Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering

HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som skal til for å lykkes. Den ble avsluttet med en paneldebatt som satt søkelys på helsenæringsinnovasjon og samarbeid på tvers av sektorer.

Publisert Sist oppdatert

I panelet deltok Thor Ole Gulsrud (UiS), Arild Kristensen (Norwegian Smart Care Cluster), Camilla Gram (Kreftforeningen), Kristine Skjøthaug (Stavanger kommune) og Kenneth Austrått (Stavanger Universitetssjukehus).

Paneldebatt
Fra venstre: Thor Ole Gulsrud, Kristine Skjøthaug, Arild Kristensen, Camilla Gram og Kenneth Austrått og Eigil Kloster Osmundsen (ordstyrer). Foto: Line Hurup Thomsen

Brobygging mellom forskning og felt for nye helsenæringsinnovasjoner

Mann som gestikulerer på en scene
Thor Ole Gulsrud er prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

– For at forskningen som gjøres ved universitetet skal være relevant for helsesektoren må forskerne kjenne til de reelle behovene til sektoren, som sektoren trenger hjelp til å få løst. Det betyr at det må skapes møteplasser hvor helsesektoren, både primær- og spesialisthelsetjenesten, kan møte akademia og dele sine utfordringer og behov. Universitetet kan være en pådriver for å tilrettelegge for slike møteplasser. Her er HelseCampus Stavanger (HCS) et ypperlig eksempel, sier Thor Ole Gulsrud, som er prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS.

Prodekanen påpeker at næringslivet alltid vil være utålmodig, og slik må det være. Han mener samtidig at det bør være mulig å korte ned tidshorisonten innen akademia. Dette kan gjøres gjennom å få på plass en bedre infrastruktur for innovasjon ved universitetet. Det settes av tid og ressurser til forskning og undervisning, mens innovasjon er noe som må gjøres «i tillegg».

– Ansatte som ønsker å omsette forskningsresultatene sine til nye, innovative løsninger vet ikke helt hvilken ende de skal starte i. De trenger hjelp, poengterer Gulsrud.

Hovedinntrykket hans av HCS-dagen er at det pågår mange gode og relevante prosjekter som adresserer utfordringene innen helsesektoren. Gulsrud mener imidlertid vi fortsatt har en vei å gå for å få til endringer som varer, og at implementering og implementeringsforskning vil være viktig i tiden fremover.

Utfordringer og løsninger i implementering av helsenæringsinnovasjoner

Smilende mann
Arild Kristensen er daglig leder i NSCC. Foto: NSCC

Arild Kristensen er daglig leder i NSCC. Han mener et stikkord for at helsenæringsinnovasjoner ikke bare er økonomisk drivende, men også bidrar til reell og bærekraftig tjenesteutvikling, er tett brukerinvolvering fra et tidlig tidspunkt, slik at en er sikker på at løsning treffer behovet eller tjenesten på en formålstjenlig måte.

I lys av dine erfaringer, hvilke hovedutfordringer ser du når det gjelder å innpasse nye helseinnovasjoner i eksisterende strukturer, og hvordan kan vi overkomme dem?

– Implementering i skala er ofte vanskelig. Det er mange årsaker til dette, men endringsledelse er ofte et nøkkelord i tillegg til forankring i alle ledd og budsjett. Et annet element i helse er at det ikke er alle eksisterende strukturer som er optimale med tanke på å levere effektive og gode tjenester til bruker/pasient. En må derfor også av og til utfordre strukturene, svarer Kristensen.

Viktigheten av brukermedvirkning gjennom hele prosessen

Camilla Gram er distriktsleder for Stavanger i Kreftforeningen, og er opptatt av hvordan vi kan sørge for at kreftpasientenes behov og perspektiver blir integrert i utviklingen av nye helsenærings- og tjenesteinnovasjoner. I og med at brukermedvirkning er lovpålagt, finnes det i dag både utvalg og systemer som skal ivareta pasientens stemme og behov.

Smilende dame
Camilla Gram er distriktsleder for Stavanger i Kreftforeningen. Foto: Kreftforeningen

– Vi må bruke de systemer som finnes etter intensjonen. Vi erfarer at det er svært ulik kvalitet på hvordan blant annet helseforetak, kommuner og forskningsprosjekter involverer pasienten, og her er det rom for å lære av de beste. Videre kan det være en faglig og pedagogisk utfordring både for brukerrepresentanten og forsker/innovatør. Her må vi sørge for at kunnskapen og hvilken verdi brukermedvirkning kan gi, er godt forankret hos alle parter, sier Gram.

Distriktslederen ser klare utfordringer knyttet til ulike endringskulturer og finansieringsmodeller på tvers i helsesektoren. Bedre samarbeid på tvers er noe helsesektoren har jobbet med i mange år. Hun mener vi må tilstrebe å forstå hele verdikjeden og holde pasientens behov tydelig og høyt gjennom hele forløpet. Helseministeren nevnte i sin sykehustale at en vil prøve ut en felles organisering mellom kommuner og sykehus. Dersom dette forslaget realiseres, kan det ifølge Gram gi verdifull erfaring å bygge videre på.

