

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?

For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...