Store forhåpninger om å gjøre en forskjell for barn og unge

Ved Læringsmiljøsenterets avdeling i Porsgrunn, begynte Thomas Moser som professor i barnehagevitenskap i august, mens Solveig Iren Roth starter opp i stillingen som avdelingsleder 1. oktober. Hvilke tanker har de om sine stillinger, og om hva de ønsker å utrette?

Brennende engasjement for barnehage

Thomas Moser kommer fra en professorstilling ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har tatt sin utdannelse innen idrettsvitenskap og psykologi ved University of Wien og German Sport University Cologne. Han har jobbet i internasjonal toppidrett i ti år som forsker og treningsvitenskapelig-psykologisk konsulent. I 2003 tok han fatt på barnehageforskning, og han har hatt en sentral rolle i store forskningsprosjekter om barnehagefeltet som CARE og ISOTIS, i tillegg til å være tilknyttet prosjekter som GoBan, Stavangerprosjektet og VEBB. Han har også skrevet en rekke bøker. Thomas Moser må sies å være en allsidig fyr. I tillegg til å være barnehageforsker, er han også yrkesskilærer innen alpint. Han har vokst opp på gård, og elsker kuer og traktorer. Han har også danset ballett. På fritiden elsker han å kokkelere og snekre.

Navn: Thomas Moser
Stilling: Professor
Fra: Østerrike og Norge

Hva vil være dine primære arbeidsoppgaver ved senteret?
– Jeg håper jeg kan være med å styrke barnehagegruppen og bidra til mer publisering og prosjektakkvisisjon. I tillegg håper jeg at jeg kan bidra til å styrke forskningskompetansen i avdeling Porsgrunn samt representere Læringsmiljøsenteret i Filiorum og Kunnskapssenteret for utdanning, forteller Thomas Moser.

Hvilke forventinger har du?
– Jeg har en forventning om at det vil bli mer fokus på forskning og utvikling innen barnehagefeltet sammen med mine dyktige kollegaer. I tillegg håper jeg at jeg kan bidra til å få ut praksisrelatert og relevant forskning – gjerne i internasjonale tidsskrift. Jeg vil også bruke min kompetanse til å være med å utvikle unge forskere på feltet, sier han.

Ny avdelingsleder i Porsgrunn

I og med at Elin Ødegård har bestemt seg for å gå av med pensjon, har Læringsmiljøsenteret det siste året vært på jakt etter hennes erstatter. 1. oktober starter Solveig Roth opp formelt i stillingen. Hun kommer fra en undervisningsstilling ved institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved UiS. Hun er opprinnelig fra Asker, men har aner fra Rott-øya utenfor Stavanger, og har bodd i Stavangertraktene de siste årene. Nå flytter hun tilbake til Østlandet for å ta fatt på den spennende jobben som avdelingsleder. Hun har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og har tidligere forsket på blant annet sosial og kulturell læring i hjemmet, fritiden og på skolen – og om det har betydning for ungdoms forandring av personlig identitet og tanker om framtiden. Hun har også vært innom barne- og ungdoms-psykiatrisk poliklinikk, noe hun mener har vært nyttig i arbeidet med utdanningsforskning.

Navn: Solveig Iren Roth
Stilling: Avdelingsleder, Porsgrunn
Fra: Asker

Hva vil være dine primære arbeidsoppgaver ved senteret?
– Som avdelingsleder på Læringsmiljøsenterets avdeling i Porsgrunn, ser jeg fram til å bruke min kompetanse i pedagogikk og sosialantropologi i prosjektgenerering. Jeg gleder meg også til å jobbe i team med de andre ansatte i avdelingen og være en støttespiller og medarbeider i alle sider av prosjekter og i den daglige ledelsen av senteret, sier Solveig Iren Roth.

