Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet mikroskopi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Disse studieprogrammene bruker laboratoriene i undervisning:
Skanningelektronmikroskop (SEM)
Skanningelektronmikroskopet, eller sveipeelektronmikroskopet, er en del av materialkarakteriseringsaktiviteten ved fakultetet. Prøver kan avbildes ned til mikro- og nanometer nivå. Dette er mulig fordi elektronmikroskop bruker elektroner til å belyse prøven/ lage et forstørret bilde av det som skal analyseres, i motsetning til vanlig optisk mikroskop som bruker lys.
Ved å bombardere prøven med elektroner, produserer man forskjellige signaler som gir informasjon om overflate, struktur og kjemisk sammensetning. Vi har muligheten til å ta bilder med sekundærelektron (SE), tilbakespredte (BSE) og katodeluminisens (CL), samt gjøre kjemisk analyse med energy-dispersive X-ray spektroskopi (EDS) og krystallorienterings analyser med electron backscattered diffraction (EBSD) . Brukerne av SEM strekker seg over flere fagfelt, og utstyret er etter avtale tilgjengelig for ansatte, studenter og eksterne.
Kontaktperson: Espen Undheim
Transmisjonselektronmikroskop (TEM)
Transmisjonselektronmikroskopi (TEM) er en mikroskopiteknikk der en stråle av elektroner sendes gjennom en prøve for å danne et bilde eller diffraksjonsmønster for å karakterisere ulike mikrostrukturelle og krystallografiske egenskaper til materialer.
Primært hjelper TEM med å analysere morfologi, sammensetning, krystalldefekter og faser av materialer. På grunn av den korte bølgelengden til elektronstrålen, gir TEM en oppløsning ned til et atomnivå. I prinsippet kan alle typer stoffer studeres med TEM. For analyse med konvensjonell TEM må prøvene være elektrontransparente og ledende. Vår TEM blir brukt av ansatte og studenter, samt eksterne forskningsinstitusjoner og industri.
Kontaktperson: Wakshum Mekonnen
Lysoptisk mikroskopi
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet har mange ulike typer mikroskop, som brukes i laboratorier på tvers av flere fagfelt. Blant mikroskopene finner man stereomikroskop, inverterte mikroskop og polarisasjonsmikroskop med ulike muligheter for forstørrelse. Flere av mikroskopene har tilhørende kamera og programvare for bildebehandling.
Kontaktpersoner: Caroline Ruud (geologi), Julie Nikolaisen (kjemi, miljø, biologi), Johan Andreas Håland Thorkaas (metallurgi, inverterte lysmikroskop).
Raman-mikroskop
Ved hjelp av Ramanspektroskopi kan man undersøke strukturen til materialer. Teknikken er basert på Ramaneffekten og tar utgangspunkt i molekylsvingninger eller gittersvingninger som genereres når et stoff utsettes for elektromagnetisk stråling.
Ved Ramanspektroskopi anvender man en laser til å bestråle prøver. Dette polariserer og eksiterer molekylene, og man får spredning med frekvensskift som representerer vibrasjonsfrekvensen til det aktuelle molekylet. Fra målte vibrasjonsspektra får man informasjon om bindingen, symmetrien og strukturen til molekyler.
Kontaktperson: Olena Zavorotynska
Katodoluminescens mikroskop
Et katodoluminescensmikroskop kombinerer metodene fra et elektronmikroskop med metodene fra et vanlig lysoptisk mikroskop. Dette gjør at man kan studere strukturer i krystaller eller stoffer som ikke kan sees under normale lysforhold.
Katodoluminescens (lysstråling som følge av at et luminiscerende stoff blir truffet av et elektron) er en lyseffekt for mange mineraler, derfor kan man for eksempel få verdifull informasjon om vekst av mineraler. Det dannes når mineralet bombarderes med elektroner. Jo flere urenheter og krystallgitterdefekter materialet har, desto mer sannsynlig er det å få et katodoluminescens-signal. I katodoluminescensmikroskopet ses effekten som lys i ulike farger. Bølgelengdene for lyset kan også måles.
