I forskningsprosjektet Respons har forskerne sett på tekstarbeid og klasseromspraksis i ungdomsskoler hvor elevene hadde hver sin bærbare PC. De har vært spesielt opptatt av om dette bidrar til det vi kaller dialogiske (responsive) literacy-praksiser i klasserommet.
Forskningsprosjektet Respons var et samarbeid mellom Lesesenteret og en kommune som hadde vedtatt at alle ungdomsskoleelevene i kommunen skulle ha hver sin bærbare digitale enhet i løpet av perioden 2014-2017.
Prosjektet tok utgangspunkt i at styrking av tilgangen på digitale ressurser kan bidra til fornyelse av undervisningspraksis. Samtidig har et utgangspunkt vært at pedagogiske kjerneverdier som deltakelse, deling og involvering kan styrkes med klok bruk av teknologi i klasserommet.
– Elevene må få tilgang på teknologi i klasserommet
– Vi må være tålmodige for å se endringene teknologien kan skape i skolen, men vi må ikke vente med å gi elevene tilgang til teknologi. Teknologien må inn i klasserommet dersom Norge skal få en skole som er tilpasset internetts tidsalder.
Dette mener skoleforskere ved Lesesenteret som har fulgt ungdomsskoler der hver elev har hver sin PC.
– I dag er det fortsatt mange som mener at dette ikke er en selvfølge. Men dersom teknologien skal være en endringsagent i skolen, er det en selvfølge å gi elevene tilgang til relevant teknologi, sier professor Atle Skaftun ved Lesesenteret.
Mye brukt i klasserommet
I Respons-prosjektet ved Lesesenteret, som Skaftun leder, har forskerne har fulgt syv klasser ved tre ungdomsskoler i tre år, fra de første PC-ene ble rullet ut i 2014, og til de etter hvert ble en normal del av skolehverdagen.
Datamaskinen ble etterhvert brukt relativt mye. Da forskerne fulgte klassene en vanlig skoleuke, to år etter at de først hadde fått PC-ene, så de at den var i bruk i to tredjedeler av timene, og nesten halvparten av tiden. Hyppigst var bruken i fag som norsk og naturfag, i stor grad til skriving. I for eksempel matematikk ble den brukt lite, men mer spesifikt, innenfor visse tema.
Tradisjonell praksis på digitale plattformer
Men selv om PC-en brukes til mange ting, har den ikke ført til noen dyptgripende endring i praksis, forteller Skaftun.
– PC-en åpner nye rom for informasjonssøk, deling, samarbeid og respons. I enkelte klasserom blir det eksperimentert med nye muligheter. Men det er i stor grad de tradisjonelle praksisene som dominerer bildet. Tradisjonelle skolepraksiser er flyttet over på digitale plattformer, påpeker han.
Dette er imidlertid ikke negativt, mener forskeren.
– Elevene sier at setter pris på å ha PC-en som arbeidsredskap. Den bidrar til å skape orden og til å organisere skolehverdagen, sier han.
Teknologien må inn for å skape endring
De tre årene fra denne kommunen laget en egen IKT-strategi og gikk bort fra mediatek og datarom, til å la elevene få PC-en med seg i sekken, har gått i faser. Den første var utrullingsfasen. Denne første tiden var preget av begeistring hos elevene, en blanding av begeistring og avmålt holdning hos foreldre og lærere, og frustrasjon og støy når nye verktøy skulle tas i bruk. Ganske raskt gikk imidlertid ting seg til, og både holdninger og bruk ble normalisert.
– I den noe friksjonsfylte oppstartsfasen så vi eksempler på produktive brytninger der ny teknologi forstyrret stive mønstre. Men etter hvert ble orden igjen gjenopprettet. Etablerte praksiser snapper opp teknologien. Men selv om vi ikke har sett noen dyptgripende endringer i praksis på systemnivå, har det gått veldig kort tid fra pc-en ble rullet ut til den ble et hensiktsmessig verktøy i klasserommet, sier Skaftun.
Mange meninger om teknologi i skolen
Han mener det er viktig å ha en balansert tilnærming til innføringen av teknologi i norske klasserom.
– Digitaliseringen av skolen er et felt med mange spenninger, og det er sterke meninger i spill. Men vi tenker at det er fornuftig med en balansert tilnærming, der vi anerkjenner at endringer tar tid, og at det finnes verdier både i det gamle og i det nye.
På sikt må man jobbe med innovasjonskultur og dybdelæring i skolen som mål, poengterer han.
– Og det tar tid. Det er viktig å være tålmodig med endringene teknologien kan skape i skolen. Men vi må ikke være tålmodige med å gi elevene tilgang til teknologi.
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Forskergruppe:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Kunnskapssenter for utdanning
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