Hvilke forventninger har du?
– Jeg gleder meg til å begynne å jobbe ved Læringsmiljøsenteret fordi min formelle og uformelle kompetanse passer godt med lederjobben ved senteret og prosjektene som pågår her. Jeg vet at det jobber mange dyktige mennesker ved Læringsmiljøsenteret, og det å få innblikk i og kunne delta i prosjektene på et overordnet plan, er noe jeg ser fram til. Jeg synes at det å jobbe med læringsmiljø i et samfunnsmessig perspektiv, er veldig viktig. Det å bidra til et godt læringsmiljø i barnehage og skole er noe jeg ser frem til å jobbe med sammen med mine nye kollegaer, sier hun.

Tre nyansatte i Stavanger
Ved avdeling Stavanger har det startet tre nye personer de siste månedene i tre ulike stillinger. 1. august startet Janine Anne Campbell opp i en postdoktor-stilling, mens Simona Caravita startet som professor rundt samme tidspunkt. I april startet Eli Vibeke Eriksen i sin stipendiatstilling knyttet til forskningsprosjektet Resilient. Hvilke tanker har de om sine stillinger, og om hva de ønsker å utrette?

Er det mulig å identifisere evnerike barn tidlig?

Janine Anne Campbell er opprinnelig fra New Zealand, men har bodd i Chile de siste tjue årene. Hun tok høyere utdanning sent i livet. Det var nemlig først etter at hun fikk barn at hun fant ut at hun hadde et sterkt ønske om å jobbe innen utdanning og med barn og unge. Hun har jobbet i barnehage i New Zealand, og senere som engelsklærer i Chile. De siste fem årene mens familien bodde i Chile, jobbet hun som viserektor ved en skole – samtidig som hun sjonglerte familieliv og studier på fritiden. De siste fem årene har hun studert fulltid, og hun har blant annet mastergrad fra Harvard University og en doktorgrad innen utdanningsvitenskap ved University of Otago i New Zealand. Da hun og mannen bestemte seg for å flytte til Norge i fjor, ønsket hun å se etter en forskerstilling og helst innen utdanningsvitenskap – og slik endte hun opp med en postdoktorstilling ved Læringsmiljøsenteret.

Navn: Janine Anne Campbell
Stilling: Postdoktor
Fra: New Zealand

Hva vil være dine primære arbeidsoppgaver ved senteret?
– Jeg skal primært se på dataene fra Skoleklar-prosjektet, og lærere og foreldres oppfatninger av "giftedness", eller evnerike barn i barnehagen. Jeg skal undersøke om det er noe som kan ses sammen med senere akademiske ferdigheter. Jeg skal også se på om det er noen forskjell når det kommer til kjønn, hvilken måned barnet er født i, mors utdanning og sosioøkonomisk bakgrunn. Jeg er interessert i å undersøke om barnehagelærere og foreldere klarer å identifisere barn med spesielle evner allerede i femårsalderen. I tillegg skal jeg fortsette med min tidligere forskning som handler om longitudinelle forhold mellom kjønn og andre strukturelle faktorer og PISA-resultater.

Hvilke forventninger har du?
– Jeg er veldig glad for at jeg har fått denne fantastiske muligheten til å jobbe her ved senteret og til å lære mer om det norske utdanningssystemet, ulike forskningsområdene og generelt mer om senterets virksomhet. Mine forventninger til stillingen, er at jeg får sjanse til å utvide min kunnskap og mine analytiske ferdigheter samtidig som jeg kan bidra med min kunnskap og profesjonelle erfaringer som jeg har opparbeidet meg de siste årene i Chile og New Zealand. Og så vil jeg selvsagt lære språket, forteller Campbell.

– Sosial status kan være en viktig faktor

Simona Caravita er fra Milano i Italia. Hun har forsket på mobbing og elevrelasjoner i over 20 år. Hun har blant annet undersøkt hvilken rolle sosial status og empati kan ha i en mobbesak. Hun kommer fra en stilling ved Catholic University of the Sacred Heart i Brescia og Milano. Caravita er spesielt interessert i mobbing når det kommer til etnisitet og i minoritetsgrupper, også når moralske normer er involvert. Hun ønsker å undersøke rollen moralske dimensjoner kan ha når det kommer til mobbing.