Kontaktpersoner: Carita Augustsson og Caroline Ruud
Konfokalmikroskopi
Konfokalmikroskopi blir brukt til å visualisere subcellulære strukturer, og er en optisk billedtakingsteknikk for økt dybderesolusjon. Ved konfokalmikroskopi skannes objektet punktvis, og man eliminerer lys fra planene over og under det planet som er i fokus ved bruk av en feltblender.
Ved å ta en rekke todimensjonale bilder (x,y) ved ulike dybder (en prosess kalt optisk snitting) er det mulig å rekonstruere tredimensjonale strukturer i et objekt. Teknikken er ofte brukt innen biovitenskap, men kan også benyttes innen materialvitenskap. Laboratoriet benyttes hovedsakelig til forskning.
Kontaktperson: Hong Lin
Du er kanskje også interessert i:
Funksjonelle materialer og prosesskjemi
Våre forskere utvikler funksjonelle materialer og kjemiske prosesser til bruk innen energi- og miljøfeltet.
12 millioner til grunnforskning i algebraisk geometri
Matematikk-professor Helge Ruddat har fått 12 millioner kroner til å undersøke og klassifisere det matematiske konseptet...
Equinor gir UiS 42,5 millioner til forskning på grønn omstilling
Universitetet i Stavanger kan dermed styrke sin satsing på karbonfangst, havvind, energisystemer og best mulig utnytting...
Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien
I 2017 fikk amerikanske forskere Nobelpris for å ha observert gravitasjonsbølger fra jorda. Nå er norske forskere med på...
Nytt bevis for kvarkstoffkjerner i nøytronstjerner
Forskere ved Universitetet i Stavanger er nå ett steg nærmere å finne ut hva som finnes i kjernen av nøytronstjerner. Et...
8,5 millioner kroner til materialforskning
Diana Castro og Gøran Nilsen fikk nylig innvilget finansiering fra Forskningsrådet til prosjektet SUPER^2.
100.000 kroner til Skolelaboratoriet fra Equinor
Universitetet i Stavanger får 100.000 kroner til Skolelaboratoriet i realfag fra Equinors støtteordning.
Geometri og analyse
Gruppa driv med forsking innan algebraisk geometri, kompleks analyse og geometri, matematiske modellar og differensialli...
Tenkande klasserom - korleis læra bort matematikk ved at elevar og studentar sjølv er kreative og aktive
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utd...
Studenter inviterte til debatt om forskningsetikk
Skulle fysikerne trukket seg fra Manhattan-prosjektet som førte til utviklingen av atombomben?
Derfor må du kunne statistikk
Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en l...
Kan blåbær forebygge demens?
Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ve...
I kjernen av en nøytronstjerne
Hvordan kan den etablerte teorien om partikkelfysikk, den såkalte standardmodellen, brukes til å forutsi materialegenska...
Laboratorier for materialvitenskap
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet materialvitenskap, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakulte...
Skal finne løsninger for pasienter med kroniske tarmsykdommer
Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) har fått støtte til et nytt forskningsprosjekt o...
Kåret til en av årets Stavanger-ambassadører
Førsteamanuensis Alexander Rothkopf ved Institutt for matematikk og fysikk mottok pris for å ha brakt Stavanger ut til v...
Laboratorier for kjemi og miljø
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet kjemi og miljø, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet v...
Bryter ned kjemikalier og antibiotika raskere med lys
Bakterier som er resistent mot antibiotika er beregnet å ta livet av 10 millioner mennesker innen 2050. UiS-forskere vil...
Laboratorier for biologi og molekylærbiologi
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet biologi og molekylærbiologi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapeli...
Metoden hans ble brukt i et dystert regnestykke
Da The Economist ville regne ut hvor mange reelle dødsfall koronapandemien har medført verden over, så de til en algorit...