Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I tillegg er elevene opptatt av å bli anerkjent av rådgiveren, viser ny studie.
– Det er behov for større bevissthet rundt hvor viktig skolerådgivers rolle og praksis er for den hjelpen elever får med de viktige livs- og karrierevalgene de står overfor, sier Ida Holt Mathisen.
Mandag 10. oktober 2022 vil hun disputere for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger. Hun har undersøkt rådgivningstilbudet til elevene i norske skoler, og funnet ut at tilbudet i stor grad kan sies å være varierende.
Må balansere forventningene
Studien bygger på en sammenlignende casestudie med 51 fokusgruppeintervjuer med elever, rådgivere, lærere skoleledelse og foresatte i videregående skole. I tillegg til en tematisk analyse med fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere i videregående skole og en tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer med 71 elever i ungdomsskole og videregående skole.
– De som jobber som rådgivere i skolen må balansere flere forventninger samtidig – relasjonene til elevene, forventninger fra skole og lokalsamfunn og forventninger fra politikere. Funn fra min avhandling, viser at rådgivningen tilpasses etter forventningene, og at rådgiverne tilpasser sin praksis etter det de mener er elevens beste, den lokale kontekstens krav, skolens ressurser og mulighet for samarbeid på skolen, sier Mathiesen.
Elevene ønsker å bli møtt
Mathiesen mener det ofte rettes uklare politiske forventninger mot rådgiverne i skolen, men at det på andre siden ofte er svært tydelige forventninger til skolens og skolerådgivningstilbudets rolle i lokalsamfunnet. Dette kan føre til at det blir store forskjeller i hvilket rådgivningstilbud elever på ulike skoler får tilgang til.
– I tillegg viser studien at elevene mest av alt trenger å bli anerkjent, og har behov for at rådgiveren møter ønskene og behovene de har. For at rådgiverne skal oppleves som en reell hjelper og refleksjonspartner, er det viktig at elevene føler at rådgiveren tar dem på alvor, sier førsteamanuensisen.
Bør utvikle tydeligere retningslinjer
Mathiesen mener at det bør utvikles tydeligere retningslinjer om hva retten til rådgivning innebærer, og at rådgiverne i større grad bør inngå i lokale nettverk for kompetanse- og praksisutvikling på tvers av skoler.
– Funnet om at elever ønsker seg anerkjennelse i møte med rådgivere, håper jeg bidrar til å gjøre rådgiverne kjent med hva som bør vektlegges i kontakten med elevene. Evne til å improvisere og se elevenes behov i hvert enkelt møte, kan åpne opp for muligheten til å hjelpe elever med både utfordringer i livet, samt med viktige livs- og karrierevalg, sier Mathiesen, som er ansatt som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Åpen disputas
Prøveforelesning og disputas og vil foregå i Kjølv Egelands hus, auditorium E-164, (inngang sør) og på Zoom mandag 10. oktober. Alle interesserte ønskes velkommen både til prøveforelesning kl.10:00 og disputas kl.12:00.
Tildelt emne for prøveforelesningen er: «Med utgangspunkt i europeisk, nordisk og norsk politikk, retningslinjer og forskning, hvilke tendenser i innhold og organisering kan vi se i skolens rådgiverrolle og hvilke oppmerksomhetspunkter kan det bidra med for fremtidig politikkutvikling og praksis?»
Selve disputasen starter klokka 12.00, og blir ledet av Kristiane Marie Fjær Lindland, prodekan for forskning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
I vurderingskomiteen sitter førsteamanuensis Per-Åke Rosvall, Umeå universitet, Sverige, lektor, ph.d. Randi Boelskifte Skovhus, VIA University College, Danmark Administrator og førsteamanuensis Kjersti Balle Tharaldsen, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Fakta om avhandlingen
- Tittel: «Balansekunst – skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger»
- Hovedveileder: førsteamanuensis Hulda Mjøll Gunnarsdottir, UiS
- Medveileder: seniorforsker Trond Hallgeir Buland, NTNU Samfunnsforskning AS
- Avhandlingen: er publisert og tilgjengelig her.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Getty Images
Informasjon om disputasen og kontaktperson:
- Disputasen blir streamet via Zoom
- Her er lenken til Zoom.
- Meeting ID: 678 6729 5788
- Password: 688672
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:
– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Nå kan du registrere ditt bidrag til WABF 2025
Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da ...
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...