Navn: Simona Carla Silvia Caravita
Stilling: Professor
Fra: Italia

Hva vil være dine primære arbeidsoppgaver ved senteret?
– Mine arbeidsoppgaver kommer til å være tett knyttet til senterets virksomhet, og jeg kommer til å kombinere både undervisning og forskning. I tillegg vil jeg bli involvert i allerede eksisterende prosjekt som har fokus på læringsmiljø, og jeg kommer til å jobbe med å utvikle nye forskningsprosjekt med mål om å forbedre læringsmiljø med et spesielt fokus på mobbing. Utenom å undervise, skal jeg i nærmeste framtid dedikere en del av min tid til å fortsette å lede et stort forskningsprosjekt som handler om hvordan en kan håndtere den etniske mobbingen som foregår i Italia. Dette prosjektet er finansiert av det italienske departementet for forskning og utdanning. Jeg kommer også til å bidra i senterets arbeid med sosial inkludering med mål om å utvikle et framtidig forskningsprosjekt om diskriminerende mobbing som er rettet mot personer på grunn av deres kjønn, religion, alder og så videre – og deres ekskludering innad i spesifikke etniske grupper, sier hun.

Hvilke forventninger har du?
– Jeg har hatt store forventninger til denne stillingen og til det å begynne å jobbe ved Læringsmiljøsenteret. Senteret er godt kjent internasjonalt – spesielt når det kommer til mobbeforskning. Det Erling Roland startet i sin tid har ført med seg at mange har fått øynene opp for senteret – og følger med på forskningen som kommer derfra. Jeg håper jeg kan være med å tilføre senteret ny evidensbasert forskning – spesielt knyttet til relasjonsbygging, mobbeforskning på og om minoriteter med sikte på å utvikle antimobbeintervensjoner, sier Caravita.

– Vil fremme bedre læringsmiljø

Eli Vibeke Eriksen startet som stipendiat ved Læringsmiljøsenteret i april – midt i koronapandemien. Hun er opprinnelig fra Lakselv, men har flyttet til Stavanger for å ta doktorgrad i utdanningsvitenskap knyttet til forskningsprosjektet Resilient. Hun har en mastergrad i pedagogikk ved UiT - Norges arktiske universitet. Det var på mastergradsutdanningen at hun først utviklet en sterk interesse for å arbeide med nye problemstillinger knyttet til læring og utvikling.

Navn: Eli Vibeke Eriksen
Fra: Lakselv
Stilling: Stipendiat

Hva vil være dine primære arbeidsoppgaver ved senteret?
– Mine primære arbeidsoppgaver ved Læringsmiljøsenteret er å forske på barn og unges sosiale og emosjonelle kompetanser. Her blir det lagt spesielt vekt på deres emosjonelle velvære og engasjement (atferdsmessig- og emosjonelt) i skolearbeidet.

Hvilke forventinger har du?
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal plassere meg i forhold til begrepet "forventninger", men det å gjøre barn og unge mere robuste i forhold til livets små og store utfordringer er, etter min mening, viktige satsingsområder innen forskning, skole- og utdanningssektoren. Mine forhåpninger er derfor at arbeidet mitt kan utgjøre positive og dyptgripende forskjeller hos elevene, både når det gjelder å fremme bedre læringsmiljø og elever som opplever større grad av mestring, motivasjon og faglig ytelse. I et fremtidsrettet blikk kan dette redusere intensjonene om frafall og forbedre barn og unges helse og velvære.
 

Tekst: Ina Midttveit/Maria Gilje Strand
Foto: Jeanette Larsen/Hege Mathisen