– Mitt inntrykk av dagens arrangement er at det her er mange svært kompetente, engasjerte og erfarne aktører som viser en genuin vilje til å utvikle næringen til det beste for pasient og innbygger, sier Gram.

Kommunene som drivkraft for samarbeid

Dame som holder foredrag
Kristine Skjøthaug er avdelingssjef for e-helse og velferdsteknologi i Stavanger Kommune. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Kristine Skjøthaug er avdelingssjef for e-helse og velferdsteknologi i Stavanger Kommune. Hun mener kommunene kan bli enda flinkere til å løfte behovene deres for helseforskning, og tror følgeforskning på tjenesteutvikling initiert av kommunen vil spille en viktig rolle for å redusere tiden det tar fra kunnskapen blir kjent til den blir tatt i bruk.

Med tanke på å forbedre samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen tror avdelingssjefen de har et mulighetsrom i felles prosjekter der de utvikler tjenestereiser og anskaffer sammen.

– Det kan gi oss erfaring med samhandling i konkrete tjenesteforløp, som kan gi oss viktig erfaring med arbeidsmetodikk vi bygger videre på når de nasjonale fellesløsningene endelig kommer, sier Skjøthaug.

Hun syntes også det var et spennende arrangement med interessante innlegg. Det var ifølge henne veldig nyttig å høre om erfaringer fra de som faktisk har gjennomført forskning i samarbeid med tjenestene.

– Hele dagen viser at det er vilje til endring, men det er kanskje behov for at helseteknologiordningen styrkes ytterligere for å også gi kapasitet, sier Skjøthaug.

Styrking av samhandling og innovasjon i helsetjenesten

Smilende mann
Kenneth Austrått er prosjektleder for innovasjonsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus. Foto: SUS

Kenneth Austrått er prosjektleder for innovasjonsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, og mener tillit og god kommunikasjon er grunnleggende for effektiv samhandling mellom ulike sektorer i helsetjenesten. Ifølge ham er gode verktøy (brukervennlig og tilgang på riktig informasjon til riktig tid) avgjørende for at denne samhandlingen er effektiv.

– Her er potensialet størst hvor det er høyt antall pasientkontakter, og hvor vi kan spille hverandre gode, understreker prosjektlederen.

Hvordan ser du for deg at SUS kan bidra til å ta i bruk nye innovasjoner i helsetjenesten, samtidig som det opprettholdes en balanse mellom klinisk og medisinsk utvikling?

– Det er på tre måter, 1) bidra til at selskaper utvikler og verifiserer de beste løsningene, og 2) er en aktiv kunde, for at løsningene skal utvikle seg etter de er anskaffet, og 3) være tydelig på hvilke behov vi har, og raskere kunne ta disse i bruk. Løsninger krever ofte organisasjonsutvikling for å kunne skape verdi og være en innovasjon. Helsepersonellkommisjonen aktualiserer dette på ny, svarer Austrått.

Han synes HCS-dagen hadde et interessant program med mange viktige tema. Det er mye som pågår, og det er derfor ifølge ham viktig at vi får fart på å løse behovene vi har.

– Helsepersonellkommisjonen (ved Anne-Grethe Naustdal) var tydelig på hvor utfordringene er, og hvor innsatsen bør legges inn. Innlegget var ikke være til å misforstå, sier Austrått avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen

Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad

Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...

Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben

Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...

Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann

Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...

Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?

En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...

Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er

– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...

Årsrapport for SHARE 2023

I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forske...

Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus

En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...

Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern

Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...

Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring

Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...

Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?

En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...

De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?

Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...

Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?

Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...

Signerte samarbeidsavtale med NORCE

Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et...

Nakne tal - ein podkast om statistikk

PODKAST: – Det å bruka feil oppsummeringstal for å beskriva eit datasett er veldig, veldig nært det å lyga, seier statis...

Magnus studerer paramedisin

Det er en veldig givende utdanning, i et fagfelt som er i stadig utvikling. Her får man muligheten til å utvikle seg mye...

Satt søkelys på helsenæringsinnovasjon

I den første sesjonen under prekonferansen til Helsetjenesteforskningskonferansen i HelseCampus Stavanger diskuterte rep...

Anbefaler å søke master i rus- og psykisk helsearbeid

Hedda Aurora valgte dette studieprogrammet for å bedre forstå hvordan man kan støtte enkeltpersoner innen rus- og psykis...

Hvordan opplever ungdom med flyktningbakgrunn helsetilbudet i kommunen?

Forskere ved Universitetet i Stavanger skal undersøke hvordan unge med flyktningbakgrunn fra Afrika opplever møtet med k...

Diskuterte utfordringer i helsetjenestene

Under Helsetjenesteforskningskonferansen ble det satt søkelys på den kommende Nasjonale Helse- og Samhandlingsplanen (NH...

Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?

Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...