Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.

Publisert Sist oppdatert
Bilde av en elev i et klasserom
Det er en høy andel elever som har problemer med å holde konsentrasjonen oppe som samtidig rapporterer om å få for lite læringsstøtte fra læreren.

I Norge er det mange elever som kjeder seg på skolen. Det er også mange elever som sliter med å holde på oppmerksomhet over tid, og det å konsentrere seg om de enkelte oppgavene og aktivitetene de har fått utdelt av læreren sin.

Nå viser en ny studie fra Læringsmiljøsenteret, UiS, at det er en høy andel elever som har problemer med å holde konsentrasjonen oppe som samtidig rapporterer om å få for lite læringsstøtte fra læreren.

Opplever at de ikke får nok læringsstøtte

I studien undersøkte forskerne læringsstøtte og elevenes egne opplevelser av konsentrasjonsvansker. Studien, som er del av CIESL-prosjektet, omfattet 1306 elever fra mellom- og ungdomstrinnet og 79 lærere, som ble fulgt et helt skoleår.

Læringsstøtte er den støtten lærerne gir til elevenes faglige utvikling som er uavhengig av hvilket fag de underviser i.

Studien er unik ved at den ikke bare omfattet elevrapporter, men også rapporter fra eksterne observatører som i hvert klasserom observerte fire ganger i løpet av året.  

– Elever med konsentrasjonsvansker rapporterte mindre læringsstøtte fra lærerne enn medelever. Konsentrasjonsvansker er her å forstå som atferd som kan ta fokus og oppmerksomhet fra læringsaktivitetene for eksempel i starten av timen, endring av aktivitet, tildeling av nye oppgaver eller gruppearbeid, forteller Maren Stahl Lerang, som sammen med kollegaer er aktuell med en vitenskapelig artikkel om dette temaet.

Hadde en sammenheng

Læringsstøtte er anvendt i tråd med det teoretiske rammeverket Teaching through Interactions (TTI), der observasjonene av læringsstøtte er skåret med CLASS-S. Gjennom et spørreskjema rapporterte elevene om deres opplevelse av læringsstøtte, samt på deres oppmerksomhet og konsentrasjon.

Målet var å finne ut i hvilken grad elevene opplevde at de fikk læringsstøtte fra læreren, og om problemer med å konsentrere seg, hadde en sammenheng med grad av læringsstøtte.

– Vi fant ut at elevenes selvrapportering av oppmerksomhet og konsentrasjon hadde en sammenheng med graden av elevenes opplevde læringsstøtte fra læreren sin. Elever som slet med konsentrasjonen og falt ut av den pågående aktiviteten i klasserommet om høsten, rapporterte nedgang i opplevd læringsstøtte gjennom skoleåret, forteller Stahl Lerang.

– Kan føre til mer kjedsomhet

Det er gjerne elever som står i fare for å mislykkes på skolen som kan ha mest nytte av klasseromsinteraksjon av høy kvalitet, ifølge forskeren. Klasseromsinteraksjon består av de ulike domenene emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte.

Forskning viser at høy kvalitet på interaksjonene innen disse domenene fører til økt elevengasjement. Tidligere forskning, både nasjonalt og internasjonalt viser at læringsstøtte, som retter seg mot elevenes faglige læring og utvikling, er av lavere kvalitet sammenlignet med emosjonell støtte og klasseromsorganisering.

Læringsstøtte handler om lærernes bruk av effektive læringsstrategier, som for eksempel å bruke mangfoldig og interessante tilnærminger til undervisning og materiell, samt den faglige støtten de gir til elevene for å forbedre og utvikle deres læring.

– Et klasserom som er preget av lavere kvalitet på læringsstøtten, kan hemme elevenes læring og føre til at elever mangler konsentrasjon og oppmerksomhet fordi de kjeder seg eller ikke blir tilstrekkelig utfordret faglig, sier Stahl Lerang.

Kan være til nytte for lærere

I tidligere studier er det rapportert at elevers manglende konsentrasjon og oppmerksomhet i klasserommet er en av de største utfordringene lærere står overfor, forteller forskeren. Likevel er det få studier som har undersøkt hvordan skoleelevers egenrapportering av manglende konsentrasjon og oppmerksomhet har sammenheng med deres oppfatning av læringsstøtte fra læreren, og ikke minst endring i opplevd læringsstøtte over tid, det vil si gjennom et skoleår.

– Resultatene fra studien kan løfte frem hvilke utfordringer denne type atferd kan skape i et klasserom, både for den enkelte elev, hele elevgruppen og læreren selv, sier Stahl Lerang.

Kan påvirke lærerens muligheter til å gi undervisning

Læringsstøtte av høy kvalitet er fremtredende i klasserom der lærere legger til rette for læringsmuligheter som stimulerer elevenes høyere ordenstekning og hvor interaksjonene kan åpne for dypere læring og utvikling.

Elever lærer og utvikler seg bedre når de får konstruktiv og spesifikk tilbakemelding som legger vekt på konseptuell forståelse, relevant kunnskap og ferdigheter som kan utvide læringen, som igjen kan føre til en dypere forståelse av innholdet.

Oppmerksomhet og konsentrasjon i læringssituasjoner er viktig for at elever skal lære og utvikle seg, uansett alder og klassetrinn, forklarer forskeren.

– Det at elever ikke klarer å konsentrere seg om det som pågår i klasserommet, kan også redusere lærerens mulighet til å gi læringsstøtte av høy kvalitet fordi hen må bruke tid på å korrigere atferd og få elevene til å fokusere på arbeidet, som igjen kan resultere i mindre tid til læring og undervisning. Det blir en ond sirkel som både elever og lærere taper på, sier Stahl Lerang.

Bør settes søkelys på

Hun mener at denne studien viser at elevene som rapporterte at de hadde problemer med å konsentrere seg, kan trenge læringsstøtte av høyere kvalitet for å kunne holde seg på rett spor i læringsprosessen. De kan ha behov for støtte som er spesielt rettet mot å møte deres behov, og der de gis oppgaver som balanserer mestring og utfordring.

Forskeren forklarer at det teoretiske rammeverket Teaching through Interactions (TTI) viser til konkrete strategier som kan være med på å øke læringsstøtten for alle elever i en klasse. Disse strategiene kan bidra til å sette søkelys på hvordan man kan legge til rette for læring for blant annet å fremme elevenes forståelse, stimulere elevenes høyere ordenstekning og gi tilbakemeldinger av høy kvalitet.

– Dette kan føre til at elevene i større grad kan rette oppmerksomheten sin på aktiviteter og oppgaver, og blir bedre til å følge lærernes instruksjoner i klasseromsaktiviteter, sier Stahl Lerang.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Referanse:

Lerang, Maren Stahl, Sigrun K. Ertesvåg & Trude Havik (2023). Students’ reports of off-task behavior and teachers’ instructional support, Scandinavian Journal of Educational Research Doi.org/10.1080/00313831.2023.2174178

Ansatt omtalt i saken:

Postdoktor
51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

– Dette kan føre til at elevene i større grad kan rette oppmerksomheten sin på aktiviteter og oppgaver, og blir bedre til å følge lærernes instruksjoner i klasseromsaktiviteter

Maren Stahl Lerang

Les også disse forskningsnyhetene fra Læringsmiljøsenteret:

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?

For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...

Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...

Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole

Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...

Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...