Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

Det er en sterk sammenheng mellom hvor godt barn gjør det i den norske skolen og hvilken familie de kommer fra. Forskjellene kan man se allerede i barnehagen. Barn fra familier med lav utdannelse og inntekt har i gjennomsnitt svakere selvregulering, arbeidsminne og ordforråd, vansker med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter og høyere forekomst av adferdsproblemer.

I fare for å falle bak

Barn fra familier med lav utdannelse og inntekt er også i stor fare for å falle bak både faglig og sosialt i barnehage og videre i skolen. Dette viser både norsk og internasjonal forskning. I Norge har forskjellene mellom barn fra familier med lav versus høy inntekt og utdanning økt de siste årene.

I januar 2023 oppnevnte regjeringen en ekspertgruppe som skulle se på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet. Gruppen har bestått av Katrine V. Løken (leder), Manudeep Bhuller, May Britt Drugli, Håkon Leiulfsrud, Astrid Marie Jorde Sandsør, Ingunn Størksen og Fartein Ask Torvik. De fikk i oppdrag å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller. Tidligere denne måneden leverte de rapporten til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Les mer her: Et jevnere utdanningsløp (regjeringen.no)
Les også: Sosiale forskjeller blir sterkere utover i utdanningsløpet. Hva kan gjøres?

– Stort behov for tiltak

Tiltakene Ekspertgruppen foreslår tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. De er først og fremst rettet mot å øke barns akademiske, sosiale og emosjonelle ferdigheter. Professor Ingunn Størksen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), UiS, synes det har vært meningsfullt å sitte i Ekspertgruppen og bidra i dette viktige arbeidet. 

– Det har vært en vekker at det er en såpass stor sammenheng mellom lav inntekst og utdanning hos foreldre og sosiale og faglige vansker hos barna i barnehagen og videre i skolen. Det viser at det helt klart er behov for tiltak. Det har også vært spennende og lærerikt å samarbeide med en gruppe forskere fra ulike fagfelt som har vært brennende opptatt av å bidra til sosial utjevning. Forskning viser at det er mulig å styrke mulighetene for de mest utsatte barna, sier Størksen.

Hvordan utjevne sosiale forskjeller mellom barn?

Størksen forteller videre at målet med Ekspertgruppen hun har vært en del av har vært å se på hva barnehage, skole og SFO kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller mellom barn.

– Vi i ekspertgruppen anbefaler tiltak for å fremme sosial og emosjonell læring i barnehage og skole, siden dette er ferdigheter som er særlig viktige for sårbare barn. Slike ferdigheter kan styrke trivsel og tilhørighet og bidra til faglig utvikling.

Hun legger til at ekspertgruppen videre har vært opptatt av kvalitet i barnehagen i form av samspillskvalitet som kan sikres gjennom full bemanning i hele barnehagens åpningstid og profesjonsutvikling for ansatte.

– Det trengs mer lek i skolen

I rapporten blir også Lekbasert læring og veiledet lek fremhevet som viktige tiltak for de eldste i barnehagen, og i overgangen til skole og SFO.

– Forskning antyder at dette er svært viktige tiltak for barn som er i målgruppen, som kanskje ikke får like mye stimulerende lek og aktivitet hjemme. Mer lek i skolen kan være svært viktig for disse barna som statistisk sett har større vansker med selvregulering og tradisjonelle læringsaktiviteter. Lekbasert læring kan skape trivsel og mestring og samtidig bidra til viktig stimulering for barna.

Er det andre tiltak som anbefales?
– Ja, i tillegg til dette, så blir det anbefalt målrettet bruk av ekstra lærekrefter i skolen, planer for å sikre god kvalifisert bemanning i barnehage og skoler, og register for å sikre god oppfølging og forskning knyttet til sårbare grupper. Det blir spennende å fortsette å følge opp anbefalingene gjennom pågående forsknings- og utviklingsprosjekter, og jeg har også store forhåpninger til at politikere følger opp disse rådene, avslutter Størksen.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen, UiS